Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Navn og forventninger til uttale

#301

Teofelia sa for siden:

Jeg har vurdert det til neste gang. :knegg:

#302

Mams sa for siden:

For 2 år siden fikk et familiemedlem navnet Xander som mellomnavn.
Mange sa Eksander, men uttalen er da Sander.


#303

Teofelia sa for siden:

But why …?! :gal:

#304

kokosbolle sa for siden:

Samme her, bare at det var en venninne (østlending) som uttalte det med Høy og tydelig G. :gal:


#305

Syrinx sa for siden:

Jeg har alltid lest Xander som Ksander.


#306

Nyx sa for siden:

Du må gjerne gjette, men jeg lager ingen poll. :knegg: Det er et navn, og stavemåte, som er på vei opp, men fortsatt er relativt uvanlig. Kombinert med andre ting jeg har delt av opplysninger på de åpne delene av forumet, kommer det til å bli veldig tydelig hvem jeg er hvis noen kjenner til meg, og jeg vil helst slippe å være så Google-bar. Jeg liker min illusjon om semi-anonymitet her inne! :struts:

Og hvis noen tror de vet, eller vet, hvem jeg er ute i den store verden, så er det lov å sende en prikk om det!


#307

Divine sa for siden:

Jeg har jo til og med møtt deg, Nyx, men ikke planer om jeg husker hva du heter. :gaah: Selv om jeg husker at det var noe "rart".


#308

nokon sa for siden:

Tjukk l, retrofleks r og rulle-/skarre-r synest eg ikkje ein kan forvente at folk skal anstrenge seg for å uttale riktig. Elles er det eit greit prinsipp å uttale namn slik folk presenterer seg.

Jo. Eg kjenner til ei som insisterer på å bli kalla "Jannett", uttalt rett fram, med tonem 1.

Eg spør Inge og Hogne korleis dei vil uttale gn-lyden, når eg les opp frå klasselister. Når eg helser på dei, høyrer eg kva dei seier og uttaler det likt vidare. Det er ikkje ein lyd som er vanskeleg.


#309

Filifjonka sa for siden:

Det blir jo veldig rart for en som ikke er vestlending å skulle uttale det SiGne. Jeg har en sønn som har den lyden i navnet sitt, og vi kjenner et par vestlendinger som uttaler det på sin dialekt - helt greit.

Hvis jeg for eksempel hadde bodd i Bergen og hatt en sønn som het Espen, så hadde jeg ikke forvente at folk i andre deler av landet skulle kalle ham Ææsspæænn.


#310

Nyx sa for siden:

♪♫ Vi prikker i øst, og vi prikker i vest, hei fadderi og fadderullandei! ♪♫

Hehe, det er ikke noe veldig spesielt, altså. Jeg skjønner egentlig ikke at SÅ mange bommer på det, men... :vetikke:

:knegg:


#311

Nyx sa for siden:

Hææ? Vent.. Hææ? :eek: Nei, det tror jeg ikke... Hvertfall ikke i forum-sammenheng... Jeg er alt for sjenert til at jeg har vært med på noe sånt. :nemlig:


#312

Darth sa for siden:

Jeg vil naturlig si SiGne, MaGnus, AnDers etc. Men jeg klarer da å gjøre det uten dersom eieren av navnet sier det uten. Klarer ikke østlendinger det motsatt altså?


#313

Divine sa for siden:

Jooo, har jeg ikke møtt deg, da? For lenge siden. Annet forum, annet nick? Eller tar jeg heeelt feil nå?


#314

Madicken sa for siden:

Jah, og som uttales Nyss? :blånn:


#315

Madicken sa for siden:

Jeg ville sagt Eksander.


#316

Pøblis sa for siden:

:knegg:

jeg ville synes det var rart å skulle kalle min kollega Anders fra sørlandet med tydelig d og skarre-r - slik han uttaler det selv. Jeg kaller ham Anners. Kollega Ragnhild fra Bergen uttaler jeg Rangnhil, selv om hun sier RaGnhilD (legg til skarre-r) hvis jeg hadde prøvd å uttale det slik de gjør på sin dialekt, ville jeg vært redd for at de ville trodd at jeg gjorde narr av dem, og det vil jeg jo ikke. :østlending:


#317

Darth sa for siden:

Jeg må jo straks ile til, før noen kommer meg i forkjøpet, og si at jeg ikke kan si annen r enn skarre-r, uansett hva navneeieren sier. :vestlending:

Men, jeg kan si Anners, uten d, men med skarre-r. :knegg:


#318

Filifjonka sa for siden:

Selvfølgelig klarer de det, men for meg er det uttalen av navn naturlig knyttet til dialekten, og det blir rart å uttale det på en fremmed dialekt. Jeg forventer ikke at folk skarrer når de sier mitt navn, selv om jeg gjør det selv.


#319

Divine sa for siden:

Nyx: Takk for prikk. Nei, det var ikke deg jeg tenkte på, så du har rett: Vi har nok ikke møttes. Jeg har hele tiden trodd at du har vært en annen. Så rart. Ja, ja ... så fikk jeg oppklart det, i alle fall.


#320

Røverdatter sa for siden:

Menneh, er det et utbredt fenomen at folk svitsjer over til navneinnehavers dialekt om den avviker fra deres egen?

Metadiskusjoner på FP er fascinerende av og til altså. 40 innlegg om at man ikke begynner å skarre på r'en eller snakke en helt fremmed dialekt for å uttale navn på samme måte som den eier navnet. Som om det skulle være en helt vanlig ting å gjøre. :hehehe:


#321

nokon sa for siden:

:humre:

Eg klarer i alle fall ikkje seie "Ælj-jakt i hælja" uansett kor hardt eg prøver. Og eg foretrekker at folk som ruller på r-en uttaler namnet mitt med rulle-r, framføre å forsøke å kremte fram ein skarre-r.


#322

Candy Darling sa for siden:

Det er alltid morsomt å diskutere tonem skriftlig. Jeg er vestlending og dermed naturlig tonem-deficit (som på kjønn og objektsformer). Jeg uttaler Morten og Martin med helt samme tonem, og har sittet og lekt indre nordlending for å skjønne hva Skilpadda mente. :knegg:

Jeg sier også bønder og bønner med samme tonem (men uttaler d-en, så ingen tror at jeg tar dem med i mine bønder, noe som antagelig ville blitt tatt som en fornærmelse her østpå). :humre:


#323

star sa for siden:

:knegg:
Ingen problemer med det her.


#324

Tilde sa for siden:

Prikker du meg også, nå ble jeg nyskjerrig gitt.:jupp:

Jeg heter Birgitte, bor på vestlandet og er så heldig å bli kalt: Bagitte, Bærgitte, Bergitte..........skikkelig herlig.
Sier de Bagitte klarer jeg ikke annet enn å si: "Jeg heter Biiirgitte (ja, legger trykke på i`en da), ikke Bagitte."


#325

Ole Brumm sa for siden:

Det er da vel ikke en feil å ikke ha bindestrek, alle dobbeltnavn må da ikke ha bindesterk for at man skal bruke de begge? Jeg kan se at om der er bindestrek er sannynligheten større for at man skal bruke begge. Eller at man enklere bare kan bruke det første om man ikke har bindestrek, dersom man ønsker det senere, men feil var å dra det litt langt vel. Vi har to fornavn alle i min familie, ingen har bindestrek, alle dobbeltnavnene er i bruk.


#326

Acino sa for siden:

Det med dialekt og uttale på navn er fasinerende. Som for meg som er vestlending bosatt på sørlandet; har vel bodd her i ti år nå og først nå klarer jeg å si den lyden de fleste sier rundt navn som "Signe". Jeg sier rett ut "SiGne" mens her høres det ut som alle sier "Sing-ne", akkurat som de puttes inn en ekstra n foran g-en. Det går igjen i en del andre navn og ord også har jeg skjønt. Jeg sier navnene slik det er naturlig for meg å si de inntil jeg eventuelt blir korrigert på det. Finnes ikke naturlig for meg å si "Anners" eller "Sjeetil".


#327

Mistral sa for siden:

Interessant og aktuell problemstilling: Hvis man vanligvis går for å uttale navn slik bæreren selv gjør det, gjelder det også dersom bæreren ikke kan si kj-lyden? Jeg hadde hatt problemer med å si Skjell og Skjetil må jeg innrømme, selv om Kjell og Kjetil selv skulle uttale navnene sine slik.

#328

ElinM sa for siden:

Men det er jo en "talefeil", og det kunne ikke falt meg inn å herme etter talefeil. :knegg:


#329

star sa for siden:

Sjeetil heter det nå ikke uansett vel? :grøsser:
Sch- og kj-lyder er fansesak hos meg.


#330

Myria sa for siden:

:tilber:


#331

Teofelia sa for siden:

Sjetil. :skremt:

Jeg ble en gang møtt av en selger, på HTH, som møtte meg med spørsmålet: "Hei, hei! Er du her for å se på et sjøkken, kanskje?"
"Det kan du være veldig sikker på at jeg ikke er", svarte jeg, og gikk. :knegg:


#332

Karima sa for siden:

Min erfaring er at folk ikke retter seg etter navnebærerens preferanser. Broren min har for eksempel et navn med alternative uttaler a la Oslo og Oshlo. Moren min har alltid vært veldig bestemt på at han heter "Oslo" og rettet på alle som sier "Oshlo". Men selv innen nær familie deler folk seg ca 50/50 i Oslo/Oshlo. Broren min ga opp tidlig og lar folk velge uttale selv.


#333

Tangerine sa for siden:

Jeg ble også nysgjerrig. :D


#334

ElinM sa for siden:

Apropos talefeil, ene jenta mi har Serine som andre fornavn. Med en storesøster som ikke hadde lært seg å uttale r enda, trodde min svigermor en god stund at hun het Seline. For hun kunne selvfølgelig ikke høre på det vi foreldrene sa ...


#335

Apple sa for siden:

Men Robårt hadde du vel sagt? :D


#336

star sa for siden:

Nyx: burde ikke være vanskelig nei. Sier du det i "to ord" eller i ett?


#337

Ole Brumm sa for siden:

Det var kanskje feilen jeg kunne gjort, litt avhengig av hvordan du sier det, altså å dele det opp i to fornavn.

Avsporing 1:For øvrig så leste jeg om monstrene på Dunderly for Størsten i sommer, eller var det i vår(?). Så kom svigermor på besøk og leste et kapittel for han, mens jeg hørte på. Jeg ble utrolig fasinert over hvor ulikt vi sier forskjellige navn, som da var litt spesielle og vi tydelig uttaler med forskjellig tonem. Navn eksempler: Modika, Buster, Moi, Bulder.

Avsporing 2: Min bror har et navn som vi uttaler med o, men mange andre uttaler med å, det var hans kjepphest hele oppveksten å rette på uttalen av navnet, nå har han giftet seg med ei som sier det med å og det er ikke mulig for henne å endre på det. :humre:


#338

Polyanna sa for siden:

Jeg kjenner også en Xander. Eller, han er amerikansk, døpt Alexander, og da er Xander (uttalt Sander) en veldig vanlig forkortelse, og foreldrene skriver det sånn når de skriver om ham. Hvis de hadde skrevet "Sander" så hadde det blitt uttalt helt feil på engelsk - Sæænder.

Jeg vil tro at det norske Sander er en norsk variant av den amerikanske kortformen Xander?


#339

Guava sa for siden:

Jeg kjenner ei som heter Xandra. Hun bor i California og navnet hennes uttales Ksæændræh.


#340

rine sa for siden:

Jeg klarer ikke å få til mer enn en måte å uttale August på. :niks:


#341

Guava sa for siden:

Jeg uttaler navnet August og måneden august på samme måte. Det er vanlig der jeg kommer fra. Jeg synes det blir rart for meg å uttale det på samme måte som Skilpadda, men det er heller ikke så rart med tanke på at dialektene er ganske ulike.


#342

Mex sa for siden:

Der jeg bodde mine første leveår (landlig vest for Bergen), så ble konsekvent alle navn med e-ending gjort om til a-ending.
Her jeg bor nå, gudbrandsdalen, blir ofte enkelt konsonant erstattet med dobbel, feks for banan så sier de bannan. Jeg er derfor veldig tydelig på at lillebror sitt navn skal uttales slik det skrives, og ikke med dobbelt konsonant.


#343

Candy Darling sa for siden:

Jeg kaller Skilpaddas sønn for August. :stolt: Men med, eh, bergensk tonem. Hvilket ble det igjen?


#344

Candy Darling sa for siden:

Hah, jeg kom på et unntak fra den bergenske tonem-deficiten! Hvis man er meget skeptisk og bruker spørreform: -Hæ? Hilden? E du sikkar? :skeptisk:

Da bruker vi motsatt tonem.


#345

LittLemen sa for siden:

Har ingen nevnt navn som Aslak enda? Som østlending er det naturlig å uttale det Ashlak, men jeg vet jo at mange synes det er veldig stygt. Føler meg som en slange når jeg sier det med tynn s, men klarer det jo, og gjør det hvis navnebæreren gjør det :jupp:


#346

Input sa for siden:

Så fint navn du har, Nyx! :)

Jeg må være en rar østlending, for det er helt utenkelig for meg å si Ashlak, i tillegg til Maarn og Anners som allerede nevnt. Også sier jeg Erlend med veldig tydelig R, samme med Carl. Jeg er nok for preget av mange år i Bergen. :knegg:


#347

Nelly Nickers sa for siden:

Skal den være lang? :eek:
I mitt hode heter du med kort.
Min mann og jeg uttaler også navnet på eldstesønnen vår forskjellig: Han med å-lyd (østlandet) og jeg med o-lyd (vestlandet). Det gikk flere år før vi oppdaget at vi sa det ulikt.

Jeg retter meg stort sett etter navn slik folk vil ha det uttalt, og naturligvis alltid på jobb (med barn). Det er likevel en type navn jeg sliter skikkelig med å si: Aslaug/Aslak/Asle. Jeg hater tynn l og det vrenger seg i meg når jeg må uttale de med separat s-l lyd. Mannens mellomnavn er Asle og jeg nekter å si noe annet enn ASCHLE. Noe han selvsagt hater, oppvokst med svensk TV som han er. Heldigvis bruker han det aldri så det er ikke akkurat gjenstand for noen krangel.


#348

Hyacinth sa for siden:

Nelly: Ikke med trykk på siste stavelse! Men med lang i begge steder. Og trykk på første stavelse.

Med kort i i siste stavelse ville man jo skrevet det med dobbel konsonant til sist.


#349

Hyacinth sa for siden:

Din yngstes navn uttaler vi forresten sikkert også ulikt. Jeg har stum bokstav til slutt. Dere uttaler nok siste bokstav nokså tydelig.


#350

Sola sa for siden:

Min Sarah får av og til navnet sitt skrevet Sarha når hun, eller jeg for den saks skyld, sier at hun heter "Sarah med h". Jeg synes Sarha ser helt fjernt ut, hadde aldri falt meg inn å skrive Sara eller Sarah slik.


#351

Nelly Nickers sa for siden:

Nei, stum. Eller, med t-lyd.


#352

Hyacinth sa for siden:

Jepp. Og på stavsngersk ville det sluttet med r.


#353

Toffskij sa for siden:

Jeg pleier å prøve å rette meg etter det trykket, tonemet og vokallengden som navnets eier selv bruker, men jeg dropper ikke den østnorske fonologien min for å glede noen, altså. :hehehe: For eksempel kjenner jeg to August med trykk på første stavelse, men hvert sitt tonem, og dem holder jeg fra hverandre og fra månedsnavnet (som jeg uttaler med trykk på siste stavelse). Derimot blir alle Anders Annesj og alle Karen Kaarn. Fordi det er automatiske østnorske fonologiske prosesser (jeg sier faarn, baarn, kommentaarn også). Fonotaksen min får du aldri!

For øvrig finnes det ikke uttalenormering på norsk, så man har rett og slett ingenting å appellere til om man ønsker å hevde at en uttale er riktigere enn en annen. Jeg synes det er kjempemorsomt. :love:



#355

Toffskij sa for siden:

Dessverre. :knegg: Man kan appellere til tradisjonen og flertallet, da, så klart. :dakars:


#356

Toffskij sa for siden:

«Gamlingene sier det.» :nemlig:


#357

Esme sa for siden:

I forhold til andre europeiske språk, er det oppsiktsvekkende å ikke ha uttalenorm eller er det vanlig?


#358

Toffskij sa for siden:

Det er oppsiktsvekkende. Og et produkt av norskens unikt merkelige normeringshistorie.


#359

Polyanna sa for siden:

Fortell mer! :hyper:


#360

Toffskij sa for siden:

Greia er at den norske språklovgivingen har som utgangspunkt at norsken skulle frigjøre seg fra dansken. Dermed ble det innført en lov om at det ikke var tillatt å korrigere skoleelevers talespråk, og den står fortsatt.

(Herfra.)

Så norsk språkrådgivning er utformet for å beskytte norske dialekter mot et høyspråk som ikke er norsk. Men det betyr jo i praksis at man ikke kan skille mellom de ulike talemålene som er i omløp i Norge, og at faktisk bruk blir den eneste målestokken. Så hvis en form eller en uttale er vanlig (og ikke en ekte talefeil, som lesping og r-uttale som avviker fra dialektmiljøets), er det ingen som helst hjemmel for å si at den er feil. Lingvister elsker dette. :love:


#361

Nyx sa for siden:

Takk. :sparke:

Jeg sier det i ett ord. Har ikke helt kontroll på hva som er hva av tonem, men jeg sier det på samme måten som jeg sier Morten. (Er det kanskje flere måter å si Morten på også?)

Jeg blir mest "overrasket" (ikke nå lenger da!) over alle som legger til en vokal inni der, enten jeg presenterer meg skriftlig eller muntlig. Men det er kanskje fortsatt mange som ikke har hørt navnet før. :vetikke:


#362

Høyt&amp;Lavt sa for siden:

Toffskij; ord ja, men navn er navn. :snurt:
Navn er særegent og har med person og identitet å gjøre, og jeg kommer ikke til å gi opp SÅ lett at folk uttaler mine barns navn feil.
:kjepphest:


#363

Toffskij sa for siden:

Ikke enig. Jeg forandrer ikke på den naturlige måten å sette sammen lydsekvenser på i min dialekt bare fordi det er et navn.


#364

Mrs. Longbottom sa for siden:

Selv ikke om den som heter det etterspør det? Jeg kjenner flere som heter Karen, og en av de etterspurte at jeg skulle kalle henne KaRen, ikke Kaarn som jeg vanligvis og naturlig sier, så da gjør jeg det, ikke noe problem, liksom.


#365

Toffskij sa for siden:

Nei, hun hadde fått en forelesning om norsk lydlære av meg. Faktisk. Akkurat som de som nægger om at man ikke skal si Osjlo, får.


#366

Syrinx sa for siden:

Jeg var sunnmøring på østlandet flere år. Opplevde aldri at elevene reagerte negativt på å høre navnet sitt annerledes uttalt. Det ble spørsmål noen ganger, og når de fikk forklart at det ble slik grunnet dialekt var det ikke noe de tenkte mer på.



#368

Mrs. Longbottom sa for siden:

Jøss. Det syns jeg er litt dårlig gjort, faktisk.


#369

Input sa for siden:

Jeg skjønner dem jeg altså, i hodet mitt mangler det også en vokal og før jeg har sagt det noen ganger, er det vanskelig å si høyt uten den vokalen. Det er nok fordi navnet er ukjent fra før, ja. Jeg har aldri hørt det på norsk før.


#370

nokon sa for siden:

Det er stor forskjell på dialektavhengige lydar og trykk og tonem, i denne samanhengen. Eg klarer ikkje seie Ola med tjukk l eller Ellen med Østfold-l, uansett kor hardt eg prøver. Og Maarn ... tja, det går, men det høyrest unekteleg komisk ut (det har eg riktignok gjort då eg plutseleg skulle passe på ein toåring, som ikkje skjønte at eg meinte henne, då eg sa Maren med skarre-r). Eg får heller ikkje til å lage retrofleks r, uansett kor mykje Harald insisterer på å heite Hallall Men eg kan velje om eg vil seie [E:li'n] eller [E'li:n], sjølv om det siste er meir naturleg i mi dialekt, enn det første.

Men det er ein grunn til at både Annersj og Pettår står på lista over gutenamn som ikkje fungerer med både min og mannen sin dialekt.


#371

Toffskij sa for siden:

Nåh. Jeg ville vel gjort det på en vennlig-nerdete måte, og sikkert ikke hvis det var noen jeg syntes litt synd på eller noe sånt. Men jeg ville spurt om hun ville anstrengt seg for å kalle en østlandsk Anders for Annesj. Det tviler jeg sterkt på at hun ville, og det er 100 % samme problemstilling.

(“One can’t be pitiful where one’s own job is concerned. You’d lie cheerfully, I expect, about anything except – what?”
“Oh, anything!” said Harriet, laughing. “Except saying that somebody’s beastly book is good when it isn’t. I can’t do that. It makes me a lot of enemies, but I can’t do it.”)


#372

Kaprifol sa for siden:

Toffen, dette var veldig interessant. Jeg er visst oppvokst med lignende argumenter.

Jeg syns også dette er dødsspennende, selv navnet mitt uttales faktisk på to ulike måter bare innenfor Oslo. Jeg opplever ofte en østkant/Romeriksvariant og en vestkant/Bærumvariant. Artig!


#373

Tangerine sa for siden:

Mannen min (kommer aldri til å bli vant med å skrive det :fnis: ) uttaler stort sett navnet mitt feil, og jeg lar det glatt passere.


#374

Charlie sa for siden:

Nettopp. Når noen har valgt en spesiell skrivemåte, skal man da forutsette at det er et bevisst valg - eller skal man forutsette at de ikke aner hva de har gjort og uttale Chim som Kim? Det er vel vel så blærete å anta at folk ikke kjenner uttalereglene. Egentlig.

I praksis er jeg blærete og antar at folk ikke har peiling på uttaleregler, og uttaller Chamilla som Kamilla. Også i sympati med den stakkars ungen. ( oops, blærete, igjen... Sorry...)


#375

Isbjørn sa for siden:

I dag måtte jeg fortelle en nybakt far på facebook at hans sønns navn uttaltes Andrøø slik han hadde skrevet det. Det ble forandret fort, gitt.


#376

Albertine sa for siden:

Jeg elsker når Toffen blir nerdete. :hjerter: Og jeg vil også gjerne vite hva i pokker Nyx heter. :sparke:


#377

Charlie sa for siden:

VIRKELIG interessant. Luvvit!! Hørte også et tilfelle om noen som flyttet til Oslo og ble veldig overrasket over at Bård ble kalt BårD av alle. Der de kom fra var vanlig uttale Båår'.

Ellers nekter jeg barna mine sjøkken, sjole, sjøttkaker osv. Her i huset spiser vi KJøtt, ikke sjøtt. Gjør mitt i et (forgjeves?) forsøk på å hindre nytt "flertall". Nå er jeg ikke videre glad i sjampanje og "svigerbror" heller ( det heter SVOGER!!!!)

Og sånn forsto heg at jeg holder på å bli gammel....:D


#378

nokon sa for siden:

:humre:


#379

Albertine sa for siden:

Svigerbror er jo et typisk nordnorsk uttrykk da, jeg synes det er sjempekoselig jeg. :)


#380

Malama sa for siden:

Her har vi forklaringen på hvorfor jeg ikke får til dette med tonem.

Eneste forskjell på bønder og bønner er for meg den d'en

Leser resten av tråden, lettet over å ha funnet forklaringen på at jeg ikke får til dette her


#381

Charlie sa for siden:

Men er det det - altså at også eldre generasjoner sier det? ( spør på ordentlig)

Har stor nordnorsk slekt, og de gamle her sier svoger.

Her opplever jeg at yngre sier svigerbror fordi de ikke vet hva svoger er/ betyr. Ikke fordi det er kulturelt betinget.


#382

Mrs. Longbottom sa for siden:

Denne dama er østlandsk, altså, hun er bare oppvokst med at hennes (østlandske) foreldre utaler r-en i navet tydelig, isteden for å trekke den inn sånn vi vanligvis gjør. Jeg påpekte at jeg syns det var uvanlig, men det falt meg liksom ikke inn å si nei når hun spurte hyggelig om jeg kunne uttale det annerledes.


#383

Albertine sa for siden:

Min kjære Vesteråling sier svigerbror. Han vet utmerket hva svoger betyr.


#384

SpetakkelRandi sa for siden:

Ch er jo en sh-lyd... Så står det ch så sier jeg sh... Haha :lol: lo godt av chamilla og gjengen.... Finnes det folk som heter det???


#385

Hyacinth sa for siden:

På italiensk er ch k-lyd. Chianti = kianti.

Ellers er jeg helt enig med Toffen. Jeg blir faktisk overrasket over at noen ikke er det. Jeg tror de egentlig er det, de forstår det bare ikke.


#386

Frøy sa for siden:

Jeg spiser sjyddeig, spiser sjød og går på sjino, men det gjør resten av bygda også, noe annet hadde hørtes rart ut.


#387

Hyacinth sa for siden:

I dag var jeg i Haugesund og kjøpte en tsjillingsbolle. Da lo jeg. Inni meg.


#388

Guava sa for siden:

Har det blitt så ille nå at man synes det høres rart ut å ikke si kj på "vanlig måte"?
:skremt:

Har dere sjøleskab på sjykken også?


#389

Mrs. Longbottom sa for siden:

hva mener du?


#390

Frøy sa for siden:

Ja, klart vi har sjøleskab og sjykken.

Jeg er ganske sikker på at dette er helt normalt for min dialekt for her sier tilogmed Oldemor på snart 90år det.


#391

Guava sa for siden:

:skremt:

Mener du det?

Jeg husker fra Stavanger i alle fall at det ble ansett som litt harry og fjortisaktig å si sjøleskab og skyddeig, men at det spredte seg raskt.

De eldre sa stort sett kj på "skikkelig" :knegg: vis.

De eldre jeg kjenner nedover Jæren sier også kj, mens en del av de yngre sier sj.


#392

Frøy sa for siden:

Ja, men lurer på om det ikke er inne i fra oss den "talefeilen" kommer fra også.


#393

Cuyahoga sa for siden:

:hjerter:

(Og det er en av grunnene til at jeg ikke har en liten Maren. Da slipper jeg tenke "ja, men det høres så mye finere ut med MaRen enn Maarn" hver gang noen kalte henne Maarn, siden jeg tross alt mener folk må få uttale navn som dialekten sin, akkurat som de får uttale prentensiøst, forfengelig og fjasete etter dialekten sin. :nemlig: )


#394

Sokk sa for siden:

:heia:

Jeg følte meg som en veldig streng mor på stranda i sommer da jeg nektet femåringen kjeks før hun sa det riktig (jeg visste at hun klarte det, altså). Jeg presset henne helt til hun begynte å gråte (:slem:), men hun klarte det da til slutt. Og i går spurte hun så fint om hun ikke kunne få kjokolademelk.

Hun får heller overkompensere en stund, og i mellomtiden øver vi jevnt og trutt på sjokoladekjeks, som er et riktig komplisert ord. :nemlig:


#395

Hyacinth sa for siden:

Jeg mener bare at det hun sier er riktig.


#396

Candy Darling sa for siden:

Hah, jeg leste akkurat et eventyr i dag, om to prinsesser som het Charlotte og Charmina. :knegg:

Hvordan skulle man forresten uttalt Joacim hvis man skulle vært litt vanskelig? Joasim?


#397

Høyt&amp;Lavt sa for siden:

:gruble:

Jeg henger med på tanken at hvis man i dialekten sin ikke klarer å uttale f eks r på en ønsket måte i forhold til et navn/ønske om uttale, så bør det liksom være greit.
Men ang hvor trykket legges? F eks Kristin: Kriss-tinn eller Krist-iiiin, det er for meg samme navnet men 2 måter å uttale det på, og i det sekundet man opplyser noen om at man heter øg ønsker å kalles det ene frem for det andre, ja da syns jeg det er direkte frekt og arrogant og provoserende hvis man nekter bare fordi man vil bruke det man selv synes er mest vanlig/naturlig/hvasomhelst fra der man er.
Det finnes jo en rekke navn med lignende problemstillinger: Karin, Elin, Emil, (og for ikke å glemme Erlend). Jeg sliter med å skjønne hvorfor noen ikke skal kunne si Erlend uten stum e i midten. ÆÆÆÆL-N med palatalisering er noe av det j... jeg hører. :frysninger:
Men hvis en Erlend sier til emg at han foretrekker at jeg sier Ææææ(r)LN så bør jeg vel respektere det, selv om jeg synes ÆrlEnn(d) er finere uttale???

:hangup:


#398

nokon sa for siden:

Eg insisterer på å fortsette å seie kj- slik det skal seiast. The good ol' fashioned way. (Og eg blei retta på av elevar ein gong: "Det heter ikke kilo, det heter sjilo). Men eg trur kampen er tapt og at det går mot skj-lyd, sånn på sikt.


#399

Teofelia sa for siden:

Jeg tenker på dem som to ulike navn, jeg for min del.


#400

nokon sa for siden:

Eg uttaler trykk slik den som presenterer seg, seier det. Dialektlydar er noko anna, det kan ein ikkje forvente at folk skal overta.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.