rine - om jeg surrer bort en time arbeidstid på fp så må jeg ta det igjen, ja. Surrer jeg bort tiden fordi jeg sitter og venter på noe og ikke kan gjøre noe annet likevel så er det greit. (I testperioder kan det bli en hel del slike dager hvor man egentlig får mye ventetid eller bare sitter og følger med og noterer.) Men som i går feks så ble det et par timer ekstra på meg fordi jeg bare rota med forum hele dagen innimellom å prøve å gjøre det jeg egentlig skulle. Til gjengjeld jobbet jeg, inkludert fp-rot fra åtte i går morges til to i natt så det ble da gjort litt likevel.
Jeg klager jo ikke på lønna jeg, så hvis noen sier at jeg er heldig som har så god lønn og så sløv jobb så ville jeg nok mest sannsynlig le godt av begge deler. Den ene latteren fornøyd, den andre temmelig ironisk. Forøvrig er jeg ikke heldig som har et yrke med god lønn - det er resultatet av et meget bevisst valg en gang i tiden.
Sokk - det er forskjell. Jeg oppdaterer meg faglig (mye arbeid) på fritiden. Jeg tenker ikke på det som jobb. Men om man pålegges oppgaver som ikke kan løses innenfor normalarbeidstiden så skal selvsagt dette lønnes.
Å miste lunsjpausen må man bare finne seg i. Sånn er livet. Og dermed får jeg for min del en halv time lenger arbeidsdag stort sett hver dag - men ikke noen avspasering til kompensasjon.
Det virker på meg som om lærere som en normalordning jobber et par hundre timer over hvert år uten kompensasjon og uten mulighet til å si nei. Det er ikke i orden.
Vel, vi kan vel bare ha det så godt som ikke var "bevisste" nok da vi tok karrierevalget vårt, antar jeg. :kunne ikke dy meg:
For ordens skyld: Jeg jobber ikke flere timer enn jeg får igjen gjennom i avspasering. Jeg har aldri talt, men jeg tenker at i gjennomsnitt 7 timers arbeidsdag (noen dager 8 timer, andre dager 6) + ca tre timers jobbing to søndager i mnd, en-.to timers arbeid et par kvelder i uken og to runder med foreldresamtaler (da er jeg på jobb fra 8.00-21.00) og to foreldremøter 18.00-20.00 i skoleåret, går ganske godt opp i de ukene jeg får avspasering. Jeg er aldri med på klasseturer o.l som jeg ikke får betalt for.(Nå snakker jeg turer med overnatting som går utover normal arbeidstid, siden disse ikke ligger "innbakt" i arbeidsavtalen.)
Når lærere forteller at de jobber hundrevis av timer over det de faktisk får igjen gjennom avspasring, tenker jeg at de:
enten:
-er dårlige på å telle
-lyver
-er fryktelig lite effektive
Jeg sier ikke at lærere ikke var bevisste da de valgte karriære altså. Jeg sier at jeg personlig vinklet meg inn på en jobb med døde ting og romslig økonomi. Jeg hadde svært sterke interesser innen feks læreryrket også som jeg valgte bort på grunn av lønna alene.
Det betyr ikke at det er et valg som er riktig for alle - men for meg var det det.
Dersom du får avspasert det du jobber så er det jo i orden. Men i denne tråden (og hver gang man diskuterer) så er det en stor mengde pedagoger som rasende forteller om hvor ufattelig mye ekstra de jobber gratis. Og da mener jeg at sånn kan det ikke være. Første step for å se på hva man kan gjøre blir jo da å se på omfanget med tall fremfor følelser, og da må det regnes ut hvor mange timer det blir.
Og når jeg lar fordommene mine snakke så frykter jeg det samme som deg, men jeg kan ikke la fordommene mine si det høyt fordi jeg jo ikke er lærer selv. Dersom man førte timer så ville jo uansett sannheten avsløre seg og man ville se hvor mye ekstraarbeid det reelt sett er.
Akkurat nå virker det som om sannheten flyter et sted mellom "det går greit summa summarum" og "vi drives som slaver på sultelønn".
Jeg jobber omtrent også det jeg får betalt og avspasert for, sånn fordelt utover året. Vi har heller ikke bunden tid fra 8-16. Dersom vi hadde hatt det, hadde jeg ikke vært lærer så lenge jeg hadde små barn i barnehagen. Jeg er gjerne på jobb 8 timer hver dag, men jeg vil kunne være der fra halv ni til halv fem eller halv åtte til halv fire - slik jeg også kunne da jeg hadde en annen jobb. Selvsagt tilpasses dette tidlig eller sen undervisning, vi har også noen møter i starten og slutten av dagen man må være på, og noen ganger er det samtaler og slikt som man må tilpasse tid til. Alt dette er omtrent som da jeg hadde vanlig jobb med fleksitid synes jeg, selv om det selvsagt er litt mindre fleksibelt pga undervisningstimer. Jeg er totalt sett fornøyd både med godtgjørelsen og arbeidssituasjonen, og er enig i at det finnes noen survere (ikke her, men jeg har dem feks på egen arbeidsplass). Samtidig vil jeg heller ikke si meg enig i at vi jobber så mye MINDRE enn alle andre og ikke fortjener avspaseringen vi får.
Det er vanligere med mye bunden tid i barneskolen har jeg inntrykk av, og det er jo også flere undervisningstimer der, og jeg tror også mer annen oppfølging mot PPT og foreldre, selv om rettebyrden er noe mindre. De som mener de jobber veldig mye mer enn de får betalt for/avspasert, har jeg mest inntrykk av at er i barneskolen. Jeg har aldri vært der, så jeg har ingen erfaring med det selv.
Jeg følger tankegangen din. Hvem i huleste gidder å jobbe hundrevis av timer i året gratis? Det er jo den rene galskap! :sjokk: Men, som sagt, jeg tror ikke på at de gjør det. :niks:
Jo, de har mer undervisning og litt mer bunden tid. Jeg ser likevel ikke en lærer igjen på barneskolen til ungene mine hvis jeg er der kl. 15.00 om fredagen. Og rettebyrden er helt klart mange ganger større på videregående, også tiden vi må bruke til foreberedelse. Summa summarum tror jeg vi kommer nokså likt ut. Vi har jo også karaktersetting og vurdering og alt arbeid i forbindelse med dette.
Jeg har bare ingen erfaring med det selv, egne barn går jo ikke på skolen ennå, så jeg skal ikke uttale meg.
Smilefjes, jeg valgte jo forøvrig bort en karriere i din retning for å bli lærer, og jeg angrer ikke på det. Fremdeles har jeg jo en utdannelse og erfaring som gjør at jeg lett kan snu, men jeg har ingen planer om det.
Veldig varierende. Mer ujevnt fordelt, type flere uker uten kveldsarbeid, så kunne det være uker der jeg helst burde jobbe 16-20 timer i døgnet og konstant hadde det hengende over meg. Jeg er litt usikker på hvordan summen ble i forhold. Men jeg hadde avspasering av overtidstimene der også (etterhvert ville det forsvunnet og blitt kompensert med høyere lønn). Jeg jobbet ikke akkurat i den minst pesete businessen man kan tenke seg, det er jo utrolig forskjell på "andre" jobber også.
Med barn har jeg mer sansen for det jevne kveldsarbeidet som man selv kan fordele ut. På starten av uka vet jeg jo omtrent hvor mange kvelder jeg må bruke den uka, og kan velge litt selv hvilke av kveldene jeg velger (evt om jeg vet at jeg må bruke alle) - i tillegg kommer jeg hjem på ettermiddagen og får vært med familien først. Det dukker heller ikke i så stor grad opp enorme oppgaver som jeg ikke har ant at kom - i min forrige jobb kunne en telefon på tampen av dagen type velte familielivet mitt for hele helgen og slikt.
Jeg tenker at det i større grad avhenger av hva slags arbeidsform og arbeidstid og avtale man trives best med, enn akkurat hvor mange timer man totalt jobber. Jeg fikk litt noia av den evige timetellingen, og har veldig sansen for at man jobber det man må for å gjøre en god jobb. Og det er ikke fordi jeg da jobber mindre enn estimert, men fordi jeg føler det gir meg et bedre fokus i arbeidet enn da jeg feks stadig jobbet for å holde meg under et visst estimert timetall.
Så for meg har fleksibiliteten i lærerjobben og også arbeidsformen vært veldig god - jeg liker også at den til et viss grad følger året - travle og mindre travle perioder og slikt. Jeg verdsetter det høyt, men jeg vet andre som overhode ikke liker akkurat dette og blir veldig stresset av det.
Dog ville jeg aldri fortsatt hvis jeg ikke hadde trivdes med elevene og selve jobben. Jeg betalte tross alt 21 000 av egen lomme for å ta PPU på toppen av nesten 6 års studier, jobbet også nesten dobbelt i en praksisperiode, så motivasjonen var rimelig sterk.
Helt klart personlige valg - det vil variere hva som blir riktig for hver enkelt. Jeg lurte litt på å prøve meg som lærer for et par år siden igjen senest, men ble værende der jeg var. Det er jo forskjellige jobber med helt forskjellige verdier for den som gjør dem. (Ikke dermed sagt at lærere skal se blide barneansikter som lønnskompensasjon altså. :knegg:)
Jeg har jo den der andre jobben. Jeg jobber typisk 400-500 timer overtid per år og hoveddelen av faglig oppdatering må tas på fritiden. Det blir dog ikke så slitsomt som det høres ut da jeg har ordning med hviletid etter nattarbeid de gangene det må gjøres noe på natta. Men med en rask titt i timelisten her og nu så er det femti timer per uke jeg stort sett har.
Jeg for min del er overhode ikke rasende fordi jeg av og til jobber gratis. Jeg har aldri sagt annet i slike tråder enn at jeg vil tro vi har det omtrent som andre arbeidstakere som må ta med jobb hjem, så jeg er absolutt nærmere "greit alt i alt" på den skalaen. Det er mulig det er annerledes i barneskolen, der det er enda flere undervisningstimer, inspeksjon, mindre selvhjulpne elever og så videre. Jeg synes det er bittelitt drøyt av rine å tro at dem det gjelder må være enten ineffektive eller dårlige til å telle.
Jeg ønsker meg bare å få litt kred for den jobben jeg faktisk gjør, jeg, ikke alltid få høre om avspasering og lange ferier og en dag eller to i uka med mulighet for fleksibel dag, og gud så heldig jeg er. Jeg vil bare bli trodd på at jeg gjør den jobben som er forventet av meg og litt til, at det dreier seg om langt mer enn å drikke en kopp kaffe mens jeg bestemmer at nå skal klassen lese side 15 til 30 og gjøre oppgavene i boka etterpå, at det til tider kan være en påkjenning å forholde seg til alle skjebnene man møter og at jeg faktisk er sliten - med rette - av og til jeg også. Og jeg vil kunne si det uten å bli beskyldt for å sutre. Det betyr ikke at jeg noen gang hevder at lærere har det verre enn andre.
Jeg for min del er så fersk at jeg fortsatt har en del å gå på når det gjelder effektivitet, det skal jeg ærlig innrømme. Allikevel er jeg ikke så sikker på at jeg får mye bedre tid når rutinene sitter helt. Grunnen til at jeg av og til blir frustrert, er for eksempel at det er så langt mellom hver gang jeg har tid til å sette meg ned og lage et opplegg eller en oppgave som jeg veit vil fungere strålende for akkurat den klassen jeg skal ha. Opplegg som jeg hopper av iver etter å bruke, som får med seg elevene og gir dem lyst til å lære enda mer. Jeg prioriterte det i starten, men etter hvert som det kommer stadig nye krav til dokumentasjon, stadig nye forventninger til hvordan det skal vurderes, så er det sjelden tid lenger. Jeg kan en og annen gang ta en snarvei, føre på en karakter og noen få ord i margen og så glemme hele oppgaven, men helst skal jo elevene kunne bruke det til noe siden, de skal ha en velbegrunnet kommentar (som riktignok kan gis muntlig), det skal dokumenteres at karakteren er satt - og gjerne at eleven har mottatt og forstått hvorfor også. Jeg får alltids gjort jobben, men jeg skulle så gjerne ha gjort noe virkelig bra mye oftere. Og selv om jeg er fersk, så er jeg altså ikke den eneste som har det sånn.
Jeg er heller ikke hoppende rasende fordi jeg jobber litt mer enn årsverket mitt. Og jeg lyver ikke. Men jeg er kanskje en i overkant samvittighetsfull og engasjert lærer på småtrinn. Jeg legger mye tid i planlegging, tilpassing av stoffet til Per som har en diffus hjerneskade, til Pål som trenger utfordringer på et høyere nivå, til Espen som trenger en praktisk tilnærming siden han ikke klarer å sitte i ro på stolen mer enn tre minutter. Og jeg elsker å lage sånne opplegg som Matilda beskriver, opplegg som både jeg og gruppa mi gløder over, opplegg som er skreddersydde, spennende, lærerike og minneverdige. Og jeg legger mye tid i å gi ungene ordentlig tilbakemeldinger på arbeidet sitt, både skriftlig og muntlig. Jeg bruker jevnt over flere timer hver uke på dette enn det står i arbeidsavtalen min. Jeg bruker også ekstra tid på en del "dill" jeg garantert ikke ville fått gehør for å bruke ekstra tid på dersom det skulle betales - pynte ukeplan, finne et lite vers som passer til ukas tema, skrive ukebrev med litt oppdatering fra klassen, montere formingsarbeid, printe ut bilder og henge opp etc. Men det er et valg jeg tar. Ingen ville nok betalt meg ekstra for det, selv om foreldre og elever setter stor pris på det. Og jeg bruker ikke tilsvarende mindre tid på andre oppgaver (utviklingsarbeid, møter, tilsyn, undervisning, faglig oppdatering), så summasumarum jobber jeg litt mer enn årsverket mitt. Det at jeg strekker meg det lille ekstra, gjør meg tilfreds i jobben min. Jeg liker å vite at jeg har gjort mitt beste.
Ja, Rine, vi har mindre tung retting, men ikke tro at vi lyver når vi forteller hvor mye vi jobber!
Det har jeg virkelig allverdens forståelse for, og jeg må virkelig beklage om det har sett ut som at jeg beskylder lærere generelt for å ikke gjøre jobben sin.
En mulig grunn til at lærerkritikk oppfattes massivt for lærere og at "sutrende lærere" oppfattes massivt for andre igjen er vel at det er en stor yrkesgruppe med forholdsvis like arbeidsforhold og betingelser. Da blir det noen ganger for lett å tabloidisere og la alle lærere måtte stå til ansvar for en lærers teite uttalelser, eller motsatt.
Jeg sutrer jaggu ikke rent lite over arbeidspress i egen jobb heller, men siden det er "bare meg" blir det ikke på samme måte oppfattet som en felles, sutrende yrkesgruppe. Det er jo forsåvidt svært så urettferdig ovenfor alle de lærerne som stadig vekk omtaler yrket sitt på en positiv måte, eller forteller om problematikk på en matter-of-fact-måte.
Men mener du at du jobber hundrevis av timer gratis? Virkelig? All ære til deg for det, men jeg personlig ville valgt (og velger) andre arenaer for mitt veldelighetsarbeid. Spoiled brats from Norway er ikke min første prioritet, da tar jeg heller noen runder med bøssen for Amnesty, eller noe i den dur.
Jeg har hørt alt fra hundrevis av timer "til noen timer mer" og vet ikke hva jeg skal tro. Bortsett fra at det må finnes mange flere lærere med "kall" enn jeg ville trodd i utganspunktet. (Tenker på de som jobber flere hundre timer gratis.)
Og vær så snill: Det at man ikke kan si at man jobber hundrevis av timer gratis, vil virkelig ikke si at man slækker av og ikke gjør sitt beste. Jeg får visse assosiasjoner til enkelte jenteelever som har brukt halvparten av tiden på heldagsprøven på å lage fine border og flott overskrift, og blir kjempeoverrasket over at de bare får 4. De har jo brukt så lang tid!
Jeg stiller meg generelt sterkt tvilende til påstander om at man "jobber flere hundre timer ekstra i året" fra folk som ikke fører daglige timelister. Det gjelder ikke bare lærere, men hvem som helst.
Hvis noen sier til meg at de har ført timeliste over flere år og kommet ut 200 timer i pluss, så regner jeg selvsagt med at det er sant, men om man ikke fører timeoversikt på daglig basis, er det veldig lett å tro at man jobber mye mer enn man egentlig gjør, når man har en vis grad av fleksitid og perioder der det er hektisk.
Jeg jobber ikke hundrevis av timer gratis. Så oppofrende er jeg ikke.
Mulig jeg lider litt av "flink pike-syndromet". Men jeg bruker ikke tid på border, altså. :fnise: Og jeg har alltid vært tidlig ferdig på heldagsprøver. ;)
Jeg sier ikke at du eller andre som klarer å balansere og jobbe akkurat årsverket slækker eller ikke gjør sitt beste. Jeg ber deg bare la vær å bygge opp under fordommene om at vi egentlig ikke jobber så mye som vi sier.
Noe jeg forøvrig faktisk tror man kunne trengt i skoleverket, er noen som følger opp de som er helt nye i gamet litt og hjelper dem litt med hva som er "godt nok". Det tror jeg hadde vært nyttig - ofte trenger nyutdannede det i alle jobber egentlig. Siden lærerjobben kan være litt "ensom" (litt avhengig av teamorganisering), er det lett at helt nye jobber livet av seg i stillhet.
Jeg lager forøvrig ikke alltid optimale opplegg. Jeg mener selv jeg gjør jobben min bra, og jeg får god tilbakemelding også. Men det blir ikke alltid tid til å lage de meste spennende greiene nei. Jeg prøver å lage noe nytt hvert år, det jeg ikke har gjort så bra året før, prøver jeg gjøre bedre året etter. Noen timer blir spennende og mer eksotiske, andre blir mer helt greie. Alle er forsvarlige, og elevene lærer det de skal så lenge de selv legger inn litt innsats.
Jeg tror også det er hensiktsmessig å få avdekket omfanget. Da slipper man kanskje tilspissingen av diskusjonene hver gang også.
-Jeg jobber 300 timer gratis i året!
-Ja, og alle er mellom 9 og 14 på hverdager med elleve uker ferie!
-:snurt:
-:snurt:
-Du er ikke noe bedre selv!
-Ikke du heller!
Jeg tenker at lærere som sier at de jobber utrolig mye mer enn det de faktisk får betalt for gjennom avspasering selv er med på å bygge opp under en del fordommer mot lærere. :sorry: Sier ikke at det gjelder deg, men generelt hører jeg ofte lærere hevde dette. Jeg har for øvrig presisert mange ganger i tråden at lærere ikke jobber mindre enn andre, så jeg er ikke med på at jeg bare er med på å bygge opp fordommer.
Men sånn for å prøve å få litt fakta på bordet her, ikke bare synsing: Vi har 5 uker ferie, ikke sant? Da har vi 4 uker igjen som vi avspaserer, ja? Det er disse ukene "folk flest" har problemer med å svelge, går jeg ut fra, i og med at alle jo har fem uker ferie. Hvis vi ganger 38 t (jeg får ikke komma til å virke på kalkulatoren) med fire, lander vi på152. Det vil si at vi får sånn ca 152 timer avspasering. Det er da litt, og det kan stemme noenlunde med det jeg jobber utover normal arbeidstid i løpet av det konsentrete arbeidsåret jeg tross alt har. Jeg skal ikke banne på at jeg aldri har lagt over det- ny jobb, nyutdannet, nye fag, fører alltid til litt ekstra arbeid, men stort sett ligger jeg der jeg skal være.
Med andre ord. Jeg sier ikke at det aldri eksisterer lærere som jobber mer, men jeg synes helt ærlig det er rart om en og samme lærer går år etter år og jobber hundre timer gratis.
Akkurat det er en utfordring som gjelder alle typer unge arbeidstakere i alle typer jobber, og jeg for min del er slett ikke sikker på at det er feil at unge arbeidstakere jobber fletta av seg for å lykkes når man er ny i arbeidslivet.
Den der "jobbe bare til det er godt nok", er en luksus som eldre arbeidstakere kan unne seg, nettopp fordi man har opparbeidet seg nok erfaring til å få gode resultater uten å jobbe like hardt og fordi man har opparbeidet seg nok kunnskap til å vite hvor grensen for godt nok. Og måten man fikk denne kunnskapen på, var jo nettopp ved å jobbe som fy for å perfeksjonere seg da man var fersk i arbeidslivet.
Jeg har sluttet å forberede meg hele natten før viktige presentasjoner, men den viktigste grunnen til at jeg kan det, er jo at alle de nettene jeg jobbet for ti år siden har gjort meg så dyktig at jeg ikke trenger det lenger. Jeg føler ikke lenger at jeg trenger å yte 100 % for å gjøre jobben godt nok. 80 % er mer enn bra nok nå, men da skal det legges til at 80 % av innsatsen i dag fremdeles gir et bedre resultat enn 100 % av innsatsen for ti år siden.
Med andre ord: ferske arbeidstakere har jevnt over bare godt av å strekke seg mot perfeksjonisme. Innen rimelighetens grenser, så klart.
Jeg synes ikke det er feil at man står litt ekstra på, men jeg fikk faktisk litt veiledning på dette da jeg selv var ny i arbeidslivet, og jeg tror faktisk ikke at skolen hadde hatt vondt av å tipse nye lærere om at det er lov å være LITT pragmatisk i ny og ne. Det blir nok å gjøre uansett.
Jeg startet selv med en som slet seg ut, gikk rett i bunn, tok alt personlig, ble sykmeldt, kom aldri tilbake i læreryrket. Ingen hjalp henne med å kutte ned. Der mistet skolen en god lærer altså. Og hun gjorde altfor mye, virkelig, og tok alt som ikke gikk maks veldig personlig.
Jeg mener ikke at du bare bygger opp under fordommene, Rine. Men du hadde et utsagn her oppe om at lærere som sier de jobber mer en årsverket sitt enten lyver eller er ineffektive, og det var litt i fordomsgata.
Jeg jobber nok ikke like mye "for mye" hvert år, når jeg tenker meg om. Det kommer veldig an på elevgruppa jeg har, både antall og hvilke elever. Flere elever med IOP utløser jo hverken færre undervisningstimer eller overtidsbetaling, selv om det tar ekstra tid både å skrive IOP'er, rapporter, ha møter med foreldre og hjelpetjeneste, lage tilpassede opplegg osv. Store elevgrupper utløser jo også mer arbeid. Og rolige år på hjemmebane gjør at jeg kan tillate meg selv å jobb ekstra. Jeg ser for med at jeg de neste årene med to store og to i barnehage, vil komme til å ligge nærmere "godt-nok"-linja, og ikke "dille" fullt så mye som jeg egentlig liker.
En annen ting er at jeg mistenker at det finnes flere "dille-lærere" i barneskolen enn lenger opp i skolesystemet. :knegg:
Ja, som sagt. Alt innen rimeligetens grenser, men fortsatt gjelder det at dette ikke er et problem spesielt for læreryrket. Langt de fleste yrkesgrupper har samme utfordringen.
Ungene mine har 190 skoledager. Dette er 38 uker. Lærerne har i tilleg fem planleggingsdager - da er vi oppe i 39 arbeidsuker.
Da er det tretten uker igjen. Minus fem uker ferie så ender vi på åtte uker mer på en lærer. Hvilket igjen gir 300 timer per år. Dermed jobber lærere altså 45 timers uker mot tretten uker ferie/avspasering. Jeg jobber rundt 50 timers uker, men la oss si at jeg jobber 45 timer jeg også sånn for å være sikker på å ikke legge på for mye. Med åtte ekstra uker arbeid så ender jeg da med 360 timer mer arbeid per år.
Jeg klager ikke på lønna jeg altså. Men jeg tror nok ikke timelønna er så hoppende ulik en lærer med fulle tillegg og ansienniteter når alt kommer til alt. Forskjellen er at læreren får mer avspasering i ferier, mens jeg får overtiden utbetalt.
Jeg er veldig, veldig enig. Det er ikke lett å bli erfaren og veldig god uten å gjøre seg sine egne erfaringer. Og dette krever mye arbeid. Jeg tror det er en bra ting.
Selvfølgelig. Men det finnes faktisk noen andre yrkesgrupper der det veiledes rundt dette og antall overtidstimer følges litt opp; type "går dette greit for deg?" og slikt. Mulig dere ikke har opplevd dette, men jeg har. Og jeg synes det er en Fin Ting.
Man kan fint bli veldig god og erfaren uten å jobbe seg helt til bunns. Og jeg har sittet mange hele og halve netter jeg altså, først og fremst i tidligere jobber, så det er ikke det jeg snakker om. Men med bakgrunn fra et studium der man måtte tenke litt på hva som var "godt nok", ser jeg stadig at folk som ikke er vant til noe press av den typen overhode ikke evner å prioritere eller kutte ned. Og det blir man heller ikke særlig god av.
Nei, men jeg tror man likevel må gjøre seg erfaringen selv. Det er jo ikke snakk om å nekte noen hjelp eller råd, men mer om at man ikke bør ha et program for å hjelpe de ferske ned på passe nivå. Hva som er passe nivå vil jo også variere veldig. En dame jeg kjenner presterer like mye på to timer som vanlige dødelige gjør på en hel dag - hun kan jo fint levere mye mer enn mange andre og da bør hun ikke stoppes i det.
Helt enig i det. Jeg tror ikke vi er uenige her altså. Jeg mener heller ikke at læreryrket er hardere enn andre å komme ut i (bare for å presisere det), men jeg tror at organiseringen av jobbhverdagen i litt større grad kan bidra til at man kan jobbe seg helt i bunn. Ikke alle, men enkelte kan det. Ettersom vi mangler dyktige lærere her i dette landet, synes jeg det er synd å miste folk på den måten.
Det der gjelder jo alle yrker. Jeg har jo sett en del ingeniører sjøsatt opp gjennom årene. Og det ser ut til at det mest effektive er å slenge de nokså hardhendt på havet og se om de flyter. Begynner de å vake altfor mye så sleper vi dem på land før de går under den siste gangen. Men de aller fleste lærer seg å trå vannet ganske fort.
Nå vet ikke jeg hvor du hadde din første jobb, men min erfaring er at mange bedrifter i den bransjen som jeg tror du kommer fra opprinnelig, har gode rutiner på akkurat dette. Min erfaring er dog at dette er unntaket heller enn regelen. I store deler av det offentlige, og i svært mange mindre bedrifter, er det heller uvanlig med slik opplæring, og der må man finne ut hvor man trenger å legge lista helt på egen hånd. Noe som jeg altså ikke nødvendigvis ser på som en Dårlig Ting. (Selv om opplæring av nyansatte selvsagt nesten alltid er En God Ting.)
Men jeg vil tro det er lettere å sette grenser og si at nå får det være bra nok når det er tall og penger det dreier seg om, enn når det er mennesker. Jeg tror gjerne at det kan være vanskeligere å si stopp i yrker som lærer, barnevernsarbeider og sosionom.
Jeg ser på som en Dårlig Ting at man kan jobbe seg helt i bunn uten å få veiledning og litt hjelp. Enkelt og greit. Ingen av dem jeg kjenner som startet i det offentlige, hadde det problemet for å si det sånn.... Uten at det nødvendigvis er gjengs heller. Jeg skal ikke spore av tråden med dette mer, for det var bare en bigreie. Jeg konstaterer igjen at man stadig ser at unge folk jobber så mye at de dropper ut av læreryrket, det synes jeg er synd, derfor skulle jeg ønske disse hadde fått litt mer hjelp.
500 timer overtid i året er ikke lovlig. Arbeidsgiveren din bør ha fått seg en kraftig smekk på lanken. For folk i vanlige stillinger er det lov å jobbe opp mot 200 timer overtid, deretter kan det søkes særskilt om ekstra timer.
Det var da bombastisk. Og feil.
Man kan jobbe 300 timer med avtale. Dette er timer overstigende 40 t/u - dermed blir det reell overtid på 420 timer per år. I tillegg har noen av oss jobber som gir dispensasjon fra arbeidstilsynet. Hviletid fratrekkes også.
Dette er det jeg mener med at det må søkes særskilt. Fra arbeidstilsynet sine sider:
[/LIST]
Ja, det stemmer at det er en del som har dispensasjon fra arbeidstilsynet, men hvis du leser innlegget mitt så sier jeg at dette gjelder folk med vanlige stillinger. Det er litt greit å få frem i en slik diskusjon at det i de fleste stillinger er ulovlig å jobbe 500 timers overtid.
Vel, regnet roughly; Fri siste uken i juni (1) hele juli (4) to uker i august (2) høstferie (1) vinterferie (1) påskeferie (1) Det ble visst 10. :D
Nå er det ikke alle som har en hel uke høstferie, eller to hele uker i august, og mange jobber jo hjemme selv om det er høst/vinterferie (undertegnede, f.eks), men du skjønner hvor jeg vil ?
Dette er grunnen til at jeg ikke tror mange lærere jobber hundre timer som de ikke får avspasert, men det er selvfølgelig lov å være uenig med meg. :værsågod:
Enkelt sagt: Lærere skal jobbe 1687,5 timer i året. Det er årsverket til en lærer - hvorfor det er akkurat det timeantallet må dere spørre noen andre om. Disse timene kan jobbe s når som helst, men i prinsippet skal de avvikles i løpet av elevenes skoleuker pluss en 39. uke som er avsatt til planlegging.
Alle timer utover 1687,5 timer er tid man jobber gratis. Man trenger ikke tenke på avspasering slik eller sånn, man skal gjøre årsverket sitt innenfor disse timene. Så hvis man fører regnskap og kommer over dette tallet, jobber man for mye. Fører man regnskap og kommer under dette tallet, jobber man for lite. Ikke vanskelig i det hele tatt. For å gjøre det litt mer oversiktlig kan man gjøre det om til gjennomsnittlige uker, og det betyr at man skal jobbe noe over 43 timer i uka gjennnomsnittlig for å komme opp i de timene et årsverk innebærer.
oslo87: Det vil faktisk si at lærere har mindre antall timer i et årsverk enn de fleste andre vanlige arbeidstakere. De fleste med vanlig dagtidsarbeid med 5 uker ferie har et årsverk på 1750 timer, så da har jo lærere 70 timer mindre enn dette per år. Jeg lurer litt på hvorfor, vet noen det?
Vi har ikke det. Det er ikke riktig at "man skal gjøre årsverket sitt innenfor disse timene". Det er jo nettopp det vi ikke skal! Jeg har regnet på dette før. Avspaseringsdagene går opp i opp med differansen mellom et vanlig årsverk og et såkalt "lærerårsverk". Vi er forventet å jobbe 44,2 timer pr. uke. Det er på ingen måtte innenfor et årsverk på 1687,5 timer.
Jeg ser også at det er flere som sier vi har fire uker og en dag ferie. Det er riktig at dette er den lovbestemte ferien, men ansatte i KS-området har i alle fall tariffestet fem dager i tillegg. Men ingen kan si hvilke disse fem dagene egentlig er, bare at de skal legges til en annen av skolens ferier enn sommerferien.
Jeg tar fortsatt forbehold om at jeg kan ha regnet feil, men så vidt jeg kan se går det opp.
Enkelt: Man jobber gratis hvis man jobber mer enn 1687,5 timer i året. Det kan da ikke være så vanskelig å forstå. Hvis man jobber mindre enn dette, får man betalt for timer man ikke jobber.
At årsverket er på dette antallet timer er sentralt bestemt for lærere.
Hvis du regner på det blir det 43,42 timer i snitt i uka. 1687,5 timer minus 37,5 til planleggingsdager delt på 38 skoleuker. Mer i snitt er for mye jobbing, mindre i snitt er for lite jobbing.
Jo, det er vanskelig å forstå, all den tid du sier at du ikke "bryr deg om avspaseringen." Vi har mer eller mindre 5 uker avspasering, jeg tror veldig få jobber så mye at det overstiger disse timene.
Det er noen spørsmål som begynner å bli litt uklare for meg (og jeg som trodde jeg hadde skjønt det).
Hvor mange timer i året jobber en lærer hvis man ser bort fra ubetalt overtid? Altså antall timer årsverket utgjør?
Har lærere tariffavtalt ferie i tillegg til den lovbestemte?
Er det eller er det ikke en differanse på lærerårsverk og et gjennomsnitsårsverk mhp antall timer i løpet av et år?
Jeg tror forøvrig det kan være lurt av lærere også å adoptere legenes "gjennomsnittsberegning av arbeidstid" og "0-timersuker" istedenfor å kalle det avspasering, fordi avspasering i de flestes vokabular innebærer at man har jobbet overtid på et tidspunkt som man så tar ut i avspasering. Og da skurrer det litt når alle lærere skal ha den type tid tilsvarende nøyaktig likt antall dager hvert eneste år.
Nå begynner jeg nesten å bli litt frustrert her. Les nøye det jeg har skrevet. Årsverket er x timer. Jeg har jobbet x+376,5 timer. Altså 376,5timer mer enn x. Avspaseringen beskriver bare når i året man jobber - at vi fordeler årsverket på litt færre uker enn de fleste andre.
Hvis jeg skal være helt ærlig så har jeg ikke helt styring på dette jeg heller. Men vi jobber ikke mindre enn andre i "vanlige" jobber som har 100 % stilling. Så jeg har ikke spesielt dårlig samvittighet for at jobben min er som den er.
Ah, jeg ser jeg har regnet fem dager tariffestet ferie som avspasering; du har rett i at det blir litt over 43 timer i uka, ikke litt over 44. Jaja, da jobber jeg enda litt mer enn jeg egentlig skal, da. :knegg:
Og jeg må vel skrive en rettelse til det gamle innlegget mitt, sånn for ordens skyld.
Ming og Oslo78: Jeg merker at jeg blåser, vel egentlig driter, i årsverket vårt. Poenget er at vi har minst fire uker utenom de vanlige ferieukene der vi ikke jobber. Gitt at dette er avspasering for overtid (og det er det jo) er det meg intet mindre enn en gåte at noen kan ligge på rundt 400 timer + når den andre overtiden er avspasert.
Og Oslo78: Du sier at "dette året var det spesielt mye." Hva innebærer det? Var du kontaklærer? Dette får du jo ekstra lønn + nedsatt undervisnigstid for. Var du tillitsvalgt? Samme greie der. Teamleder? Også mer lønn og mindre undervisning. Hvis du bare var en vanlig timelærer dette året, er jeg oppriktig interessert i å vite hva som tok så lang tid. :undrer:
Jeg FORSTÅR ikke at du fremdeles tror jeg lyver. Pleier jeg det? Tydeligvis.
Dette året hadde jeg 7. klasse. Jeg hadde en kollega på trinnet som var sykemeldt dette året. Derfor hadde jeg 32 kontaktelever hele året. Jeg hadde også hovedansvaret for å legge opp matte, norsk, samfunnsfag, naturfag, RLE, og gym for hele trinnet siden vikaren vi fikk inn var helt fersk og sleit veldig med å i det hele tatt å mestre undervisningen. I 7. klasse er det utrolig mye skjemaer som skal skrives i forbindelse med overføringen til ungdomsskole (spesielt for vår kommune), det var en ekstra samtale med hvert foreldrepar, vi hadde flere mobbesaker med mye ekstra, osv.
Dette var litt ekstra. Vanlige år jobber jeg ikke så mye. Sånn røflig har jeg regnet ut at året før dette året, jobbet jeg ca 1900 timer. Det er fremdeles litt over 200 timer for mye. Og selv om du ikke er mattelærer så tror jeg du skjønner at når vi skal jobbe rundt 1700 timer i året og jobber 1900 timer i året så er det for mye og har ingenting med hvor mange uker vi fordeler dette på.
Rent praktisk: Jeg jobbet bortimot 60 timers uker store deler av året. Siden vi egentlig skal jobbe ca 43 timer i uka, er dette for mye. Enig?
Jeg mener ikke at dere burde begynne å kalle det noe annet enn dere vanligvis gjør, men det virker som det er viktig for lærere og utdanningsforbundet å kommunisere dette tydelig til resten av samfunnet. Det er i den sammenhengen jeg mener det kunne hjulpet med andre begreper.
Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at det ville vært nyttig om lærere registrerte timer. På den måten ville man få avdekket hvor mye gratisarbeid det er snakk om både for den enkelte og for gruppen som helhet. I tillegg er et timeregistreringsskjema et glimrende verktøy for lederen for å følge opp mengde arbeidsoppgaver og få i gang en samtale om nivået på jobben til den enkelte. Noen legger kanskje alt for mye i jobben og får veldig mye ekstratimer. Mens andre kanskje med hell kunne gjort mer.
Vel, jeg synes ikke man kan regne slike ekstraordinære ting som du faktisk har valgt å ta på deg inn i regnskapet og presentere det som en normal lærerhverdag :niks:
Og, jo jeg tror på at du jobber 60 timer i uken når du sier det-hvorfor skulle du lyve om det?- men jeg sliter med å forstå a) at du gidder å jobbe så mye, og b) hva du bruker tiden på.
Jeg synes også den kollektive avspaseringsordningen som lærerne har er utrolig merkelig, og jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne at lærrne selv vil ha det slik. Det må da være utrolig lite tilfredsstillende å jobbe masse selv, også se at slasken som underviser den andre klassen, som definitivt ikke jobber hele årsverket sitt, får avspasere like mange timer.
Og jeg tror helt sikkert at lærerne har rett når de sier at det jevnt over er for få lærere i forhold til hva som er nødvendig eller i det minste ønskelig, og en effektiv måte å bevise det på, er jo nettopp at folk dokumenterer hva de faktisk gjør og hvor mange timer de jobber.
Jeg kan med sikkerhet at jeg IKKE jobber så mye som 60 t pr uke, det tror jeg aldri jeg har gjort. Tar man på seg verv av diverse slag får man jo enten/og nedslag i undervisning og/eller betalt for det?
Jeg kunne gjerne hatt en annen ordning, men jeg er usikker på hvordan man løser det i forhold til at elevene har endel fri.
Jeg bryr meg forøvrig lite om hvor mye kollegaen min jobber. (Det er ikke helt sant, jeg synes IKKE det er greit at elevene mine har en dårlig lærer som ikke gjør jobben sin.) Jeg er opptatt av å gjøre min jobb bra. Noen uker tar det mye tid å være en god lærer, andre uker litt mindre.
Ja, men som oftest bruker man gjerne mer tid enn man får nedslag for, har jeg inntrykk av? 2 timer nedsatt for å være spes.ped.koordinator, f.eks., når du har møter i minst to timer hver uke. En time for å være tillitsvalgt dekker bare den tiden det er medbestemmelsesmøte og ikke resten av arbeidet. 1 time nedsatt for skolebibliotek dekker den tiden det tar å rydde i hyllene, men ikke mer. Noen slike funksjoner utløser heldigvis også funksjonstillegg i lønn, men jeg har inntrykk av at det er litt opp til hver enkelt skole?
Jeg jobber forresten heller ikke 60 timer i uka. Kanskje rundt regnet 45? Litt mer i foreldresamtaleperioden, litt mindre i perioder der jeg prioriterer hus og heim (rett før jul, f.eks) .Altså slett ikke hundrevis av ekstra timer ila året.
Jeg jobber jo mer med kontaktelevene mine enn den snaue timen jeg får nedslag for pr uke. Men at div verv og sånt gjør at man jobber opp mot 60 timer pr uke, det kan jeg ikke se.
Jeg sa ikke at det gjorde at man jobbet opp mot 60 timer i uka, bare poengterte at det ikke er alltid den nedskrevne tiden kompenserer for tiden den ekstra funksjonen faktisk tar. Men jeg snakker ikke 15 timer i uka, nei. :knegg:
Jeg er enig med deg altså. Det er andre som mener at de jobber opp mot 60 timer pr uke, og det kan jeg ikke for mitt bare liv se at er mulig med en vanlig 100 % stilling.
Det er sant, men hvis man vet at funksjonen innebærer mer arbeid enn man får igjen via lønn eller nedsatt undervisningstid, kan man da takke nei? Det gjør iallfall jeg. Rektor har spurt meg om noen slike funksjoner opp gjennom årene, og når jeg svarer at "nei, det har jeg dessverre ikke mulighet til siden denne jobben i realiteten tar mye mer tid enn to timer pr uke," har han to valg: Spørre noen andre, eller gi meg bedre betingelser. Det har faktisk hendt at hun har valgt alternativ to. ;)
rine: Jeg kunne uten problemer funnet arbeidsoppgaver til å fylle 60 timer i uka:
-Rette prøver og innføringer skikkelig, uten å bruke harelabb
-Ringe til foreldre hver gang det trengs, og ikke bare når det er totalt krise
-Sette av nok tid til skikkelige samtaler med alle elevene
-Forberede alle timer, ikke ta halvparten på sparket
-Ha møter med kolleger, få koordinert saker og ting i fagteamene og på trinnet
-Rydde på naturfagslaben
-Oppdatere meg faglig
-Sørge for at det tekniske utstyret fungerer, ikke bare forbanne skurrende prosjektoren og skrive på tavla istedenfor
-Skrive gode IOPer og halvtårsrapporter
-Kartlegge norskkunnskapene til innvandrerne, ikke bare krysse av sånn ca.
Jepp. Jeg sa en gang fra meg en funksjon som var nedsatt med tre timer, men som i realiteten tok en del mer. Resultatet var at funksjonsstillingen ble utlyst på nytt, men da var den mest tidkrevende og stressende arbeidsoppgaven fjernet fra arbeidsbeskrivelsen. Så man bør være flink til å sette ned foten. Men så er det et budsjett der, da, og ikke alltid nok timer til å dekke opp alle funksjonene på en tilfredsstillende måte - i hvert fall på små skoler.
Men hvilken jobb, som krever et snev av kompetanse, kan man ikke si det om? Jeg kunne sikkert fylt tre stillinger, jeg, hvis jeg skulle gjort alt som tenkes kan og på best mulig vis til en hver tid.
Hvis man har tid til å gjøre absolutt alle oppgaver til fulle og på best tenkelig måte, er arbeidsplassen kritisk overbemannet, spør du meg.
Sånn gjør jeg det:
-Rette prøver og innføringer skikkelig, uten å bruke harelabb: Jeg retter de viktige tingene skikkelig, og lager tester o.l på its learinng på det andre- de retter seg selv.
-Ringe til foreldre hver gang det trengs, og ikke bare når det er totalt krise: Jeg mailer (typisk sånn jobb som jeg tar om kvelden) men har bare 3-4 elever i klassen som trenger ektra oppfølging. De andre foreldrene er fornøyd med en fellesmail i ny og ne (som er mye mer enn de fleste andre lærere på vg. tar seg bryet med..) og foreldremøtene.
-Sette av nok tid til skikkelige samtaler med alle elevene: Jeg bruker 5 minutter på hver elev to ganger i året til fagsamtale. Ellers har vi startsamtale og foreldrekonferanse. De får i tillegg skriftlige tilbakemeldinger på alle viktige prøver og har mulighet til å nå meg på kontoret til faste tider eller på mail
-Forberede alle timer, ikke ta halvparten på sparket: Jeg forbereder 80 % av timene godt, de andre går på rutinen. Jeg kommer aldri totalt uforberedt til time. :niks:
-Ha møter med kolleger, få koordinert saker og ting i fagteamene og på trinnet: Dette har vi avsatt tid til en gang i uken
-Rydde på naturfagslaben: Jeg rydder sjelden. :o
-Oppdatere meg faglig: Tar de kurs jeg kan få, men kunne helt klart tenke meg mer her
-Sørge for at det tekniske utstyret fungerer, ikke bare forbanne skurrende prosjektoren og skrive på tavla istedenfor: Dette delegerer jeg til IT-ansvarlig og/eller driftsleder
-Skrive gode IOPer og halvtårsrapporter: Man skriver da ikke dårlige rapporter som skal ut til foreldre og ligge i "mappa" med vår underskrift til evig tid. :sjokk: Det tar jeg meg alltid tid til å gjøre skikkelig.
-Kartlegge norskkunnskapene til innvandrerne, ikke bare krysse av sånn ca: Hvor mye lengre tid tar det å kartlegge ordentlig da?
[color=#ff0000][/color]
Klart det er mange ting jeg kunne brukt bedre tid på, men det var noe med hva som er godt nok og ikke. Og det er da slett ikke unikt for læreryrket at man mangler tid til å gjøre jobben optimalt. En lege kunne sikkert ønske seg til til å undersøke pasienten litt nøyere, en baker skulle ønske han kunne latt brødene heve litt lengre osv, osv.
Jeg skrev at jeg hadde 4-500 timer per år. Jeg belyste også hvordan man kan jobbe inntil 420 timer per år uten tillatelse fra arbeidstilsynet - da holder det med underskrift fra arbeidstager og tillitsvalgt. (Det er et poeng at timene i loven regnes ut annerledes enn på timelista.) Og dessuten at man får frartrekk for hviletid.
Jobber man altså fra mandag normaldag, tirsdag normaldag, onsdag morgen til torsdag morgen, fredag normaldag så får man ikke 16 timer overtid på kvoten ihht lovverket - man får 5,5. (8 i hviletid på torsdag trekkes fra, det telles ikke overtid før uken er 40 timer - dermed trekkes det fra 2,5 timer til.)
Når jeg sier at jeg jobber 400-500 timer overtid per år så er det da hva jeg jobber og får overtidsbetalt for - i eksempelet 16 timer - ikke hva som ligger i aml-mengden.
Det er like fullt på kanten av loven, SF. Smutthull, rett og slett, for det er ikke slik den er ment.
Arbeidstilsynet hadde jo et raid ifht. særlige selvstendige stillinger for noen år siden og det ble strammet inn i lovverket. Jeg kjenner mange som fikk endret vesentlig arbeidstid etter det.
Det skjønner jeg! Det er jo en helt fantastisk ordning lærerne har, synes jeg, og jeg stiller meg litt forundrende til at mange ikke ser ut til å sette pris på den. Hvis jeg hadde hatt mulighet til 6 uker sammenhengende sommerferie, 1 uke høstferie, 1 uke vinterferie, fri hele jula og hele påsken - så hadde jeg gladelig jobbe 45 times uke hele resten av året! Særlig når en god del av de ekstra timene kan gjøres hjemmenfra når det passer meg. Den ordningen vil jeg også ha, men med mine egne arbeidsoppgaver da... jeg missunner ikke lærerne der.
Arbeidstilsynet har i grunnen mistet mye av sin misjon og hensikt i fht. overholdelse av arbeidsmiljøloven - all den tid svært mange av oss er untatt bestemmelsene i loven, på lovlig vis.
Loven er jo streng på utnytting av arbeidstagere. Det blir ikke det på min jobb altså. Som regel reiser vi jo også hjem etter normadag og tilbake på kvelden sånn at vi ikke skrider skyhøyt over døgngrensa. (Det gjør man i eksempelet mitt.)
Jeg setter veldig pris på ordningen, og hadde funnet meg en annen jobb for lenge siden hadde det ikke vært for den. :nemlig:
Hvor har du forresten fått det fra at det er mange som ikke setter pris på den? :undrer:
Jeg får ofte det inntrykket om man diskuterer. Dersom noen trekker frem at det er fordelaktige arbeidstidsordninger for lærere så tar det som regel ikke mange sekundene før første lærer kommer med sinnasmiley og spør om man tror familien synes det er så forbanna kult at lærerforelderen sitter og retter prøver selv midt i julemiddagen. Sånn ca.
Så slenger man med leppa i alle retninger og svosj så er man i gang.
Diskusjoner hvor det blir nevnt at man skulle vært lærer om sommeren på grunn av lang ferie, hvorpå det blir presisert at det ikke er ferie, men avspasering og ikke i nærheten av nok avspasering heller fordi arbeidsmengden resten av året er så stor at man ville blitt totalt utslitt hvis man ikke fikk disse stakkarslige ukene om sommeren. At man gjerne skulle ha byttet mot en nærmest hvilken som helst annen arbeidstidsordning for å slippe alt kveldsarbeidet. Sånn omtrent.
Det kommer sannsynligvis an på hvilke briller man leser dette med. Jeg oppfatter det ikke sånn i det hele tatt, jeg oppfatter at mange lærere prøver å forklare og forklare og forklare, nettopp fordi alle spør.
Jeg setter forresten også enorm pris på den goden du nevner. Jeg ville ikke byttet lange friperioder for alt i verden, nettopp fordi jeg da ikke hadde klart å være lærer.
Jeg er også superfornøyd med arbeidstidsavtalen vi har. Den er genial i forhold til arbeidssituasjonen min og jeg er villig til å kjempe for den med nebb og klør; en mer normal fordeling av arbeidstiden kommer nok til å gjøre at jeg slutter som lærer. For meg går året veldig i bølger; det er primært rettearbeidet som tar tid, og i noen perioder har jeg lite retting (typisk starten av terminene). Da er jeg på jobb hele dagen som vanlig og prøver å planlegge og organisere mest mulig, men jeg jobber neppe mer enn en vanlig arbeidsuke. Andre perioder sitter jeg flere kvelder i uka og også i helgene og retter, og i tillegg kan ikke alt planleggingsarbeid gjøres unna i de rolige retteperiodene så det må også tas. I de hektiske periodene jobber jeg mye mer enn 44 timer, og jeg er helt sikker på at jeg går i 0 ift. arbeidstidsavtalen når jeg ser på året som helhet, særlig siden jeg alltid bruker deler av både høst-, vinter og påskeferien til retting. For meg er det bare sånn det er, og jeg klager ikke på systemet som sådant, for det hadde fungert utrolig dårlig for meg å skulle fordele arbeidet mitt utover "normale" arbeidsuker i et forlenget arbeidsår - men jeg synes likevel det må være lov for en lærer også å komme med hjertesukk om at man er sliten når man er det uten at det fører til at man må rettferdiggjøre hele arbeidstidsavtalen sin for X-te gang.
(Har ikke lest så mye i denne tråden. Den var så lang)
Da jenten vår gikk i barnehage slapp vi foreldre å bruke 5 spredte feriedager til å ta ut ferie pga av planleggingsdager. Personalet la planleggingen til kveld og helg, og så avspaserte de hver for seg i iløpet året. F.eks var det få barn i bhg i romjulen, påske og mange dager om sommeren. Så da fikk de tatt ut avspaseringsdagene uten å sette oss foreldre i "klemme". Vi kunne selv velge når vi ønsket å bruke vår 5. ferieuke, istedenfor å ta den som 5 enkeltdager iløpet av året. Synes dette var en fantastisk god løsning. :jupp: (Men den fungerer nok best i barnehager!)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
