Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Med den muligheten det ligger i å digitalisere opplæring, så tenker jeg at det burde være mulig å opprette en form for databank hvor de som er aller flinkest til å lære bort, lager opplæringsmateriale. Dette materialet kan elevene få tilgang til (både på skolen og hjemmefra), og så kan læreren brukes til å gi individuell hjelp til hver enkelt elev.
Jeg kan ikke forstå hvorfor hver enkelt lærer skal lage sitt digitale opplegg. Det burde da vært bedre å ha mange forskjellige opplegg tilgjengelig, slik at opplegget kan tilpasses forskjellige måter å lære på?
Vi kan heldigvis enn så lenge bestemme selv hvordan vi underviser i klasserommet. Den dagen det blir borte så slutter jeg.
Når det er sagt så finnes det jo et hav av opplegg tilgjengelig på for eksempel Youtube som kan brukes i matte som er et av mine fa. Jeg gjør ofte, enten til de som er veldig gode eller de som henger etter eller sliter.
Jeg syns det er svært uheldig om hver enkelt lærer skal kunne bestemme hvordan man underviser i klasserommet. Burde man ikke også innenfor skoleverket være opptatt av hva som er den mest effektive måten å undervise på? Hva som gir best resultat, ikke hvilken metode man selv mener er best? I de fleste andre yrker er det å være fleksibel og å kunne ta til seg ny og oppdatert kunnskap, et krav for å kunne fortsette i jobben.
Korriger meg gjerne om jeg tar feil, men jeg har forstått det slik at det å skulle ha standard klasseromsundervisning med ca 30 elever med til dels stor forskjell i både evner og motivasjon, er svært utfordrende. Man kan ikke legge nivået for høyt, for da faller mange av. Og legger man nivået for lavt, så faller andre deler av elevgrupperingen av.
Med digitale verktøy som standard, så kunne man tilpasset undervisningen bedre, og heller hatt mer tid til å hjelpe hver enkelt elev.
At det finnes massevis av digitale opplegg betyr ikke at det er enkelt for en demotivert elev å finne dette, og det betyr heller ikke at kvaliteten alltid er tilstrekkelig. Det er kjempeflott at du har lett fram undervisningsmateriale som er tilpasset den enkelte elevs behov, men jeg syns det er merkelig at ikke dette er noe skoleverket i mye større grad utnytter.
Jeg har mange ganger både laget egne digitale instruksjonsvideoer og også brukt andres. Felles for begge typer, er at elevene følger ekstremt mye dårligere med og får med seg utrolig mye mindre enn når jeg underviser dem direkte i klasserommet. Ikke undervurder det menneskelige møtet! Ikke undervurder hva spørsmål fra elevene underveis i gjennomgangen har å si for å avdekke feiloppfatninger hos mange av de som sitter der.
Digital undervisning kan aldri erstatte direkte undervisning, men den kan være til hjelp når man ikke har nok mennesker til å gi alle undervisning på eget nivå.
Det er de menneskelige møtene at den store utviklingen skjer.
Dette er et kroneksempel på en kommentar som får meg til å ville slutte som lærer og aldri, aldri, aldri gå inn i et klasserom igjen, slik at jeg bare kan trekke på skuldrene av slike skråsikre, uvitende kommentarer.
Lærere ER fleksible og vi TAR faktisk til oss ny kunnskap, vi ER opptatt av å utvikle oss. Og FORDI vi er opptatt av hva som er den beste måten å undervise på, aksepterer vi ikke noe annet enn at hver enkelt lærer kan velge selv det som passer for SIN klasse og seg selv.
Jeg vil også bare få si at det er ingen forskning som entydig viser at digitale verktøy gir best læringsutbytte, så det hadde vært veldig spennende å vite hvilken kunnskap du baserer påstandene dine på, Lille Meg.
Jeg skjønner ikke helt hvorfor dere blir så sinte over det. Jeg synes det er kjempebra at klasserommene åpnes mer opp. Det er mer jobbing trinnvis, tolærersystem, teamarbeid nå og mer fokus på utvikling enn før da vi gikk på skolen. Den helt autonome læreren som eier klassen er jo heldigvis ikke målet lenger. Vi jobbet mye med det samme i Nav og vi gjør det nå der jeg jobber med miljøterapauter. Ny forskning kommer og vi må hele tiden utvikle oss og kanskje endre oss. Dette betyr jo ikke at alle må bli like på noe vis.
Det er ingenting av det du skriver som opprører meg, for det er sånn er å jobbe i skolen. Men den dagen noen skal fortelle meg hva slags metode jeg skal bruke for å lære det bort så forsvinner jeg fra skolen.
Hvis noen tror at man kan gå inn i ulike klasser å gjøre akkurat det samme med samme resultat, så har man virkelig ikke forstått noe av hva det vil si å undervise.
Med all respekt, Lille Meg, her aner du ikke hva du snakker om. Hva som er den mest effektive måten å undervise på? For hvem, spør jeg. Og i hvilken kontekst?
Det finnes ingen entydige svar på hva som er «effektiv undervisning». Rett og slett fordi læring er en særdeles kompleks prosess, som er høyst individuell. Å finne bevis for hvordan én enkelt faktor - som undervisningsmetode - påvirker læringsutbytte, er nærmest umulig. (Og joda, hvis du googler, så finner du Hatties effektstudier, som fikk stor påvirkning på norsk skole da den kom, men som er svært omdiskutert i dag.) Det er blant annet derfor lærerplanen ikke sier noe om metode, bare mål for opplæringen.
Selv om det er umulig å gi et one size fits all-svar på hva som er effektiv undervisning (det lugger litt bare å skrive «effektiv undervisning», i grunnen, men jeg forutsetter at du snakker om kvalitativt god undervisning), så vet vi ganske mye om hvilke forutsetninger som fremmer læring. Motivasjon, for eksempel, er en viktig faktor. Å få tilbakemeldinger på det man har gjort og hva man bør gjøre videre, er en annen. At elevene deltar aktivt i egne læringsprosesser og at undervisningen er variert, er også viktige nøkler. Og selvsagt at elevene er en del av et trygt sosialt samspill.
Alle lærere kan dette. Det er en del av nøkkelkompetansen. (Og med «alle» inkluderer jeg ikke de unntakene som aldri skulle vært i et klasserom. I et yrke som teller så mange individer, vil de alltid finnes, dessverre.) Når det kommer ny og oppdatert kunnskap om hva som fremmer læring, så kan du banne på at alle lærere blir oppdatert på det. Det er en del av den felles profesjonsutviklingen som foregår på alle skoler. (Det er blant annet sånne ting de utskjelte planleggingsdagene brukes til, for eksempel).
Det med variasjon er et artig poeng, forresten. Det i seg selv antyder jo at det er en fordel at undervisningen er ulik avhengig av kontekst. Lærere i Norge har det som kalles metodefrihet. Det handler om at på et relevant styringsnivå - det kan være i hvert klasserom, på skolenivå eller i en kommune - så skal det tas pedagogiske beslutninger om hva slags undervisningsmetode som passer best for våre elever, i vårt fag, på vår skole, i vårt lokalmiljø, akkurat nå. Det passer også som hånd i hanske med at alle elever i Norge har rett til tilpasset opplæring, (nei, ikke individuelt, det er en vanlig misforståelse, men på gruppenivå). Det handler nemlig om å tilrettelegge med varierte vurderingsformer, læringsressurser, læringsarenaer og læringsaktiviteter slik at alle får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Så digitale undervisningsmetoder, som du nevner som eksempel, er vel og bra, der hvor det passer. Men ikke for alle, alltid. Dog er jeg enig med deg i én ting, og det er at det er masse mer potensiale å hente i bruk av digitale verktøy i undervisning og læring, og jeg er sikker på at vi vil kunne hente ut mye mer differensiering både i nivå og læringsstil her i fremtiden.
Så uheldig at hver enkelt lærer bestemmer hvordan hen planlegger og utfører sin undervisning? På ingen måte. Det ville tvert i mot vært svært uheldig dersom undervisningen ble standardisert langt unna de elevene den skal treffe. Det er jo nettopp dette som er spesialkompetansen til lærerne! Å finne de riktige undervisningsmetodene til mine elever og mitt fag her og nå, som bidrar til motivasjon, aktivitet, variasjon, gode tilbakemeldinger og et trygg og godt sosialt samspill. Og det er derfor vi ikke kan hanke folk inn fra gata og slenge dem inn i klasserommene. Det er et fag, goddammit! En stolt profesjon med lange tradisjoner, som blir mer og mer kunnskapsbasert hele tiden.
Det er ikke det at det kommer ny forskning og at jeg må utvikle meg som gjør meg sint, for det er noe av det jeg virkelig elsker med jobben min. Det som gjør meg sint er den ufattelig nedlatende holdningen Lille meg utviser.
Det er nettopp det som er så viktig å forstå. Jeg har hvert år minst to klasser på samme nivå samtidig, og jeg har aldri samme undervisning i begge klassene selv om vi har om samme tema (det hadde spart meg for enormt mye tid om jeg bare ga lang f i at det ikke funker). Når jeg planlegger undervisningen min, tenker jeg gjennom så utrolig mange faktorer, og særlig hva som fungerer for hvilke elever og hva som ikke gjør det, jeg slår opp i forskningslitteratur hver eneste dag, jeg diskuterer med kolleger hver eneste dag, jeg evaluerer meg selv og det jeg gjør hver eneste dag. Jeg leser ny forskning, kjøper faglitteratur for egne penger (selv om jeg kunne fått det på jobben, men fordi jeg lærer mer når jeg kan notere i margen, vil jeg eie det selv), jeg går frivillig på kurs selv om det gir meg mindre tid til alle de andre tingene jeg må gjøre. Og da blir jeg rett og slett utrolig lei meg og sint når noen får seg til å skrive dette:
For det er en så voldsom nedvurdering av det jeg driver med. Jeg sleit litt med å forklare hva slags holdninger, kommentarer og diskusjoner om yrket mitt som gjør meg lei, oppgitt og umotivert, men denne kommentaren er virkelig et prakteksemplar. Jeg orker det bare ikke.
Og PS: Digitale verktøy er standarden i norske skoler i dag. Det er påtvunget blant annet av læreplanen.
Heller ikke kirurgen som opererte bort kreften på nesa mi kunne bruke den eksakt samme metoden på oss fire som var der til operasjon den dagen. Selv om målet var det samme.
Vi er ikke roboter, og det er i svært få yrker man kan gjøre eksakt det samme hver gang i alle situasjoner.
Nei. Det mener jeg ikke heller. Det er jo dette jeg mener med at det er strukturelle problemer i norsk skole. Og problemer som ligger over hver enkelt skole.
Jeg burde ha uttrykt meg tydeligere: Jeg mente ikke at elevene skulle ha hver sin ipad (Selv om det også kan ha sine fordeler). Et konkret eksempel er muligheten for elever som er syke å streame av undervisningen. Så vidt jeg vet er det i dag ingen standardisert måte å gjøre dette på slik at feks lærere er skjermet mot opptak. (Helse Norge har jo også samme utfordring mtp AMK - der har de enda problemer med å sende data fra ambulansene over til sykehusene.)
Det er mange fallgruver knyttet til streaming av undervisning, blant annet personvern og taushetsplikt. Barn blir nok overvåket som det er om de ikke skal overvåkes direkte på skolen også, noe de ville vært om undervisningen ble streamet.
Korriger meg om jeg tar feil, men var det ikke mange elever som også falt av undervisningen under pandemien da det var hjemmeskole? Og det kom frem i ettertid at undervisningen er best fysisk?
Wow! Snakker om å stikke hånden ned i et vepsebol.
Jeg skrev at jeg ikke kan forstå hvorfor hver enkelt lærer må lage sitt eget digitale opplegg, og at jeg mente det burde være bedre å ha mange forskjellige digitale opplegg tilgjengelig, slik at oppleggene da kan tilpasses forskjellige måter å lære på. Kommentaren fra Anne C var ikke diskusjon rundt hvorfor det var bedre at hver enkelt lærer lagde sitt eget digitalt opplegg, eller hvorfor det var vanskelig eller umulig å tilpasse digitale opplegg, eller hvorfor digitale løsninger var helt håpløse. Nei, kommentaren hennes var "Vi kan heldigvis enn så lenge bestemme selv hvordan vi underviser i klasserommet. Den dagen det blir borte så slutter jeg."
Dette syns jeg er en lite fleksibel holdning som for eksempel ikke åpner opp for å ta til seg nyere forskning. Jeg aner ikke hvor fleksibel Anne C er når hun jobber som lærer, eller hvor flink og dyktig hun er. Selvsagt gjør jeg ikke det. Det kan være Anne C mente det annerledes, og om hun for eksempel hadde beskrevet det slik Zulu gjorde, så ville min kommentar også vært annerledes. Men det gjorde altså Anne C ikke. Det hun skrev kunne like gjerne tolkes som at "Hvis ikke jeg får gjøre det som jeg vil, så slutter jeg". Å si at når man ikke kan bestemme undervisningsopplegget helt selv, så vil man slutte som lærer, det er ikke å være fleksibel.
Å mene dette syns tydeligvis Input er ekstremt nedlatende. Faktisk så nedlatende, at den typen kommentarer gjør at hun har lyst til å ville slutte som lærer. Men heller ikke Input har kommet med gode kommentarer rundt hvorfor det er feil med digital undervisning. Eller hvorfor kommentaren er så nedlatende.
Noen lærere er fleksible og tar til seg ny kunnskap, men slett ikke alle. Og faktum består fremdeles. Det er veldig vanskelig å håndtere en klasse med 30 elever hvor elevene har veldig forskjellig utgangspunkt. Jeg sliter faktisk med å forstå hvordan i alle dager man klarer å lage et undervisningsopplegg som er rettet mot 30 til dels svært forskjellige elever, som klarer å ivareta hver enkelt elevs behov for opplæring. Annet enn om man på et eller annet vis kan dele opp undervisningen og derigjennom tilpasse den til hver enkelt. Det kan for eksempel gjøres gjennom å ha tilgang til digitalt undervisningsopplegg.
Jeg så at oslo78 skrev at man ikke måtte undervurdere det menneskelige møtet. Men det er jo hele poenget mitt! Vi må ha mer av de menneskelige møtene. Det å bedrive en-til-tretti-møter fungerer bare for noen ganske få, og slett ikke for alle! Det vil alltid være de samme elevene som spør i timen, og som rekker opp hånden og svarer på spørsmål. Hva med de som ikke rekker opp hånden? De som ikke svarer? De som ikke får med seg undervisningen? De som er stille og ikke sier noe? Min erfaring er at disse ikke blir sett i det hele tatt, og at disse i mange tilfeller får en mye dårligere undervisning enn de både burde og kunne få.
Det er et - for meg overraskende stort - marked innen privatlærere for elever i både ungdomsskole og videregående skole. Hvis det virkelig var slik at alle lærere jobbet på samme måte som Input beskriver at hun gjør (spesialtilpasset undervisningsopplegg til hver enkelt klasse, som tar med seg at elevgrunnlaget er forskjellig og som dermed tilpasser opplegget til elev og klasse), så burde det vel ikke være et slikt behov?
Nå skjønner jeg ikke hva du mener. Hvis det strukturelle problemet du sikter til er at det er lærermangel, så er jo det noe av hovedpoenget i denne tråden.
Å streame undervisning i grunnopplæringen, vil være helt meningsløst og på ingen måte forsvare investeringene som må gjøres for å rigge alle klasserom. I løpet av en undervisningsøkt løper typisk hele gruppa rundt i skolegården et kvarter for å ta bilder eller måle opp noe, fire stykker sitter ved et bord og spiller spill, en gruppe er på gangen og øver på fremlegget sitt og to stykker sitter på et grupperom og leser høyt for hverandre. Ikke veldig velegnet for streaming. :hehehe:
Og var det noe vi lærte av pandemien, så var det at seksåringer, niåringer, femtenåringer som sitter hjemme alene og ser på læreren sin forelese om et eller annet, det er det ikke mye læring i. For noen få, kanskje, i enkelttilfeller, ja, men som standardisert løsning hver gang elever er borte fra skolen, absolutt ikke.
(Men dette er en ganske kul løsning, der hvor det egner seg.)
Ja, er det ikke akkurat det jeg sier? Det er mange ting som burde jobbes med på et mer struktruelt plan - eksempelvis det med mulighet til streaming. (Personvernet er ikke så relevant for streaming. Det er lagring som er hovedproblemet med tanke på personvern. Streaming er bare en datastrøm som ikke lagres. Problemet er mer på det å lage sikre løsninger slik at man vet hvem som logger seg inn)
I grunnskolen eller vgs finnes det jo ikke noen felles digitale løsninger per i dag ... Dette var vel en av utfordringene? Det er jo heller ingen (som jeg har sett i alle fall) som mener at undervisningen skal være heldigital.
Vi kan ikke bestemme hva vi skal undervise, men på hvilken måte vi skal gjøre det. Og jeg står for det jeg skrev over, den dagen noen bestemmer på hvilken måte jeg skal fremføre budskapet mitt på så har jeg ikke noe mer å gjøre i skolen. Jeg er den læreren jeg er fordi jeg kan bestemme selv hvordan jeg legger opp timene mine.
Det er heller ikke mulig i mine øyne å gjøre en god jobb som lærer dersom man ikke er fleksible. Man kan planlegge så mye man vil, men det er ikke før du setter foten inn i klasserommet at man vet hva som vil fungere den timen. Man kan komme fra en klasse med et dødsbra opplegg og time, og så går det i dass i den andre klassen selv om man tilsynelatende gjør det samme.
Og personvern er relevant for strømming jo. Først og fremst, hva hindrer elever i å filme strømmen? Det er dessuten stor forskjell på å være en del av det som skjer i klasserommet og å observere det utenfra.
Jeg hadde også sluttet dersom jeg ikke fikk metodefrihet. Og jeg hadde sluttet om all undervisning skulle strømmes. Det betyr ikke at jeg er redd for å bli observert, mitt klasserom er "offentlig".
Dette er det fullt mulig å tilrettefor. Det er også mulig å ha devicer som vanskeliggjør dette med å filme fra mobil (men det er som i RL - det kan ikke hindres helt)
Det er fullt mulig å ha digitale løsninger som gir to-veis dialog (eller en-veis hvis det er aktuelt)
Det jeg sier er at det er utfordrende at det ikke finnes felles, gjennomgåtte, omforente digitale løsninger for skole. De tingene du diskuterer er jo hvordan en eventuelt, spesifikk løsning for streaming burde være. (Digitale løsninger er langt mer enn streaming. Et annet eksempel er at det ikke virker som om det er tekniske muligheter til å samtykkeløsninger i de administrative verktøyene. Dette er jo noe som man har jobbet mye med innenfor helse, og som burde være gjenbrukbart)
Hvem i denne diskusjonen er det som sier at "all undervisning skulle strømmes"?
Det er vel efterhvert ganske mange (og sprikende) diskusjoner i denne tråden :) Ja, du har helt rett i at jeg mener at lærermangel er et strukturelt problem fordi (påstand) rammebetingelsene er for dårlige. (I parantes bemerket bare gjentar jeg at jeg ikke tror streiken blir å lage noen endring)
min datter (alvorlig, kronisk syk, vgs) ble nektet å bruke denne. Den har fått pris med tanke på personvern (ingen lagring, det er mulig å se når enheten er i bruk, den kan stenges fra "opptakssiden"). Skolen hadde null teknisk kompetanse til å vurdere løsningen og fortsatte å prate om at filmer kunne bli lagt ut på nett. Nei, uten lagringsenhet er det ikke noe å legge ut :gal: PPT kunne ikke tilby den da vi måtte ha kjøpt den inn privat og spesialundervisning må være kostnadsfritt. Jeg skjønner at skolen ikke ville ha hjelpemidler som ikke er klarert. Det er en enorm jobb hvis hver enkelt skole skal risikovurdere it løsninger (hvilken kompetanse har de til å gjøre det?). Og det er jo derfor jeg sier at dette er en systemfeil.
Tenk om alle lærere har Inputs holdning!
Flere hundre tusen av sitt yrke ønsker da å gjøre jobben sin som de mener er best, og vil slutte dersom de ikke får lov til det.
Vi må stikke fingeren i jorden å se hva er rammevilkårene i skolen, som ellers i offentlig sektor, og begynne å finne løsninger som muliggjør en best mulig tjeneste innenfor de rammevilkårene.
I helsetjenesten, som er det jeg kjenner har vi også veldig mange sårbare tjenestemottakere som trenger individuell tilpasning, men det aller viktigste vi gjør nå er å strømlinjeforme alle tjenester slik at de aller fleste kan passe inn der. Slik frigjør vi ressurser til de som har mer krevende behov.
Vi digitaliserer overalt, og f. Eks digitale konsultasjoner glir bedre og bedre jo mer øvelse behandler og pasient får.
Alle mulige tiltak iverksettes for å standarisere og å optimalisere alt vi gjør, og den omstillingen må vi taktil det beste for alle.
Jeg er helt enig i at offentlige tjenester har alt for dårlige overføringer, og den diskusjonen er antakeligvis den aller viktigste å ta nå, men mens vi venter på den må vi alle gjøre det beste ut av det vi har nå. Og det tror jeg ikke er å motarbeide standardisering, digitalisering og alt som kan gjøre hverdagen for både tjenesteyter og mottaker bedre.
Jeg tror nok de aller fleste lærere ville satt seg på bakbeina ved standardisering og digitalisering som strømlinjeformes. Det å tilpasse undervisning, aktiviteter, samtaler, diskusjoner, møter med elever, samarbeidsformer, analog eller digital arbeidsmåte og mye annet til den enkelte elev og den enkelte gruppe, er nettopp det som gjør at man faktisk går hjem fra jobb og opplever at man har gjort jobben sin, bidratt til utvikling av elevene og betydd noe for de barna man er så glad i.
Har akkurat vært i kontakt med helsevesenet i temmelig stor grad denne uka, og ingenting har tydet på strømlinjeforming og systemer som snakker sammen der i hvert fall. Fastlegen sier en ting, mottaket på sykehuset noe annet, nevrologen på avdelingen enda noe nytt og sykepleieren enda noe annet. Ikke har de gitt tilbakemeldinger når de skal, ingenting har gått av seg selv. Jeg venter fremdeles på tilbakemelding som de lovte å komme med på tirsdag - om en operasjon som er tidskritisk hvis den skal gjennomføres.
Når jeg likevel har kommet gjennom uka, er det takket være den menneskelige siden til fastlegen - og det var fordi han kjenner meg, vet hvs som er viktig for meg og følger opp også utenfor sin arbeidstid. Takk og lov at han ikke insisterer på elektroniske møter.
Jeg elsker jobben min. Jeg kommer aldri til å slutte, elevene mine gir meg så mye energi. Men akkurat som fastleger sier fra at oppgavene nå har blitt så mange at de jobber altfor mange timer, må lærere også få lov å si fra om det samme. Uten at det kalles sutring. Jeg elsker jobben min, men barna mine elsker ikke at jeg er lærer. Tiden strekker ikke til å være den mammaen de fortjener fordi det blir for mange timer på jobb. Blant annet fordi jeg de siste årene har jobbet med minst en kollega som ikke er lærer og dermed må bruke veldig mye tid på veiledning, skriving av rapporter og opplæringsplaner og annet som en uten utdanning og erfaring ikke får til. Jeg ønsker meg kvalifiserte kollegaer og tilsvarende lønnsøkning som andre i kommunen.
Også ønsker jeg mer enn noe annet at det blir slutt på streiken i morgen.
Elektroniske møter med fastlegen fungerte jo helt ypperlig da jeg nesten døde av leukemi for et år siden, må si det. :snill:
Etter å ha jobbet noen år og møtt mange hundre lærerkolleger i ulike sammenhenger er jeg 100% overbevist om at de som IKKE deler min holdning er et bittelite mindretall.
Om det var uklart så var mitt budskap at vi jobber med det. Vi er langt fra i mål, men så klart må det innarbeides over tid.
Budskapet fra våre myndigheter er i alle fall at endringsvillighet er påkrevd både for yter og mottaker.
Det er (dessverre) faktisk ikke nok penger nå til at tjenestene kan være optimal og på et slikt nivå at enhver tjenesteyter kan bestemme opplegget selv.
Der er en utrolig lei hendelse du har vært ute for, Input. Virkelig.
Men for en kreftpasient i bygdenorge er det veldig ofte på plussiden å kunne ta kreftkontrollen sin digitalt foran å bruke 2 døgn på reise tur-retur og kontroll.
Bedre samarbeid med for eksempel BUP og PPT står øverst på ønskelista mi - så det er masse som kan bli bedre i skolevesenet på systemnivå. Men i klasserommet - der er det om å gjøre å utnytte akkurat de menneskene og akkurat de situasjonene som oppstår og kan og må aldri strømlinjeformes.
Tenk om barnehageansatte fikk en oppskrift på «slik skal du trøste». Ett minutt kosing, to minutter fang, fire beroligende setninger. Nei, nei, nei. I møtet mellom mennesker må vi være menneskelige.
Det har jeg ingen problemer med å tro på, men helt ærlig foretrekker jeg at noen må unødvendig reise i to døgn enn at noen andre skal dø. Men det har ingenting med lærerstreik å gjøre.
Vi kan ikke digitalisere vekk læreren i klasserommet. Sånn er det bare.
Jeg skal ikke ta denne helsediskusjonen videre i denne tråden, men det er åpenbart at du ikke skjønner hva jeg prøvde å si.
Vi burde helt klart ikke digitalisere vekk lærere i klasserom, men standarisere og strømlinjeforme alt som er mulig for å frigjøre ressurser til de man ikke kan ivareta på de førstnevnte måtene.
Strømming av undervisning vil uansett i liten grad fange opp det som skjer i et klasserom. I mine fag er det mer veiledning enn undervisning, men jeg har periodeplaner med detaljerte beskrivelser om hva som gjennomgås og som er forventet utbytte. De sterkeste elevene følger dette også hvis de er syke eller borte av andre grunner.
Elever som av ulike grunner er lite motiverte, henger lite med på slike løsninger.
Lærere har i stor grad tilgang på gode, digitale opplegg - og de samarbeider og deler fag og tema og emner. Læreplaner endrer seg og det er mye nytt å sette seg inn i, og det er en dreining mot mer individuell oppfølging rundt underveisvurdering i stedet for de mer konkret, målbare prøvene. Det er mange elever, og mange fag og mange lærere. Det jobbes mot å få til et godt profesjonsfaglig fellesskap, der man kan dele nettopp gode opplegg, metoder, erfaringer og utvikle seg. Det er krevende å få tid til dette (i en hvilken som helst jobb, egentlig), men min oppfattelse er at mange skoleledere prøver å få til dette, og at lærere også gjør det på eget initiativ. At lærere skal gjøre alt likt, i alle klasserom er helt utopisk, men at det fins gode verktøy og metoder man kan velge mellom, er naturligvis viktig.
Hybrid undervisning der noen deltar digitalt kan fungere greit nok det, i alle fall bedre enn ingen undervisning hvis noen ikke er/kan være på skolen - men det blir ikke helt det samme som å fysisk være tilstede.
Jeg har aldri opplevd at hybridundervisning fungerer, men det kan ha med digitale løsninger å gjøre også. Det er vanskelig å nå frem til de som er via skjerm, og for meg er dynamikken og diskusjonen det viktigste. Da blir de som ikke er fysisk tilstede litt "glemt" og det blir selvsagt lite motiverende å sitte der også. Det blir ikke god undervisning, hvertfall.
Mange av de tingene vi diskuterer nå har jo vi lærere testet ut og feilet på under pandemien. Det er ulik didaktikk og pedagogikk som kreves i de ulike settingene og i tillegg til at det gir betydelig merarbeid, blir altså utfallet så som så.
Det forstår jeg veldig godt. Hybridløsninger fungerer dårlig hos oss på jobb også. Enten må alle delta via teams, eller så må alle være på samme møterom. Og når voksne sliter med dette, så forstår jeg godt at det ikke fungerer optimalt for ungdommer heller.
Synkron hybridundervisning er krevende, som det nevnes over her, men jeg tror skolen kan strekke seg lenger enn i dag når det gjelder elever som av ulike årsaker ikke kan følge undervisning på skolen i kortere eller lengre perioder. Da tenker jeg f.eks. på hvilket læringsmateriell som er gjort tilgjengelig på læringsplatformene, hvor gode planene som ligger der er, hvor godt jobbes det med læringsdesign og flipped classrom osv. Særlig vil dette fungere godt i høyere skoletrinn, jeg ser jo at det er forskjell på en tredjeklassing i barneskolen og en førsteklassing i vgs.
Jeg tenker også at det kan være fornuftig å se på hvordan lærerne bruker arbeidstid i teamene sine. Kan man være tilgjengelig for teams-oppfølging for elever som er hjemme på et annet tidspunkt enn man er i klasserommet? Kan dette rulleres mellom lærerne i et team? Osv. Jeg tror ikke digital undervisning er like bra som å være på skolen, av flere grunner, men dumt å la det beste bli det godes fiende.
Jeg er heller ikke helt med på det som sies om at læreren (i entall) har metodefrihet. Teamene kan ha det, ja, men enkeltlærere? Hm, skummel praksis, kort vei til privatpraktiserende lærere.
Metodefrihet i mitt klasserom er ikke det som at jeg er en privatpraktiserende lærer. Vi kjører samme tema, har samme typer vurderinger og samarbeider om det. Men jeg og de to andre lærerene jeg har samme fag med får trinnet mitt gjør ikke ting likt inne i klasserommet. Det er ikke praktisk mulig all den tid vi er tre HELT forskjellige personer.
Nå skumleste jeg bare den siste siden her, men HIM, klart det har GDPR-utfordringer å steame i et klasserom? Hva om lille Trine gråter, Per og Pål sloss, læreren må ta en ekstra lyttekrok fordi det har vært krangling på fotballbanen. Jeg har jobbet i 7 år på barneskole, og etter nesten hvert eneste friminutt var det ting å ta tak i i elevgruppen. Dette var også noe vi diskuterte når det det var snakk om å ha foresatte som satte lenge i klasserommet/arealet ved oppstart etter ferien, og også under tilvenning i barnehagen. Hvordan ivaretar vi personvernet til barn som utagerer på noe vis.
For øvrig skjønner jeg jo at du snakker om elever som er langvarige syke, ikke de som er borte i tre dager pga feber.
Og :sukk: over at forhandlingene i dag ikke førte frem. Når skal streiken ta slutt?
Det er selvsagt etiske utfordringer med strømming også, feks at man har sikker autentisering på hvem som kan være til stede digitalt, men dette er noe annet enn GDPR. At Bente kan se på at Pål gråter skjer om hun er der fysisk eller digitalt. Det som er problematisk er mer at relasjonene endres fordi opplevelsen blir anderledes fysisk og digitalt.
Om foresatte/søsken ser det, eller det blir filmet. Som sagt diskuteres dette ved fysisk tilstedeværelse av andre enn de som "skal" være der også.
Ja, snakket dere ikke også om lagring?
Det er virkelig noe veldig annet å se at Pål gråter når man er tilstede i det samme rommet selv og å se det filmet fra en vinkel som er optimalisert for å få med seg det som skjer og der læreren har mikrofon.
Ja, dette med andre muligheter for opptak og andre som ser på gir mulighet for innsyn for utenforstående. Men det har lite med gdpr å gjøre.
Denne skjønte jeg ikke?
Noe av problemet er jo at SYSTEMET ikke virker. BUP virker ikke. PPT virker eller ikke virker, det er litt hipp som happ. Fastlegene drukner. Psykisk helse i kommunen for barn og ungdom finnes noen steder, andre steder ikke. Helsesykepleiere løper beina av seg.
Det er som de sier - laget rundt barnet er der jo ikke. Det skal være ille før man får innpass på BUP. Og de har ikke tid til å behandle i dybden, så de sender barnet tilbake til kommunen, der det ikke finnes noen.
Og skolen får mye mer ansvar enn de burde hatt. Og det er varierende hvor vellykket det er. Noen ganger er man heldig og det er rett person på rett sted, andre ganger så går det rett sør. Ledelse har nok mye å si der.
Det er veldig mange fine tanker, ord og handlingsplaner, men når systemet ikke greier å følge opp alle disse planene, tankene og fine ordene, så fungerer det jo ikke.
Også ender det med at man sitter på hver sin tue og roper.
Også ser jeg rødt av slike "foreldre må oppdra ungene og stiller for mange krav" innlegg, men jeg skjønner at det er skrevet i frustrasjon fra de som skriver de. Men med vår bakgrunn, gjør det at jeg også tenker at selv om noen i skolen FØLER at det er uoppdragne barn og storkrevende foreldre, så trenger det absolutt ikke være realiteten.
Men jeg ser med mine øyne og mine erfaringer, de som skriver innleggene med sine. Men det blir en veldig polarisert debatt, og jeg føler mye sauses sammen.
Saken er høyere lønn, men så dras det inn masse annet, som egentlig bare er støy. For høyere lønn kommer jo ikke til å løse noen av problemene med altfor lite personer, for lite ressurser og manglende team rundt ungen.
Så det blir bare støy. For de fleste er enige i at lærere har altfor mye ansvar. Men det finnes pokker meg ikke noen til å ta over den delen heller?
Og det er jo DET som må løses. For om de får lønnsøkning, så løser det jo ingen av de andre problemene som blir dratt frem som argument.
Høyere lønn kan jo faktisk bidra til at de som er flinke ikke stikker og at de som kan bli flinke faktisk kommer. Når folk sier at lønn er en faktor i regnskapet, må man jo tro dem på det?
Jeg er fornøyd med lønna mi, men jeg er lektor med tillegg. Jeg synes det er sjokkerende hva en adjunkt tjener og selv hadde jeg aldri blitt værende i yrket med adjunktlønn. En adjunkt med maks ansiennitet tjener betraktelig mindre enn meg, selv om vi gjør samme jobb.
Kanskje det burde vurderes en ny modell i skolene. Spesped team med ulike fagområder som kan avlaste lærerne. Er kanskje vanskelig i mindre bygder, men på større skoler kunne det har vært avlastende.
Vi har motsatt erfaring av Serafin. BUP fungerer godt, PPT er noe lunde, skolen har ikke fungert så godt, men helsesøster har aldri vært inne i bilde. Vet ikke om hun vet at mine barn har store hjelpe behov og diagnoser engang. Ene barnet har kordinator men den har vi heller aldri møtt.
Men det jeg prøvde å si er at jeg tror alt snakket om alt annet gjør at det blir en saus. Og selvsagt er det ikke lærerene sitt ansvar.
Men tror at når det blir dratt inn så mye forskjellig, så drukner budskapet. Også blir det veldig polarisert.
Og slike innlegg som innimellom er kommet, med at foreldrene ikke gjør jobben sin og stiller for høye krav, det hjelper iallfall ikke. Og jeg skjønner jo at det ikke er alle lærerene som mener det.
Men det er støy, som gjør at folk slår alle over en kam.
Og det at man nå sier at man er på randen av ungdommer som går i psykose på grunn av streiken, det understreker jo bare at det er et system som skulle ha fungert, som ikke fungerer.
Jeg bare skjønner ikke hvordan dette skal være noe bedre for elevene? At dette ville tvunget frem ekstrabemanning er bare tull. Der en streik rammer alle elevene som har en eller flere lærere som er tatt ut, ville denne aksjonsformen i hovedsak ramme de elevene som har behov for mer oppfølging, mer hjelp og mer støtte.
Veldig enig med Input. For oss hadde en sånn aksjonsform vært betydelig verre enn streik, faktisk helt katastrofe. Vi får lite nok hjelp som det er, og det er på ingen måte lærererns skyld, bare så det er sagt. Hvis hen i tillegg skulle latt være å tilrettelegge og lage IOP og ikke svare på meldinger... Skrekk og gru.
En slik aksjonsform vil pr i dag ikke ramme oss så innmari hardt, da det er assistenter som holder hjulene gående.
Men for elever som trenger hjelp og er mer i klassen enn mine to er, så ville dette vært katastrofe.
Hadde det skjedd på barneskolen kunne vi bare droppet hele skolen. :knegg:
Metodefrihet for den enkelte lærer er helt avgjørende for god undervisning, slik jeg ser det. De aller fleste lærere er svært interesserte i å gjøre en best mulig jobb for eleven, og jeg er helt der som input er: Hvis jeg ikke kan formidle slik jeg ønsker, gidder jeg ikke være lærer. De aller fleste lærere er ivrige på å oppdatere seg på ny metodikk og nye hjelpemidler, og så finner man det som passer best for seg selv og for den elevgruppen du har.
Det er mulig at folk utenfor skolen legger noe annet i begrepet 'metodefrihet' enn det lærere gjør?
Men hvorfor tror du det? Det ville jo tatt MYE lenger tid før konsekvensene av den ble merkbare for allmennheten, mange elever (der foreldrene ikke selv er på hugget) ville faktisk forsvunnet fullstendig under radaren og konsekvensene ville aldri blitt oppdaget før de hadde falt av fullstendig.
Jeg tror også den aksjonsformen ville vært mindre effektiv, nettopp fordi de som kanskje trenger den ekstra oppfølgingen mest vil bli skadelidende, som Input sier. Kjempefint for de elevene som fungerer "normalt" og ikke trenger noe ekstra, men desto verre for de som er mest sårbare fra før. Og newsflash, de har det ikke topp sånn som det er nå heller, nettopp fordi det er for få ressurser, fordi kontaktlærer må håndtere diagnoser og utfordringer de ikke har kompetanse i i utgangspunktet og fordi det er mangel på både pedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse. Det er en haug med utfordringer i skolen, men folkens, det blir ikke bedre av at lærere ikke får god lønnsutvikling og gode arbeidsvilkår. Det blir verre. Vi trenger å beholde de gode, kunnskapsrike lærerne vi har. Det betyr ikke at ikke andre yrkesgrupper også fortjener bedre lønn, men nå er det nå en gang lærerstreiken denne tråden omhandler.
En skole uten metodefrihet og mulighet til å tilpasse høres ut som en skrekkvisjon. :skremt:
Når det er sagt, så er jeg sikker på at det finnes rom for forbedring når det gjelder å dele og bruke metoder andre har laget. Men sånt krever jo også tid til samhandling og informasjonsdeling.
(Dette er vanskelig i ALLE kunnskapsbedrifter. Å klare å lage et godt system for å dokumentere, lagre, oppdatere og dele gode metoder, både gjennom å fortelle dem, og ved å systematisk lagre dem, er kjempevanskelig. Jeg har nettopp brukt hele formiddagen på å grave rundt etter gode metoder på et spesifikt område internt her, og vi er flinke på det. Endte opp med den gode gammeldagse "snakk med en venn", som alltid viser seg som det mest effektive. :knegg: )
Vist ikke lærere har en viss form for metodefrihet vil vi ikke få utvikling i feltet. Jeg måtte slutte i en barnehage fordi jeg ikke klarte å jobbe etter prinsippene de ønsket. Jeg drev å skrev master oppgave på den tiden og alt var i mot forskningen jeg leste, og det jeg kunne stå for.
Jeg har tenkt det samme. Å bruke noe noen har laget, uten kontekst rundt, uten muntlig overlevering er vanskelig, uansett hva det er man skal gjøre. Skolen er ikke noe unntak her.
Hvor jeg tror skolen (og veldig mange andre bedrifter og organisasjoner) har en del å spare så er det på alt rundt det som skjer i klasserommet. Rapporteringer, skjemaer, evinnelige møter bare fordi man alltid har hatt dem etc. Men å ta tak i dette krever tid og ressurser, og det har man som regel ikke i en normal hverdag.
Det tror jeg du har mye rett i, men samtidig er mitt inntrykk at delingskultur har hatt enormt fokus de siste årene, også før pandemien, men særlig under og etter. Men jeg tilhører to ulike seksjoner på jobb, der den ene har en fantastisk god delingskultur og den andre ikke har noen delingskultur i det hele tatt. Men i den sistnevnte er det veldig mange andre strukturelle utfordringer også, så jeg tror en god delingskultur i noen tilfeller må tvinges frem av ledere som ønsker å prioritere å bruke tid på det.
Foreldrene ville kanskje rope like høyt, og denne gangen kanskje bare på KS? Uansett ville elevene hatt en slags skoledag, og fått muligheter til å jobbe med pensum. Siden lærerne likevel har en uholdbar situasjon, kan det kanskje lønne seg å tenke litt kreativt. Dette var ett forslag (ikke fra meg, men fra debattanten). Tenker jeg.
Jeg er usikker på hvilke møter du snakket om. Jeg sitter i svært mange møter, nesten utelukkende med foreldre/BUP/PPT/barnevern - for å følge opp elever med ulike problemstillinger. Antall elever med slike behov har av en eller annen grunn økt kraftig de siste ti årene. Ingen av møtene føles unødvendige, men det tar mye tid, absolutt.
Jeg glemte å presisere at jeg snakket på generelt grunnlag, og møter var et av flere eksempler. At det er møter som er helt nødvendige, uansett kontekst, tenkte jeg var helt unødvendig å poengtere. Men at det er "svinn" av tid i skolen som alle andre steder er jeg ganske så trygg på at jeg kan si.
Når det gjelder metodefrihet, er det greit å huske på at læreplanen er en forskrift til opplæringsloven og dermed et juridisk forpliktende dokument. Læreplanen gjør det veldig tydelig at metodefrihet er en forutsetning i skolen.
Det er det nok absolutt. Jeg har selv hatt fellestid halvannen time i uka i årevis som har vært helt håpløs. Nå, med ny rektor, er det helt andre boller. Men ellers opplever jeg ekstremt lite meningsløs tid på jobb, det er faktisk en av tingene som gjør at jeg trives så godt til tross for de andre aspektene som ikke er så bra.
Er litt usikker på hvordan metodefrihet kom inn i diskusjonen. Jeg tror den kom inn for "Lille meg" snakket noe om det jeg oppfattet som LMS/LOR argumenter (i forhold til digitalisering) :gruble:
Jeg tenker at det er viktig at skolen digitaliseres, og digitalisering kan skje på flere nivåer (slik jeg har oppfattet det)
At elevene får digitalisering inn i undervisningen (eks bruker iPhone)
At lærerne får digitalisering inn i undervisningen (eks har tilgang på et LMS - learning management system - her er det drøssevis)
At skolene får digitalisert administrasjonen (eks bestilling av taxi, buss, koordinering med svømmehaller, integrasjon mot BUP, PPT, koordinering med høyere utdanning, koordinering med ungdomsskolen for vgs)
Personlig kjenner jeg mest til punkt 3)
Metodefrihet har jo så vidt jeg skjønner ingenting med noen av punktene å gjøre? Metode er jo hvilke teknikker og verktøy som læreren ønsker å bruke i undervisningen? Et LMS (som er det som påvirker læreren mest) er jo for å formalisere utdeling av notater, karakterer, gi informasjon etc, ikke for å standarisere undervisningen? Mange LMS-er har et LOR (learning object repository) knyttet til seg som er en slags "bibliotek" mot læringsressurser, men det er ikke her de fleste LMS-er har sin hovedfunksjon.
Ja, jeg går og tripper her, veldig gira på å få dem tilbake på skolen, er på femte uka uten skole her. Er det forhandlinger på gang, hva skjer nå? Har ikke hørt noe nytt siden forhandlingene ble avbrutt på søndag...
Lurer på om det sitter langt inne hos en Arbeiderpartiregjering å gripe inn i en lovlig strek som ikke direkte går ut over liv og helse, men som mest er frustrerende for foreldrene. (Ja, jeg vet at noen elver sliter, men jeg tror majoriteten synes fri er ok).
Jeg tenker jo at de "alarmklokkene" som ringer i media nå med tanke på psykisk helse hos ungdom er "gode" nyheter for lærerne. (Men jeg skjønner at det er vanskelig for KS også, så vidt jeg skjønner er det slik at lærerne er "døråpnere" for 27 (!) forbund i forhold til å reforhandle lønn, og når det ikke har noen konsekvenser overhode å sitte på gjerdet så ... vel, det blir vel fristende, da?)
I antall ansatte utgjør lærere 1/4 av ansatte i kommunene, og 1/3 i fylkeskommunene, så det er en stor gruppe det er snakk om, i motsetning til hva KS med sitt "ja men, 37 av 40 forbund har akseptert" vil ha oss til å tro. Men jeg tror også at det går den veien høna sparker.
Jeg som forelder har ikke noe uoppgjort med lærerne til mitt barn. Tvert i mot. De ser mitt barn og tilpasser behov hver dag. Jeg er utrolig takknemlig for det samarbeidet vi har. Som forelder er jeg bare frustrert over at streiken er så fryktelig langvarig.
Ja ... Blir litt usikker på hva vi snakker om nå, så jeg ønsker bare å presisere: Jeg - personlig - tror ikke lærerene får noe som helst. Men det jeg påpeker er at det det at media begynner å peke på konsekvensene ved streiken er generelt sett positivt for de streikende. Det at media tar opp de problemene som streiken lager viser at streiken virker. (Men som jeg også har sagt flere ganger tidligere. Det er utfordrende at streiken ikke påvirker arbeidsgiversiden. Og det sitatet jeg limte inn er jo samme sjanger, men litt andre ord)
Ja, 37 ikke 27. Skriveleif der. Men det du sier er jo egentlig et argument til arbeidsgiver. Ved å ikke gi lærerne lønnsforhøyelse så sparer de veldig mange penger (bare på det), og hvis det i tillegg åpner døren for reforhandling for de andre 3/4 (? Er det mange som ikke er i de 37 forbundene?) så blir det jo enda dyrere.
Som i at det er umusikalsk at lærerne streiker når strømregningen er høy og det er krig i Europa? :gruble:
Hvis man ønsker en skole som er oppe i mer en knestående når/viss krisa går over, må man streike nå. Jeg kjente at jeg ble hinsides irritert av å lese dette innlegget. Det er godt gjort å få lærerstreiken til å handle om grådige lærere som bør være glade for at de har sikker jobb, og derfor bør holde kjeft...
KS og politikerne tenker nok det samme, det var iallfall ingen av dem som kunne ta seg bryet med å stille på Debatten i går. Jeg konkluderer med at det faktisk er 0 norske politikere som har skole og utdanning særlig høyt oppe på prioriteringslista si. Greit å vite. :snill:
Jeg vet ikke om jeg ville sagt "umusikalsk", men definitivt "mindre gjennomslagskraft"
Jeg mener det var i den artikkelen (som vi snakker om nå) hvor det sto hvor mange av velgerene som hadde skole som topp prioritet. Politikerene snakker jo for "folket" - de vil bli valgt på nytt ... (Hvis det er noen som er visjonære og tenker på fremtiden vil jeg faktisk si det er forskere og millionærer. Jeg får vond smak i munnen med å tenke på hvor mange vaksiner Bill Gates har finansiert. Ikke fordi jeg synes det er problematisk at han gjør det, men fordi at så mange mennesker skjebne er avhengig av en mann og ikke et system)
Den kommentaren i Dagsavisen sauser sammen en hel rekke "argumenter" til en salig smørje, og gjorde at jeg fikk akutt lyst til å si opp abonnementet. Og jeg har egentlig også tenkt at retorikken trenger å ryddes opp i også fra UDFs side, noe som nå blir enda tydeligere.
Altså det er noe jeg Ikke forstår, så jeg spør dere som er involvert i dette. Ikke skyt meg, jeg bare prøver å forstå.
Men det at Ks ikke vil gi noe, argumenteres det fra deres side at de vil at alle med lik utdanning, ansatt i kommunen skal i utgangspunktet ha lik lønn? Altså de med Bachleor, skal ha lik grunnlønn og de med master skal ha lik?
På en annen måte skal en helsefagarbeider, bilmekaniker og renholder med fagbrev ansatt i kommunen ha samme grunnlønn?
En lærer med master og en kreftsykepleier ansatt i kommunen skal ha lik lønn? Er det det Ks mener?
Jeg får liksom ikke tak i hvorfor Ks ikke vil forhandle.
Jeg vet ikke, men har snakket med lærere som mener de bør tjene som jurist eller ingeniør pga like lang utdanning. Mulig det er rettferdig? Men da ser man bort fra at juss er vanskeligere å komme inn på enn lærerutdanning? Men det har kanskje ikke noe å si? Hva da med leger i kommuner? Skal lærere tjene det samme som de også? (Helt greit å mene det, altså, det krever bare en ny måte å tenke på for min del)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
