TBM sa for 16år siden:

Hva er det å jobbe for likestilling? Jeg gjør jo ikke det, men i svært mange av mine handlinger er jeg jo likevel med på å bygge opp under et mer likestilt samfunn. Derfor er jeg feminist.

Jeg vet ikke helt om faren min gjør akkurat det, men svigerfar er (på sin arena og med sine påvirkningsmuligheter lokalt og i vennekretsen) blant de som er med på å øke oppmerksomheten på likestilling. Dermed kaller jeg ham en feminist.

safran sa for 16år siden:

Det at familien har samme navn har for meg ikke bare å gjøre med tilknytning, men det har også et praktisk aspekt.

Tallulah sa for 16år siden:

Jeg hører noen si det, jeg personlig har aldri opplevd at det har vært upraktisk på noe som helst vis. Verken som et barn med to etternavn eller som mor til et barn med to etternavn.

Marge sa for 16år siden:

:dulte:

safran sa for 16år siden:

Jeg ser i alle fall det praktiske ved at folk automatisk skjønner at vi hører sammen når de ser papirer av ulike slag. Og for andre er det også ganske praktisk å slippe å lure på hvem som er foreldrene når man ser klasselister o.l. Både jentene og jeg har dessuten to navn, og det blir veldig mye med fire navn.

Tallulah sa for 16år siden:

Alle skjønner jo at både jeg og sambo er foreldrene til Glitterbarnet, han har jo begges navn. Jeg tror forresten aldri jeg har vært borti papirer hvor det skal være relevant å skjønne at vi hører sammen hvor det ikke kommer fram på andre vis enn navnet.

Det ville forresten vært like praktisk om alle tok kvinnens navn da i såfall, men det virker tydeligvis ikke den veien.

Bluen sa for 16år siden:

Jeg opplever det som mindre tilfeldig hvem jeg giftet meg med enn hvem jeg er datter av - det førstnevnte kunne jeg tross alt velge selv. :humre:

Jeg har for øvrig tatt mannens navn i tillegg til mitt eget, men så er da mannen og jeg også fjernt i slekt. :blånn:

safran sa for 16år siden:

:knegg:

Skilpadda sa for 16år siden:

Det er lettere å adressere julekort til en familie der alle har samme etternavn, og man kan lage kortere og enklere dørskilt. Ellers tror jeg ikke det spiller så stor rolle.

safran sa for 16år siden:

Og man slipper å skrive så sabla smått for å få plass til alt sammen på ulike skjemaer.

Tallulah sa for 16år siden:

Ikke sant. Og jeg syns det blir voldsomt til effektivisering hvis det er et hensyn som veier sterkt. :humre:

Skilpadda sa for 16år siden:

Jeg vet om flere familier der alle har kvinnens navn, og ett eller to eksempler der begge har skiftet til et "nytt" navn når de giftet seg, og begge disse metodene er selvsagt like praktiske som at alle har mannens navn.

Jeg var inne på tanken om å la Poden få mitt etternavn som mellomnavn, fordi det er hyggelig å ha navnlig tilknytning til begge sider av familien (på samme måte som jeg synes oppkalling er hyggelig), men droppet det. Han kan jo enkelt legge det til selv når han blir voksen, hvis han vil. Men ja, jeg ser absolutt både verdien av å bevare slektsnavn og verdien av å ha samme navn som de andre familiemedlemmene. Hva man prioriterer, kommer jo an på hvor sterke disse ulike følelsene er. (Emosjonelt er det uansett; man kan komme med praktiske begrunnelser for det meste, men jeg tror det stort sett er følelser som bestemmer disse valgene.)

Tallulah sa for 16år siden:

Nettopp. Og det er ikke meningen å disse disse ( :knegg: ) følelsene på noe som helst vis. Hadde jeg f. eks. hatt et dårlig forhold til min familie, kanskje det hadde vært deilig for meg å slippe en symbolsk tilknytning. Om en gjennomsnittsmann hadde sett det på samme måte, tviler jeg derimot på. Og der kommer tradisjonen inn.

bina sa for 16år siden:

Jeg tror nok stort sett man må definere det selv. Altså på seg selv. Hvis du føler at du er feminist, fordi du gjennom handlinger bygger opp under et likestilt samfunn, så må du jo gjerne kalle det feminist. Mens jeg for min del ikke føler meg som, oppfatter meg selv, eller vil kalle meg for feminist.

bina sa for 16år siden:

Men da er mitt spørsmål: hvis du selv har to etternavn, og din mann har to etternavn, hvilke to etternavn skal da videreføres til neste generasjon? Og hvis nå barna (mot formodning) skulle ende opp med fire etternavn, hva da med neste generasjon igjen?

Før eller siden velger de fleste ut ETT av sine egne etternavn, som de velger å videreføre til egne barn. Hvilket velges? Mors? Fars? Og hvorfor?

Nå er det jo blitt lov å kombinere to etternavn med bindestrek, det var det jo ikke før. Men da blir jo det ett helt etternavn, som ikke uten videre kan splittes opp igjen. Tidligere har man "nedgradert" ett av navnene (oftest mors) til mellomnavn, som ikke uten videre arves. Nå står man kanskje med 4 etternavn, og skal plukke ut to av dem.

På hvilken måte ble dette mer likestilling?

Tallulah sa for 16år siden:

Det har jeg faktisk svart på allerede. Sambo hadde kun ett etternavn.

Hæ? Jeg skjønner ikke likestillingsproblemet ditt jeg.

bønna sa for 16år siden:

Det faktum at det er forskjellige grunner til at man velger et av etternavnen sine å gi videre til barna, er i alle fall et skritt i riktig retning.
I forhold til før; da det var opplest og vedtatt at alle skulle ha mannens navn.

Miromurr sa for 16år siden:

Det er jeg veldig enig i.

Acsa sa for 16år siden:

Jeg er feminist og byttet ikke etternavn. Derimot har jeg fått mannen (også feminist, han kunne bare våge å ikke være det...) til å ta mitt mellomnavn. :blafre:

KlaraKu sa for 16år siden:

I mitt hode er det en forhistorisk og avleggs tradisjon å bytte etternavn når man gifter seg. Når det gjelder barnas etternavn kan man bli enig (kanskje er det viktigere for en av partene at barnet får dens etternavn) og blir man ikke enig får man trekke lodd.

Man har tross alt hatt sitt eget etternavn i kanskje 30 år og det er en del av ens egen identitet. Og da er det merkelig å bytte navn om man gifter seg. Og dersom hele familien skal hete det samme kan det vel i såfall like godt være kvinnens etternavn?

Nei, folkens, vi er i 2008 med en skilsmissestatistikk på 25%.
Behold ditt eget navn!

Tuneland sa for 16år siden:

Jeg byttet etternavn da vi giftet oss. Om jeg vil kalle meg feminist, vet jeg ikke, men jeg er ganske nære hvertfall. Grunnen til at jeg valgte mannens etternavn, var fordi jeg ønsket at vi skulle høre sammen som familie også i navnet. Jeg hadde et veldig vanlig -sen-navn før vi giftet oss, et navn jeg ikke hadde så veldig sterkt forhold til. Jeg er ikke i slekt med en brøkdel av de som har samme navn. Mannens navn er forholdsvis uvanlig, og derfor var det veldig naturlig at vi endte opp med det navnet. Hadde det vært omvendt, at jeg hadde dette etternavnet og mannen et vanlig -sen-navn, så hadde vi også valgt omvendt, at mannen byttet til mitt etternavn.

Harriet Vane sa for 16år siden:

jeg svarte hva jeg kommer til å gjøre, nemlig ikke bytte. Sist jeg hadde valget var jeg ikke blitt feminist, skiftet etternavn og angret som en hund.

Maverick sa for 16år siden:

:dulte:

rajraj sa for 16år siden:

Jeg er kvinne ikke feminist, og byttet ikke etternavn

Luftslottet sa for 16år siden:

Jeg er for likestilling og kommer ikke til å bytte navn, men er enig med Hasselnøtt: Det er ikke det som er viktig i likestillingssammenheng. Min fars eller min manns navn har samme symbolverdi; jeg tilhører uansett en mann.

Jeg har bestemt meg for ikke å bytte fordi jeg liker navnet mitt som det er, og fordi det er en del av min identitet. I tillegg vil det være slitsomt i jobbsammenheng o.l. om jeg skulle bytte navn, nå er jeg endelig kommet dit at folk kjenner igjen navnet mitt og kan plassere meg. Familiesamhørigheten blir ikke sterkere av at jeg heter det samme som min mann. Det blir ikke noe lettere å holde styr på familieforholdene heller. Derfor ser jeg ingen grunn til å bytte.

Nå hadde jeg så flaks at jeg fant meg en utlending fra et land med annen etternavnstradisjon, så hos oss har dette knapt nok vært noe tema. Barna våre får begge navnetradisjoner, men mitt navn er det som blir etternavn, av praktiske årsaker.

Fluke sa for 16år siden:

Feminist og skiftet etternavn.

Jeg har aldri identifisert meg med navnet mitt, så for meg var det faktisk "bare" å bytte.

Hasselnøtt sa for 16år siden:

Er det andre som bestemmer hvorvidt man har en identitetstilknytning til navnet sitt? For meg er det rett og slett sånn at jeg har en større identitetsfølelse med mitt "nye" navn enn jeg hadde med mitt tidligere navn. Nå heter jeg noe ikke alle heter, tidligere het jeg det samme som 40 000 andre her i landet. Ergo gir mitt nye navn meg en større følelse av særegenhet. Et annet alternativ hadde selvsagt vært å funnet fram til et tidligere slektsnavn, men jeg hadde jo ikke hatt noe sterkere tilknytning til det.

Tjorven sa for 16år siden:

Jeg er feminist.

Ikke har jeg byttet etternavn, men jeg har fått mannen til å ta mitt.

Men hvis han hadde hatt et navn som var finere enn mitt så hadde jeg kunnet bytte. Nå forholdt det seg slik at jeg ikke ville kvitte meg med mitt svært sjeldne etternavn med mannens middels vanlige -sen-navn.

Bille sa for 16år siden:

Jeg er feminist og har selvfølgelig ikke byttet etternavn:nemlig:

Siri sa for 16år siden:

Jepp.

Bluen sa for 16år siden:

Ja. :nemlig: Det er de virkelige feministene. :nemlig:

Polyanna sa for 16år siden:

Jeg kjenner at jeg blir like trassig av de som sier at jeg absolutt ikke "får" bytte navn, som jeg hadde blitt om noen hadde forlangt at jeg gjorde det. :fnise:

Frost sa for 16år siden:

Jeg har 20 årsbryllupsdag neste år, så det er en stund siden nå.
Jeg var vel en slags feminist, selv om ingen måtte komme å kalle meg rødstrømpe. :knegg:
Jeg skiftet ikke etternavn. Jeg hadde ikke lyst til å skifte navn bare pga at jeg giftet meg. Det føltes unaturlig for meg. Har aldri angret på det.

Majsa sa for 16år siden:

Jeg er feminist, og har ikke byttet etternavn enda, men gjør det så snart vi flytter tilbake til Norge. Kommer til å beholde etternavnet mitt som mellomnavn, og det er mulig mannen også gjør det. Grunnen til at vi setter navnene i den rekkefølgen er at mannen har et veldig spesielt etternavn, og at det klinger best sånn.

Tallulah sa for 16år siden:

Er det noen som gjør det da?

Polyanna sa for 16år siden:

Ikke mange. :) Men denne fikk jeg litt sånne pekefingervibber av, ja:

Mandino sa for 16år siden:

Vi valgte mitt etternavn som mellomnavn og mannes som etternavn begge to. Vurderte å snu om på det, men det klinger bedre slik det er nå, så her er det tilfeldighetene som råder.

emm sa for 16år siden:

"Behold ditt eget navn"?! Det bestemmer da ingen annen enn jeg selv!
Som ekte feminist angrer jeg egentlig på at jeg utbroderete hvorfor jeg valgte som jeg gjorde. Det viktigste er at mine valg er mine, og så lenge jeg vet det får andre "stusse", "finne det snodig" og "lure" så mye de vil:)

Bluen sa for 16år siden:

Jeg får både -, :skuffet:- og :eek:-vibber av store deler av tråden, jeg. Jeg er nok ingen ekte feminist.

safran sa for 16år siden:

:dulte:

KlaraKu sa for 16år siden:

Ja, må jo frem litt med pekefingeren her!!!
Neida, var ikke sånn ment, folk gjør akkurat som de vil, men jeg klarer bare ikke å SKJØNNE at noen vurderer å bytte navn når de gifter seg engang. Det er så fjernt fra hva jeg ville gjort og virker både gammeldags og kvinnediskriminerende. Det er liksom litt sånn: "Jeg er din kvinne og din eiendel nå og selfølgelig tar jeg ditt navn, samtidig som jeg underkaster meg deg og vil gjøre alt for å tilfredstille deg" . Hm, kanskje jeg er mere feminist enn jeg har trodd?

safran sa for 16år siden:

Jeg tror du trenger å jobbe litt med deg selv og forståelsen av andre.

KlaraKu sa for 16år siden:

I tillegg er det en masse styr ved å bytte navn, og like mye styr for å bytte tilbake ved en evt skilsmisse!

KlaraKu sa for 16år siden:

Hehe. Ja, bør nok skaffe meg hjelp :rolleyes:

emm sa for 16år siden:

Hvordan gjør dette deg til "mere feminist"? For meg virker det som om det er respekt for andres valg du trenger å jobbe litt med.
Det er helt klart at i et historisk perspektiv så var denne tradisjonen, uten mulighet for valg, diskriminerende. Men så lenge man av egen fri vilje, og av egne grunner velger å gjøre annerledes enn deg betyr det jo ikke at det er av de grunnene du nevner. Synes det er svært arrogante og forutintatte holdninger du serverer. Kanskje du er litt gammeldags?

emm sa for 16år siden:

Man må jo ikke bytte tilbake ved skilsmisse heller.

TBM sa for 16år siden:

Jeg blir egentlig bare trist av denne tråden her jeg. Vi som har byttet navn må både forsvare det, våre argumenter blir trukket i tvil og vi er ikke engang ekte feminister - men heller noen svake og stusslige personer som lar oss diktere av mannen vår.

bønna sa for 16år siden:

Man må ikke. Men er det ikke mest redelig å gjøre det?

Tallulah sa for 16år siden:

Jeez, da tror jeg du bør prøve å lese med andre, mer velvillige briller.

Skilpadda sa for 16år siden:

Jeg synes det er vanskelig å tolke innlegg #142 på noen særlig annen måte enn det TBM beskriver. At man er underdanig og gjør alt for å tilfredsstille mannen, liksom. Men tråden som helhet synes jeg ikke er så ille, altså.

him sa for 16år siden:

Tallulah sa for 16år siden:

Nei, og det var hele tråden hun (og flere) mente var slik.

TBM sa for 16år siden:

Bruker ikke briller. :snurt:

Jeg ligger ikke akkurat gråtkvalt over kontorpulten - men jeg synes faktisk at veldig mange har gått langt i å stemple "navneskifterne". Det må da være lov til å påpeke det? Jeg registrerer jo at vi er mange som meg, men det er også mange som påberoper seg at det beste er å forbli et selvstendig individ og ikke skifte sitt etternavn.

Skilpadda sa for 16år siden:

Skal man flisespikke, så sa hun at hun ble lei av tråden, fordi slike ting ble antydet/hevdet, og det har de jo blitt i tråden; hun sa ikke at det skjedde i alle innleggene i tråden. (Men jeg er egentlig enig med deg, det er ikke uvanlig at det høres ut som man karakteriserer hele tråder og alle som er med i dem når man egentlig mener å kritisere noen veldig få innlegg.)

TBM sa for 16år siden:

Oups - her er jeg ute på tynn is. Det er ikke noe galt i å bruke briller altså. Mener ikke å stemple noen.

Tallulah sa for 16år siden:

Jeg vil faktisk påstå at det beste for alle er å forbli selvstendige individer. Noe annet er ganske trist. Men jeg påstår ikke at man ikke fortsetter å være et selvstendig individ, selv om man bytter navn. Jeg personlig ville følt at jeg mistet noe av meg selv, og for meg er det viktigere enn at jeg og sambo blir hetende det samme, eller at folk må bruke litt mindre skrift for å få plass til navnene våre på julekortet.

Skilpadda sa for 16år siden:

Men akkurat det har da ikke noe med feminisme å gjøre? Og er heller ikke noe som det er noen grunn til at andre skal ha en sterk mening om? Hvor mye styr folk har lyst til å lage for seg selv må jo være en privatsak.

TBM sa for 16år siden:

Jeg orket bare ikke å sitere alle de innleggene jeg syntes var vel negative om navnebytting. Inntrykket mitt etter å ha lest tråden i går og de siste innleggene i dag var imidlertid at det var ikke så rent få som mente det var dumt å bytte navn. Derfor litt trist - for det er så personlige grunner til å beholde eller bytte navn.

Det jeg ihvertfall er veldig glad for er at alle kan gjøre akkurat som de vil - og jeg synes det er flott med alle mennene som etterhvert bytter navn også! Grunnene for mitt navnebytte var jo at jeg hadde et navn "som alle andre" og mannen min et slektsnavn som stammer fra et sted med lange tradisjoner, og som bare vi har i dag. Hadde situasjonen vært omvendt hadde han selvsagt byttet (selvsagt for oss).

TBM sa for 16år siden:

Men da binder du jo selvstendigheten til et navn, selv om du sier at du ikke gjør det?

For meg har dette ikke vært noe tap av noe som helst. Men siden du hadde følt det er det jo bra at du ikke må bytte etternavn.

Det er kanskje synd at vi mistet navnetradisjonen vår med å være sønn/datter av vår far/mor? (Skjønt - det at det fungerer greit for 300 000 islendinger betyr ikke at snart 5 000 000 nordmenn ikke hadde fått et komplett kaos...)

KlaraKu sa for 16år siden:

Folk må ikke være så hårsåre og ta alt så personlig. Selv om ikke jeg kunne tenke meg å bytte navn eller skjønner at noen kan tenke seg å gjøre det, så gjør jo alle det som er riktig for dem. Jeg skjønner heller ikke de som vil ha 12 barn eller at noen liker katter som husdyr. Men dem om det. De som har katt trenger ikke bli såret over at jeg nærmest er for kattehater å regne? Hvorfor kan ikke jeg få mene det jeg mener og tenker uten at navneskifterene skal ta det så personlig???

KlaraKu sa for 16år siden:

Ja, du bør nbegynne å tenke på den, i hvertfall hvis du nærmer deg 7 års krisen :D
Sånn egentlig er ekteskapet som institusjon også litt gammeldags. Og, ja, jeg er gift selv ;)

Tallulah sa for 16år siden:

Jeg sier at for meg så ligger det en symbolsk selvstendighet i å beholde mitt eget navn. Jeg hadde følt det veldig ubehagelig å ta sambos navn. Hva andre gjør får være opp til dem, men jeg personlig syns det er rart at man kan gir slipp på navnet sitt så lett.

Bluen sa for 16år siden:

Kanskje det kan ha sammenheng med at du henvender deg nokså direkte til folk i dine tidligere innlegg - med oppfordringer og karakteristikker? Da må du nok kanskje tåle å få svar på tiltale. :)

Veronal sa for 16år siden:

KlaraKu: Det er vel mest det at du fremstår som veldig unyansert og enkel i det du skriver, noe som gjør at du totalt sett fremstår som litt usjarmerende. Ikke ta det personlig.

TBM sa for 16år siden:

Nei - jeg tror det er en slik "arbeidsoppgave" som man utsetter til det blir aktuelt - med mindre du er "filthy rich"... :confused:

Skilpadda sa for 16år siden:

Fordi da blir det ikke så morsomme diskusjoner. :knegg:

Eller mer seriøst: Det er forskjell på å si at man selv ikke kunne tenke seg å skifte navn, fordi man er knyttet til navnet sitt og ville føle det som å gi slipp på en del av identiteten sin, og å si at når andre bytter navn virker det som om de underkaster seg mannen sin, oppfatter seg som hans eiendel og gjør alt for å tilpasse seg ham. Den ene varianten får sure og fornærmede reaksjoner, den andre ikke. Hvilken som gjør hva overlates til leseren som en øvelse. :jupp:

emm sa for 16år siden:

Redelig? Det bestemmer man da selv:glis:
Vet om mange som ikke har gjort det, nettoop fordi de ikke savner sitt gamle -sen navn og fortsatt vil hete det samme som barna sine.

emm sa for 16år siden:

Skilpadda: :knegg: Det er en nyanseforskjell i argumentasjonen, men jeg som undertrykt husmor trenger tid til å finne ut hva det er:gruble:

Skilpadda sa for 16år siden:

Ta den tiden du trenger. :værsågod: Og husk at på denne oppgaven er alle hjelpemidler tillatt.

emm sa for 16år siden:

Også kokebok?

TBM sa for 16år siden:

Ja, men jeg skjønner godt ditt ståsted altså! Og jeg har mange venner som lever glitrende gode liv med hvert sitt etternavn (og i et tilfelle - forskjellig etternavn på barna også...).

Nå er det jo litt slik at man har ulike utgangspunkt også da. Det etternavnet jeg hadde var det korteste og kjedligste -sen-navnet som finnes i Norge og det var aldri et navn jeg følte noen spesiell tilhørighet til. Kanskje fordi 52 621 andre har det etternavnet i Norge per i dag? Hadde jeg vokst opp med min mors etternavn, tror jeg bestemt at vi hadde valgt en annen løsning.

Skilpadda sa for 16år siden:

Jada, alle hjelpemidler. Kokebok, Kalkulator og Krykker.

TBM sa for 16år siden:

:tilber: (Klara - du lærer etterhvert!)

Irma sa for 16år siden:

Jeg må si at jeg synes det som er mest trist er at man ikke kan påpeke at det at et flertall av kvinner tar mannens navn, og at menn ytterst sjelden tar kvinnens navn ikke er bra likestillingsmessig uten at folk tar det som personlig kritikk. Eller tvang og pekefinger. Jeg har sett at det har kommet noen enkeltutsagn her som er ganske sterke, men generelt synes jeg debatten har holdt seg på et "upersonlig" nivå.

De fleste av kvinnene her har nok gjort ting som på samfunnsnivå ikke ganger kvinner og likestilling; jobbet deltid, tatt mesteparten av foreldrepermisjonen alene, vært hjemmeværende ubetalt osv. Selv om man er hardbarket feminist eller likestillingsforkjemper. Det må da gå an å se at de valgene man selv tar er med å påvirke likestilling, selv om er fornøyd med valget man har tatt og ikke angrer? Det er noe med to tanker i hodet på en gang.

For de som synes det er uproblematisk at det knapt finnes enn mann som tar kvinnens etternavn så stiller saken litt annerledes. Jeg synes det er helt ufattelig at man ikke ser at dette er et likestillingsproblem. Det er ikke så lenge siden jeg i et nytt amerikansk program på TV så en hjemmefrue svare noe slikt i telefonen; "Officer Watsons House please". Selv om vi er et godt stykke derfra så synes jeg allikevel det sier litt om den tradisjonen vi er med på å videreføre, og jeg synes det er svært viktig å gjøre noe med det. Hovedproblemet er ikke de kvinnene som aktivt ønsker seg et nytt navn på grunn av familiehistorie eller at man er misfornøyd med eget etternavn, problemet er at svært mange kvinner synes det er naturlig å ta mannes navn. Og at menn i all hovedsak ikke ønsker å ta kvinnens, ikke en gang som mellomnavn. At enkelte her kjenner hauger med menn som har byttet navn og kvinner som beholder sitt eget tror jeg sier mer om hva slags miljø man vanker i, enn trenden samfunnsmessig. Men at det går framover er sikkert, det ser man f.eks ved at barna nå får dobbeltnavn dersom foreldrene beholder sine egne.

KlaraKu sa for 16år siden:

:D Neida, hvorfor skulle jeg det?

Jeg har ikke sagt at de som skifter navn underkaster seg mannen sin, men i MITT hode dukker sånne tanker opp når jeg tenker på navneskifte!

safran sa for 16år siden:

Jo jøss, du får mene det du vil. Men du må også regne med at folk reagerer når du uttaler deg veldig bastant om hva de skal gjøre.

Skilpadda sa for 16år siden:

Jeg er enig med deg i at tråden generelt har vært saklig, men jeg oppfatter det ikke som om det er de saklige påpekningene folk primært reagerer på. Det er nok likevel sant at man gjerne reagerer litt personlig når man får antydet at ens eget personlige valg både skyldes og opprettholder en foreldet og patriarkalsk tradisjon, og det er det egentlig ikke noe rart i. (Uten at jeg mener at man ikke skal kunne si de tingene du sier av den grunn.)

Skilpadda sa for 16år siden:

Og i andres hoder kan det dukke opp irritasjon når du forteller hvilke tanker du har om dem i ditt hode. Det er gjerne sånn det virker. :knegg: Du må gjerne provosere hvis du har lyst, men da må du ikke sutre etterpå over at folk blir provosert.

KlaraKu sa for 16år siden:

Sier ikke noe om hva andre skal gjøre, bare hva JEG mener om å GJØRE det! Og om mine tanker rundt den tradisjonen. Det er en forskjell der.

Tallulah sa for 16år siden:

Vet du, Safran, jeg tror ikke jeg engang gidder å kommentere det du sier her, for du har tydeligvis ikke lest innleggene mine særlig godt.

Jeg signerer for øvrig Irmas innlegg i sin helhet.

bønna sa for 16år siden:

:dulte: Helt enig.

Jeg synes det essensielle spørsmålet er om alle mener at det bør være like naturlig å føre dame-familienavnet videre; som manne-familienavnet.
Jeg tror dessverre at det er mange som ikke synes det. Ute i RL. Og kanskje noen her.

KlaraKu sa for 16år siden:

Jeg sutrer ikke :nemlig:
Jeg blir bare litt overrasket over at noen tar mine tanker så presonlige :rolleyes:

Skilpadda sa for 16år siden:

Det er forskjell på å mene noe om hva andre gjør og å forlange at de gjør noe annet, det er sant, men så lenge du forteller andre hva du mener om hva de gjør, må du også regne med at disse andre reagerer på det du mener og sier om dem.

safran sa for 16år siden:

Jeg siterer fra ditt eget innlegg:

Her er hele, om du har glemt hva du skrev: www.foreldreportalen.no/forum/showpost.php?p=1005373&postcount=121

Irma sa for 16år siden:

Neida, jeg ser poenget. Og jeg er også av de som hisser meg opp selv om det er et fåtall i en tråd som provoserer meg. Jeg blir bare litt oppgitt av reaksjoner som kommer på likestillingsengasjement f.eks på det Polyanna skrev over her:

Jeg ser at Polyanna fniser altså, samtidig synes jeg det er litt rart å sammenligne folks engasjement i forhold til å endre på en tradisjon som likestillingsmessig er ugrei, og det å bli tvunget til å bytte navn av sin partner.

KlaraKu sa for 16år siden:

Ikke egentlig! De gjør jo som de vill og trenger ikke forsvare det, med mindre de føler seg på "tynn is" for det valget de har tatt.

safran sa for 16år siden:

KlaraKu sa for 16år siden:

Huffda!
Ja, var kanskje litt formanende der, ja :o

Tallulah sa for 16år siden:

Right back at ya.

Skilpadda sa for 16år siden:

Jeg skjønner Polyanna veldig godt her, og synes på mange måter det er ekstra irriterende med "tvang"/"press" for å hindre en i å (frivillig) velge det som man tidligere ble tvunget til, hvis du forstår. At den gamle regelen var forstokket og måtte vekk, er vi jo alle enige om, men dersom man synes valgrihet er så viktig for individer, og at det er så ille med en tradisjon som tvinger kvinner til å skifte navn enten de vil eller ikke, så synes jeg ikke man burde være så steil selv at man "nekter" kvinner å ta navnevalg selv, men "presser" dem til å velge det man selv synes er riktig. Enten synes man folk skal få velge selv, og da får man stå ved dette synet selv om folk velger "feil", eller så synes man at det er noen andre enn folk selv som skal bestemme for dem, og da kan man være redelig nok til å si det.

Skilpadda sa for 16år siden:

Jo, "egentlig". Du må faktisk "egentlig" regne med at noen kan finne på å reagere på det dersom du sier hva du mener om dem. Du må gjerne mene at de ikke burde reagere, men noen kommer til å reagere.

(Og det å antyde at den eneste grunnen til at folk blir irritert over kritikk eller påstander man retter mot dem er at de føler seg på tynn is, er forresten et godt eksempel på hersketeknikk, sånn apropos en annen tråd. ;))

TBM sa for 16år siden:

Om det er "tristest" om man ikke kan skifte navn uten å bli stemplet av den grunn, eller om det er "tristest" at man ikke kan påpeke at dette er dumt for likestillingen tror jeg nok det er vanskelig å ta stilling til.

Navn er personlig - og det er mange grunner til det ene og det andre valget. Når det i Norge i dag er fullt ut akseptert (og kanskje vanligst også) at både kvinner og menn beholder sine navn selv etter giftemål, så synes jeg vi har kommet langt nok. Vi er milevis unna den amerikanske undertrykkende tradisjonen (eks: "Fru Ronald Bush") - jeg tror ikke det er noen fare for at vi kommer dit heller.

Jeg tror ikke navneendringer er med på å bremse likestillingen, for jeg tror vi allerede har kommet så langt at det er valgfrihet. Jeg ser at ikke alle er enige i det - men jeg tror vi har kjørt debatten helt ut på dette området - vi er enige om at vi er uenige.

Det som imidlertid var interessant i innlegget ditt var dette med "å gjøre ting som ikke gagner likestilling" - og da regner jeg ikke med navneendringer men andre ting som deltidsarbeid mm.

Hvis vi kan dra denne diskusjonen over til en real likestillingsdiskusjon, så mener jeg at det er ikke deltid i seg selv som er problemet, men fordelingen av deltidsarbeidet.

Om jeg og mannen min jobber 80% hver så mener jeg at det gagner likestillingen. Hvis jeg som kvinne jobber 60% og mannen min jobber 100% (og gjerne mer også) så gagner det ikke likestilling. Likevel kan det være perioder hvor dette må være slik i noen familier (personlige valg og behov), men vi må da være beviste på hva vi gjør. Jeg skulle veldig gjerne sett familier som valgte en bedre fordeling av redusert arbeidstid og dermed gav ungene mer tid med begge foreldrene.

Irma sa for 16år siden:

Jeg ønsker definitivt ikke å bestemme over noen, eller at man ikke skal få velge etternavn selv. Vi er tilbake til det jeg skrev over her, med å ha to tanker i hodet på en gang. Jeg må kunne påpeke at jeg synes det likestillingsmessig er trist at menn i hovedsak nekter å ta kvinners etternavn, uten at det gjør meg til en som vil tvinge hver enkelt mann til å ta kvinnens etternavn. Eller å være i mot valgfrihet.

Skilpadda sa for 16år siden:

Jeg mente jo ikke at du prøvde å tvinge noen - jeg mente å si hvorfor jeg forstod hvorfor Polyanna fikk den "trass"-reaksjonen på det at noen prøver å presse/"tvinge" noen. Jeg beklager hvis det hørtes ut som om det var deg jeg kritiserte.

TBM sa for 16år siden:

Kan svare enkelt og greit på dette: jeg syner det bør være like naturlig å føre dame-familienavnet videre, som manne-familienavnet.

Hvilket man velger å videreføre, bør være opp til hver enkelt familie.

Hva som er et familienavn verdt å føre videre bør også være opp til hver enkelt familie. Olsen, Hansen, Johansen synes ikke jeg er slike familienavn som man trenger å videreføre i særlig grad.

Det er imidlertid litt for mange menn der ute som tviholder på å videreføre de der -sen-navnene, og de bør oppegående damer med flotte familienavn selv hamle opp med.

Marge sa for 16år siden:

Merker at jeg stiller meg helt på linje med Irma i denne diskusjonen.

Irma sa for 16år siden:

Ja, jeg opplevde det litt som om det bare var å innrømme at man var for tvang. Grei avklaring! Jeg forstår også på sett og vis Polyannas trassreaksjon, men det var når det ble satt opp i mot tvang i forhold til navnbytte jeg reagerte.

bønna sa for 16år siden:

Det er klart at alle må velge for seg, men jeg synes argumentet "jeg vil at familien min skal hete det samme" er et argument like mye for at alle skal ta damens navn, som mannens navn. Nå sier jo flere at de synes mannens navn er finere, ikke vil videreføre sitt eget; sånne grunner er jo helt greie.

Men kun "jeg vil at vi skal hete det samme" som grunn for navneskiftet, vitner om at de synes det er mer naturlig å ta mannens navn, enn at mannen tar deres. Det burde være like vanlig at mannen skifter navn om det er det viktigste. Nå vet jeg ikke om det er noen "sånne" i denne tråden; men at de eksisterer i monn, det er jeg helt sikker på.

KlaraKu sa for 16år siden:

:D
Veldig som du følger med da.

Ok, ok, skjønner hvor du vil hen.
Forøvrig mener jeg ikke noe om DEM som velger ditt eller datt, men mener noen om DET de velger.

Polyanna sa for 16år siden:

Du sa det. Thænx.