allium sa for 15år siden:

Og så synes jeg debatten stadig dreier seg om å "komme seg på jobb".

Jeg kunne også klart å komme meg på jobben sist jeg var sykmeldt. Slik enkelte her også uttrykte det - min diagnose var bare latskap og jeg hadde å slutte å forlange betalt ferie og komme meg på jobb.

Javel, men nå har ikke jeg en jobb som kontorpynt. Jeg skal faktisk gjøre noe når jeg er på jobben, og det hadde ikke gått. Å jobbe dreier seg om mer enn å møte opp.

ingling sa for 15år siden:

Jeg skjønner at du setter på spissen og er enig i at en kan ta i betraktning hvilken jobb folk har, men for veldig mange av oss med kontorjobb tilbringes altså ikke dagen med å drikke te, spise kamferdrops og kose seg! Jeg kan f.eks. ikke gjøre min jobb på noe som helst bra vis hvis jeg er dårlig, og kan heller ikke velge hjemmekontor særlig ofte siden en stor del av jobben min går på å forholde meg til andre mennesker. Det blir for enkelt å si at alle med kontorjobb kan sitte på kontoret sitt i fred og ro, og at vi derfor ikke har like stor grunn til å bli sykemeldt som dere som ikke har kontorjobber.

Forøvrig er jeg enig i at det er irriterende med folk som skal fremstå som Folk Med Høy Arbeidsmoral fordi de drar seg på jobb uansett hva som feiler dem, og dermed implisitt sier at vi som ikke nødvendigvis gjør det er svakere eller har dårligere arbeidsmoral. Jeg har kolleger som gjør det der, ofte de samme som sliter seg helt og totalt ut. Dessuten skaper de et press på resten av kollegafellesskapet. Det er helt sikkert folk som ber om og får mer sykemelding enn de burde ha fått, men det betyr ikke at det store flertallet av befolkningen har dårlig arbeidsmoral (som forøvrig er et ord jeg misliker sterk).

OK, jeg drikker te på jobb altså. Men kamferdrops? Nah! ;)

Hasselnøtt sa for 15år siden:

Jeg ble også litt provosert over dette kjenner, jeg ... :sparke: Jeg sitter ikke og suger mye på kamferdrops. Tvert imot kjenner jeg at jeg til tider har hatt såpass stor arbeidsbelastning og så kort tid å gjøre det på at jeg har sittet på jobb både morgen og kveld, tenkt på jobb mens jeg spiser middag med ungene, ligget våken om natta og tenkt på alt jeg ikke har fått gjort, våknet om natta, sjekket kalenderen og slått på jobb-pc'en fordi jeg ikke ikke får roet meg på grunn av ting som brenner. Da skulle jeg gitt hva-som-helst for en fysisk tung jobb som andre tok seg av når jeg ikke var der, i stedet for å bære alt ansvaret alene fra kontorstolen min. (For å nyansere litt, jeg skjønner at du setter ting på spissen).

Apropos det å tilrettelegge, det jeg oppfatter er vanskelig i min type jobb er nettopp det at jeg selv må ta ansvar for å si stopp, stopp, stopp. Er jeg på jobb, så er jeg der, jeg kan ikke velge å takke nei til møter, jeg kan ikke velge å la være å ta telefonen, jeg kan be om hjelp og si at jeg har for mye å gjøre, jeg møter som regel en forståelsesfull sjef som klapper meg på skuldra, men ingen tiltak. Det er et problem i mange kontrorjobber. (Nå skal det for ordens skyld sies at dette ikke p.t. er min hverdag, men jeg har hatt det sånn tidligere, og jeg kjenner mange som opplever det sånn).

Perhonen sa for 15år siden:

Enig med deg Hasselnøtt, av og til savner jeg det uforpliktende fysisk tunge arbeidet mitt som jeg kunne legge igjen når jeg drog fra jobb. Nå bærer jeg med meg jobben nærmest hele tiden. Å være leder innebærer et stort ansvar og i praksis føler jeg at jeg aldri har fri. Tidligere var det nok slik at man som pedleder kunne overlate mye av det administrative arbeidet hos styrer. Slik som det er i dag ser jeg at jeg må ta mer og mer av det selv.

Esme sa for 15år siden:

Vel, jeg har hatt jobber som er helt sinnsvakt tunge i helsevesenet og jeg har hatt kontorjobb. Det er fordeler og ulemper med begge deler.

Når man jobber kontorjobb så må man være skjerpet på en annen måte, jobber man i helsevesenet så presenterer arbeidsoppgavene foran deg så man kan lettere jobbe når man er trøtt, man får gjort jobben likevel. Og man har fordelen av at om man ikke går på jobb så øker ikke jobben til neste gang, noen andre tar arbeidet. Ulempen er at man vet ikke hvor travelt vakten blir, man kan få sin travleste vakt det året og man kan få det rolig.

På kontor kan man derimot gå om man er bare 30 % i stand til å kreke seg avgårde og man kan velge å ta noen lette arbeidsoppgaver. Og det er også mer fristende å gjøre det fordi det er sjelden at noen andre tar arbeidsoppgavene for deg, får du ikke gjort noe på en uke så må du ta det igjen.

kie sa for 15år siden:

Det var satt på spissen, ja. Jeg satte den optimale situasjonen opp mot noe jeg tenkte på som motsatsen dersom man f.eks. er syk. (Jeg er heller ikke hjelpepleier med slitasjeskader ;) )

Jeg er klar over at det er nyanser mellom de ytterpunktene. Samtidig er det helt klart at man ved noen sykdomstilfeller har mye større mulighet for å "ta seg sammen" og være på jobb allikevel enn i andre avhengig av yrke. Det synes jeg har lett for å forsvinne i debatten når folk sammenligner seg selv med andre og gjerne fremhever seg som mer moralske i samme slengen.

kie sa for 15år siden:

Det var noe sånt jeg tenkte på. Kamferdropsen og teen ble nevnt fordi jeg så for meg sykdom som krever noe isolasjon og gir mindre plager ved fysisk ro. Jeg kunne like gjerne ha sagt "med kleenexboksen ved siden av".

Poenget mitt var at hjelpepleieren også kunne ha hatt "arbeidsmoral og selvdisiplin" dersom jobben var noe annet enn det det var. Og at man derfor vanskelig kan sammenlige utifra egne behov og krav i egen jobb bestandig. Og selv om man da kanskje klarer å gjøre noe, men ikke det man har som arbeidsoppgaver så er det ikke "bare å tilrettelegge". Dersom man bør holde seg i ro, ikke bør ha pasientkontakt, men kanskje kunne ha klart å skrive litt på pc til tross for dårlig form så har det litt å si for hvem som blir hjemme og hvem som har anledning til å presse seg på jobb. Det er det jeg vil frem til. Ikke alle har samme anledning til å presse seg fordi det slett ikke er den samme jobben som venter.

I min jobb er det f.eks. ikke så mye tungt arbeid. Men man bør ha god konsentrasjon og man bør ha et veldig avklart forhold til egen ballast rent psykisk. Og man bør også kunne være i aktivitet, selv om det ikke er så mange tunge løft. Det har selvsagt betydning for vurdering av om man bør være på jobb. Du skal tåle andres psykiske smerte tett på, du skal ha en sunn distanse og du skal ikke projisere egne greier over på andre.

I en annen jobb jeg har hatt (der man har ansvar for premature og syke nyfødte) var det ekstremt viktig at man holdt seg hjemme ved den minste antydning til forkjølelse.

En i min familie attføres nå bort fra salg/kontorjobb fordi hun etter en bilulykke sliter med konsentrasjonsvansker. Men andre som har mer kortvarige problemer med dette ville kanskje ha måttet hatt et vanlig sykefravær istedet frem til dette ble bra igjen. På den annen side ville kanskje noen av dem hatt anledning til å være ganske sylta på jobb, bak lukket dør og allikevel fått gjort noe. Altså med kamferdrops/halslinser, en kopp te og en boks kleenex ved pulten. I motsetning til ansatte på prematuravdelingen.

Når man ikke tar høyde for at det er store forskjeller mellom hva som kreves på jobb, hva som kan tilrettelegges og hva man kan yte i forskjellige situasjoner så sitter vi jo og sammenligner appelsiner og pærer når vi sammenligner arbeidsmoral utifra hvem som går på jobb når de er syke på den eller den måten.

Imma sa for 15år siden:

Jeg skjønner ikke helt hva du mener?
Siden det er mennesker det er snakk om og ikke en bunke papirer så kan man ikke egentlig vasse tankeløs rundt. Skal man blande ut medisiner, administrere narkotika, være tilstede for en døende, ta vare på pasient og pårørende og i tillegg få gjort de praktiske oppgavene, så krever det at man er våken og tilstede og ikke i utganspunktet ha nok med seg selv. Fordi konsekvensene blir så tydelige, særlig for pasientene, dersom det svikter her, og fordi det er vanskeligere å rette opp enn dersom er skjema blir fylt ut feil.

Hasselnøtt sa for 15år siden:

Men da snakker du jo primært om korttidsfravær? Det funker rimelig dårlig å presse seg på (kontor-) jobb med 30 % innsats i ukesvis, mener jeg, men at det går for et par dager er opplagt. Utover det ser jeg jo hva du mener med at ulike jobber har ulike triggerpunkter, får å si det sånn. Det man kan leve med i én jobb, kan man ikke leve med i en annen. På samme måte er jo folk veldig ulike, det den ene tåler godt, er nok til å velte en annen. Alle har ulik tåleevne.

ingling sa for 15år siden:

Jeg kan ikke gå på jobb om jeg er 30 prosent i stand til å kreke meg dit altså. Men jeg skjønner jo hva dere mener, jeg tror bare ikke debatten trenger å dreie seg om hvilke yrker som har mer "lov til" å være syke enn andre.

Imma sa for 15år siden:

Nei det blir jo bare meningsløst.

kie sa for 15år siden:

Jeg innbiller meg at det er forskjell innen helsevesenet også, jeg. Jeg syntes i alle fall det var en viss forskjell på "sårstell på rom xxx" og "fastvakt for suicidal pasient", selv om det er mennesker i begge tilfellene og man selvsagt skal være tilstede for begge.

kie sa for 15år siden:

Det var slett ikke meningen. Men jeg synes at man lett kan forveksle arbeidsmoral med anledning når man prater om det å presse seg, ikke sutre osv. Og da tenker jeg at de som har anledning og bruker den (til å jobbe til tross sykdom) kanskje ikke bør sette seg til doms over de som har en helt annen jobbhverdag.

Hasselnøtt sa for 15år siden:

Det som er litt interessant, uansett hvilken type jobb man har, det er hvordan man kan klare å formilde videre til arbeidsgiver at man trenger avlastning eller assistanse, og at det faktisk skjer noe. Jeg har følelsen av at mange bruker sykemelding som et statement, fordi man ikke når fram ved å si "jeg er sliten" (for eksempel, og da mener jeg litt mer enn normalt sliten, da mener jeg "jeg klarer ikke mer"-sliten). Det kan være vanskelig å tydeliggjøre godt nok for arbeidsgiver at man er på smertegrensa for hva man tåler, med mindre det er opplagte fysiske ting som er problemet. Jeg tror mange som forsøker å formidle at de sliter med ett-eller-annet ikke blir tatt på alvor, i stedet blir det tatt som syting.

Nessie sa for 15år siden:

Hva som er tungt når man er syk handler jo også litt om hvordan man er syk tenker jeg, i forhold til hvilken jobb man har.

For min del så hadde jeg hele tiden tanker om at "bare jeg kommer meg på kontor så blir det sikkert bra". Noe det ikke har blitt, og nedturen ble desto større. Men så vet jeg jo også at det finnes kontorjobber uten så mye støy som det er i barnehage, og det går an å jobbe på kontor uten å være leder. :jupp: Så jeg tenker ikke at håpet er ute, men jeg ble nok litt tatt på senga over hvor vanskelig det var med kontorjobbing og sykdom.

Perhonen sa for 15år siden:

Jeg merker at på min avdeling hvor vi jobber tre stykker og hvor arbeidsbelasningen i det daglige arbeidet, med unntak av tre timer ukentlig som jeg har til ubundentid, så gjør vi alle tre akkurat de samme oppgavene. Men personalet mitt forventer at jeg skal gjøre akkurat det samme som dem, pluss alt administrativt arbeid, planlegging, sette seg inn i fagstoff, veilede studenter, planlegge og gjennomføre foreldresamtaler, forberede vanskelige samtaler, oppdatere meg i forhold til enkeltbarns problematikk, leser mail, svare på mail, skrive månedsplan, jobbe med årsplan, forberede avdelingsmøter, rydde opp i konflikter, planlegge fellesaktiviteter,alle såkalte administrative oppgaver, pluss å handle til avdelingen kan jeg gjøre på min ubundentid. Fordi de stakkars har ikke ubundentid. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde og at alle oppgaver som er tillagt min stilling kunne gjøres på avdelingen, i min kontorkrok. Men når jeg setter meg der forventes det at jeg skal rydde opp i konflikter med barna, skifte bleier, følge opp måltider..
Elendige ubundentiden. Av og til er jeg så sliten at jeg ser elefanter fly... allikevel elsker jeg jobben min. Og skulle ønske jeg hadde mitt eget kontor.

ingling sa for 15år siden:

Det er jeg enig i. Jeg synes ikke noen bør sette seg til doms over de som sykemelder seg i det hele tatt.

rine sa for 15år siden:

:nono: Det er da legen som sykemelder, var det ikke slik, da. :p

Ellers dømmer jeg folk som sutrer seg til sykemelding (det er de vi diskuterer, er det ikke?) når jeg måtte finne det for godt. Faktisk føler jeg at jeg har bittelittegranne lov til det også. :nemlig: All den tid det er mine penger som blir brukt, mener jeg....

Mrs. Longbottom sa for 15år siden:

Det er jeg egentlig helt enig med deg i at man kan gjøre, problemet dukker opp når man skal definere hva som er sutring. Er det slik, at alle som ikke klarer det du klarer sutrer? Alle som ikke er 100% åpne om sine eventuelle diagnoser, er de sutrere? Alle med dårlig psyke? Hvem er det som sitter på "the truth scrolls" her?

Teflona sa for 15år siden:

Jaha? Betaler du 200 000 kr i skatt pr år, får du nok mesteparten igjen.
(Forøvrig er vel pengene du har betalt i skatt ikke dine når du lever i et land med den fordelingspolitikken vi har. Da må man jo heller diskutere om velferdssamfunnet er en god ide` eller ikke. )
Et skolebarn koster minimum 25 000 pr år, legen betaler du ikke fullpris hos, et døgn på sykehus brenner 5-10 000 kr av skattepengene "dine".
Jeg kan ikke nok om hva det koster staten å ha alle disse oppgavene og mange flere som du nyter godt av, men jeg synes argumentet "mine penger brukes", er dønn tullete.

rine sa for 15år siden:

Nei, si det. Min kommentar ble egentlig "fremprovosert" av alle de som sier at "det blir jo bare verre hvis man mener noe om sykemeldingstallene" (ifallfall hvis man måtte mene at de er for høye, og at det ikke er noen god grunn til at de er så høye.) Jeg sitter ikke med fasiten, men jeg synes jeg har lov til å bli litt :snill: av de aller mest fantastiske sykemeldingshistoriene. Etter femten år i arbeidslivet har man hørt og sett en del som absolutt underbygger innholdet i artikkelen HI linker til.

Jeg får mye igjen for "min" skatt, og har aldri sagt noe annet. Jeg betaler også skatt med glede, men uansett hvem sine penger man tar av, (er oljen også litt "min" :undrer: ) synes jeg det er så utrolig mange andre som trenger dem bedre enn sutrerene. Det er stor offentlig fattigdom i Norge. Når sutrende nordmenn bidrar til at barna mine går på en skole der det drypper fra taket, og at bestemoren min sover på gangen på sykehuset (eksempel), sitter sympatien langt inne. At det finnes mennesker uten skole og sykehus i det hele tatt som sikkert også kunne trengt litt penger fra oss, er det jo heller ingen tvil om. Jeg er glad for over å bo i en velferdsstat og deler mer enn gjerne pengene med andre, men folk som sutrer seg til sykemeldig og andre former for stønad har jeg fryktelig lite til overs for.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg gjentar meg selv i denne tråden jeg.
Jeg synes vi skal finne ut hva det er som gjør at noen vil sutre og være sykemeldte istedenfor å jobbe. Så skal vi gjøre noe med det.

For å få til det må vi finne forskjellen mellom de som sutrer og vil være hjemme og de som er syke og gjerne skulle jobbet.

Vi kan jo begynne med å ha ambisjon om å få folk friske om de går til legen med sykdom. Så får vi se hvem som står igjen når sykdommene er ryddet vekk.

Nessie sa for 15år siden:

Problemet er vel når slike saker dukker opp, så skal det skje noe FORT. Det skal spares penger FORT. Og da må det kuttes og strammes inn på en måte som kanskje rammer flere enn det burde.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Hva slags saker? Vi vet jo ikke hva slags saker vi står overfor, for sålenge vi ikke behandler de som er syke så aner vi jo ikke om de er reelt syke og kan bli friske, om de lyver eller hva.

Nessie sa for 15år siden:

Nei, jeg mener sånn som det som legges frem i media nå. Ift sykmeldinger, og misbruk av dette. De løsningene som ofte kommer da har ikke alt for stort fokus på å luke ut de som lurer, men gjøre det mindre attraktivt (?) å være sykmeldt feks. Sånn at man blir rammet økonomisk feks. Kanskje vil det luke bort noen, men samtidig vil det jo ramme mange.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg ser den utviklingen - man mistenkeliggjør alle og lager helvete for de som er syke. Uten å gi dem mulighet til å bli friske - fordi noen sikkert jukser blant dem. Det er riktig vakkert.

Jeg mener det er ganske grovt å bestemme noe sånt. Først får vi tilby dem som vil jobbe behandling så de får jobbet.

Kanina sa for 15år siden:

Jeg husker det vakre forslaget fra FrP om at alle potensielt uføre skulle vurderes av minst tre -3- leger før de fikk innvilget uførepensjon. En vurdering av uførhet er en ressursmessig kostbar vurdering sammenlignet med en vurdering kun for å stille diagnose. Når da i tillegg dette skal gjøres av tre leger, så jeg for meg helt enorme kostnader. Som liksom skulle minke forekomsten av trygdesvindel. Men jeg kan se for meg mye bedre bruk for de pengene, f.eks. mer behandling, så folk blir fortere friske. Det er jo syke mennsker også bedre tjent med, tross alt.

Claire sa for 15år siden:

Nettopp.

kie sa for 15år siden:

Et lite forslag i denne "hva kan gjøres?"-ånden er å se på andre områder. Et lite eksempel: Dersom omsorgslønn og tiltak rettet mot familier med funksjonshemmede barn ikke fungerer tilfredsstillende, blir gjerne foreldrenes helse salderingsposten. Noe som til syvende og sist koster i form av sykmeldinger, helsekostnader osv.

Jeg tror det er flere sånne "puslespillbiter" man må ta tak i på hver sin måte.

rine sa for 15år siden:

Bare en ting kan få ned tallene: Det må lønne seg å jobbe. Ikke mye, men litt mer enn det gjør å bli hjemme. Det hadde gjort underverker, det er jeg helt overbevist om. :ja:

Katta sa for 15år siden:

Ja, det hadde det kanskje. Men det ville hatt enkelte bivirkninger også. Man kunne for eksempel bare glemme å pålegge folk å være hjemme med omgangssjuke hvis de føler at de er friske nok til å gå på jobb. Gravide ville få mindre permisjonspenger hvis de måtte sykmeldes siste del av svangerskapet. For eksempel. Klart man kan regulere seg utav mange slike problemer, men det er ikke helt uproblematisk. Noe sier meg at når alle unntakene er notert ned, er det ikke så mye å hente likevel.

rine sa for 15år siden:

Absolutt verdt et forsøk, mener jeg.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Dette er direkte feil.
Jeg kan si med sikkerhet at det ikke vil hjelpe i det hele tatt på de som er for syke til å jobbe.

Før vi straffer snylterne så må vi som et minimum finne ut hvem de er. Jeg synes ikke det er rimelig å straffe de som ikke snylter når vi nå tross alt ikke tilbyr dem behandling for å bli friske.

rine sa for 15år siden:

Det sier seg selv at det er klin umulig å finne ut hvem som jukser og ikke i et system som er basert på tillit. Jeg ser heller ikke at det å f.eks bare få 85% av lønnen i en sykemeldingsperiode er en "straff." :confused: (Man jobber jo ikke, hvorfor skal man ha full lønn??) Pengene man sparer på en slik ordning, vil jo forhåpentligvis bli brukt på ting som kommer oss/samfunnet til gode på andre måter.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Har du lest noe av det jeg har skrevet i tråden så langt egentlig?

Hvis noen er deprimerte så blir de bedre om de behandles hos psykolog. Det er grenser for hvor lenge de kan gå hos psykolog og være lekedeprimerte. Hvis noen har vonde muskler så sendes de til fysioterapeut og tvinges til å trene. Det er ikke mange som trener tre-fire ganger i uka så det banker og verker for å slippe å gå på jobb tenker jeg.

rine sa for 15år siden:

Det virker ikke som om du har lest hva jeg har skrevet. Jeg mener ikke at det er nødvendig med full lønn når man strengt tatt ikke jobber. Litt reduksjon i den, og voila: lavere syketall. Hva psykologer og trening har med dette å gjøre går meg litt hus forbi?

Hyacinth sa for 15år siden:

Helt enig, og jeg synes det er idiotisk å antyde noe annet.

rine sa for 15år siden:

Jeg har ikke antydet at syke blir friske av å få reduksjon i lønn. Jeg har antydet at en slik ordning ville fått syketallene ned. :åppklarer:

Mirasol sa for 15år siden:

Ja det ville ført til at de som er altfor syke til å jobbe presser seg til å gå på jobb allikevel fordi de ikke har råd til å være syke. Som i sin tur fører til at de ikke gjør en god jobb og allikevel blir uglesett av sine kolleger. Og så får de enda mer dårlig samvittighet og blir deprimerte og enda sykere til de tilslutt kollapser. Er det slik du vil ha det?

Om du får kreft og får det ulidelig tungt og sliter med å gjøre alt du kan i forhold til at barna dine skal ha det som før, også får du problemer med økonomien i tillegg. Så straffes barna og resten av familien for at mor er blitt syk. For noen får det ikke til å gå rundt om det blir reduksjon i lønna nemlig.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Hvis du skyter alle som er borte fra jobb så får du jo også ned syketallene. Men så må man jo spørre seg om målet alltid helliger middelet da. Eller om metodene har sideeffekter som er uheldige. Eller om det finnes måter å redusere fraværet og ikke minst plagene til de som er syke på ekte og om man kanskje burde prioritere dette. Jeg mener det.

Hvorfor setter jeg forresten alt mer enn normalt på spissen når det er deg jeg svarer, rine? Det var da ikke noen bestemt grunn til det nå. :gruble:

Hyacinth sa for 15år siden:

Men hvordan skal det skje? Hvis syketallene skal ned, betyr det jo nettopp at de som er syke må jobbe, som de jo ikke kan. (Da fortsetter jeg selvsagt at de som er syke virkelig er syke, jeg forholder meg ikke til de få snylterne som helt sikkert også befinner seg rundt forbi, men det er en helt annen diskusjon.)

rine sa for 15år siden:

Jeg tror ikke folk som virkelig er syke presser seg på jobb pga av en liten reduksjon i lønnen. Du skildrer worst cace scenario her, som jeg har null tro på at kommer til å skje, derfor blir det umulig for meg å svare på om "det er sånn jeg vil ha det." Jeg ville for øvrig synes det var greit om enkelte, alvorlige, diagnoser fremdeles ga rett til full lønnskompensasjon.

Jeg synes ikke middelet her er drastisk i det hele tatt. Vi har en meget generøs sykelønnsordning i et land der de aller fleste tjener så de greier seg og vel så det. Du m.fl får det til å høres ut som om om reduksjoner i velferdsgoder betyr den sikre død for 80% av Norges befolkning. Ellers så forstår jeg at du har sterke følelser for sykelønnsordningen når du sammenligner 85% lønn når du er borte fra jobb med det å bli skutt. :gruble:

Poenget var vel at reduksjonen i lønn må være så liten at ingen/få må føle seg presset til å jobbe.

DM sa for 15år siden:

rine: Problemet er bare at tiltakene du skisserer vil ramme worst case scenarioene. Dem med dårlig helse av / i lavtlønnede yrker.

rine sa for 15år siden:

Jepp. Og jeg synes det er greit. De få (for det er få) som blir rammet har muligheten til sosialhjelp.

Vel, vel dette har vi diskutert før, og vi blir ikke nok enige uansett.

DM sa for 15år siden:

DM sa for 15år siden:

kie sa for 15år siden:

rine: Du snakker som om det om syke folk er på jobb eller ikke kun får konsekvenser for de syke.

Hvordan er det med deg? Ville du f.eks. likt at en sykepleier med konsentrasjonsvansker hadde ansvar for dine medisiner dersom du havnet på sykehuset? Eller hva med en førskolepedagog som ikke var i stand til å ta seg skikkelig av ungen din skulle være på jobb i barnehagen? Eller hva om han som kjører brøytebilen i gata deres, der ungene dine går, var så smertepåvirket og ufokusert at han utgjorde en fare for både mennesker og materielle verdier?

Jeg kan dra frem eksempler i det uendelige. Det er nok av de som presser seg på jobb når de ikke bør fra før av. Det er faktisk et problem. De kommer på jobb og smitter andre. De kommer på jobb uten å klare å gjøre den. De kommer på jobb og utgjør en fare. Hvorfor er dette så mye lurere og mer besparende for samfunnet å gjøre i enda større skala? Det er ikke særlig ok når en pleier skal være "flink" og ender opp med å spre smitte på en hel avdeling full av folk som virkelig ikke bør smittes. Slike ting har kostnader de også. Både økonomiske og andre.

Jeg skjønner ikke helt logikken din. Du har så liten tillit til folks arbeidsmoral, allikevel stoler du på at folk flest vil ha såpass ansvarsfølelse at de heller taper penger enn å utsette andre for smitte, fare etc. Du sier at dine tanker og erfaringer omkring all denne "sutringen" kommer fra egen jobb. Er jobben din virkelig så lite viktig at det ikke spiller noen rolle om de som kommer for å utføre den er friske nok til å gjøre noe annet enn å være der?

Hyacinth sa for 15år siden:

Signerer.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Det er tøv at de vil ha rett på sosialhjelp.

Jeg vil miste mine barns hjem med en slik ordning som dette. Et hjem jeg ikke har noe problem med å betale for normalt sett. Da jeg nettopp var syk - og legen ikke gadd ta blodprøver eller noe som helst og avskrev alt som stress - så ble jeg gående fem måneder hjemme. (Inntil jeg fant en lege som så et poeng i å finne feilen og fikse den.) Det ville kostet meg huset. Jeg vil ikke ha rett på sosialhjelp.
Og for de som da har rett på sosialhjelp så ser jeg ikke at kutt i sykelønn og påslag på sosialhjelp sparer staten penger.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Og det kie sa. :tilber:

Jeg ville da for ordens skyld måttet gå på jobb om jeg så skulle sitte i en krok og grine hele dagen. Jeg ville aldri noensinne klart å bli hjemme og bli frisk hvis prisen var at ungene mistet hjemmet sitt.

Retz sa for 15år siden:

Hvis en person er så påvirket av sykdom, plager eller smerter at vedkommende utgjør en fare for seg selv og andre, så bør selvsagt denne bli hjemme. Ev. be om å få utføre oppgaver hvor man ikke står i fare for å skade noen. Nå tror jeg det skal en del til før dette skjer, da. Mht å smitte andre så kommer det litt an på hva man har pådratt seg, det er forskjell på forkjølelse og omgangssyke.

Det som jeg ofte kan oppleve ved lettere sykdom er at jeg føler meg slapp og dårlig når klokka ringer. Det er et ork å komme seg i dusjen og jeg føler almenntilstanden er på nedadgående. Det er lett å velge å bli hjemme, jeg er jo slett ikke i form til å gjøre noe som helst! Går jeg på jobb blir jeg imidlertid avledet. Der er jeg nødt til å fokusere på helt andre ting enn meg selv og mine plager, jeg må være oppmerksom og jeg må konsentrere meg maksimalt. Når lunspausen kommer er jeg mye bedre, de plagene som var der om morgenen er betydelig redusert og jeg har det i grunnen ganske bra. For all del, hadde det motsatte skjedd, at jeg hadde blitt verre utover dagen med frostanfall og høy feber så hadde jeg selvsagt gått hjem. Men jeg synes det er greit å ha prøvd. På samme måte som vi sier til ungene når de ikke er i form og helst vil være hjemme fra skolen; Prøv og gå, kom heller hjem hvis du føler deg dårligere.

Ved mange lidelser blir man ikke bedre av å være hjemme, da kan man like gjerne være på jobb hvis man er i stand til å gjøre et ok stykke arbeid. Det trenger ikke alltid være strålende utført, bare godt nok.

rine sa for 15år siden:

Mange av sykemeldingene i mitt yrke kommer av mistrivsel og konflikter på arbeidsplassen. Jeg tror iallfall at en reduksjon av sykelønnen ville fått folk til å tenke seg om og vurdert andre yrker/redusert stilling hvasomhelst i grunn fordi de faktisk taper på å være hjemme. Og ang. argumentet ditt med at kutt i sykelønnen vil utsette andre for fare: Tror du det er noe bedre på skoler og sykehjem nå? Konstant for lav bemanning (en generøs sykelønnsordning bidrar til det) for få voksne i barnehage/skoler. Veier som ikke blir brøytet i tide osv, osv. Det er ikke alle yrker som har en person som står klar til å steppe inn når noen er syke, på din argumentasjon kan det nesten virke som om du tror det.
Og selvfølgelig vil samfunnets utgifter bli redusert ved at de som virkelig ikke takler reduksjon i inntekten sin får sosialhjelp! Denne er behovsprøvd, noe sykelønnen ikke er. (Dette har vi da snakket om før. :teskje: )

Slettet bruker sa for 15år siden:

Så rine mener altså at om jeg er syk så er det helt ok at vi mister hjemmet vårt?

007 sa for 15år siden:

Skremmern sa for 15år siden:

Hvordan var det ordtaket igjen :gruble:...Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv ....

Kanina sa for 15år siden:

rine sa for 15år siden:

Og poenget var? :undrer: Jeg engasjerer meg i urett (ordentlig urett) mange steder i verden, men for meg blir det fjernt å tenke at en ordning som gir folk rett til f.eks 80% av lønnen sin når de faktisk ikke er på jobb er et overgrep og en "urett."

kie sa for 15år siden:

Selvsagt. Og da bør det være formen som avgjør. Ikke lommeboka.

Billa sa for 15år siden:

Når dette temaet diskuteres, er det stort sett alltid de store, kroniske diagnosene som tas frem som eksempel på hvor urettferdig det er hvis man skal tape penger på å være syk. Det er ingen som ikke mener at alvorlig syke skal få være sykmeldte. Sykmeldte så lenge det er NØDVENDIG. Jeg synes dette bør være mer en FRAVÆRSdebatt. Dessverre er jo ikke sykefravær synonymt med sykdom, hos alle. Litt av utfordringen er at vi mennesker oppfatter ganske ulikt hva som er "for syk til å jobbe". Noen har fokus på fravær, andre har fokus på nærvær. Jeg har tro på en tidligere inngripen fra NAV når det gjelder å innkalle til avklaringsmøter. Krav om kopi av oppfølgingslogg fra arbeidsgiver, og en form for "dagbok", kanskje, fra den som er sykmeldt. Med tanker rundt det å bli frisk, kommer seg i jobb, tilrettelegging, bruken av tiden under sykmelding osv. Husk at manges utgangspunkt i debatten er nettopp at nordmenn ikke ønsker å være borte fra arbeidet, egentlig...

Dernest snakker man om tap av hus og hjem hvis man endrer noe på sykelønnsordningen. DET tror jeg er kraftig overdrevet. En eller to karensdager bør de fleste klare? Er virkelig husholdningsbudsjettene så tighte? Hva med de som er svangersakpspermisjon. Jeg har hele tiden trodd at det vanligste var å være i 80 % i ca ett år. Er det virkelig sånn at de fleste rett og slett må ta ut 100 % lønn i færre måneder fordi de ikke har råd til svangerskapspermisjon i ett år? Sånn det er nå, så TJENER f.eks jeg på å være syk. Jeg slipper utgifter til transport frem og tilbake til jobb. Det er en utgift som jeg jo vanligvis har budsjettert for og som jeg MÅ betale. Er det riktig da? At jeg, når jeg ikke er på jobb skal gå netto i pluss?

Jeg står ved at aktivitetskrav under sykmelding bør være et minimmum, og jeg synes vi må tørre å stille de vanskelige spørsmålene for å få de RIKTIGE svarene. Vi kan ikke stikke hodet i sanden og late som ikke det er et problem at store deler av det offentliges utgifter går med til å løse et fraværsproblem det faktisk kan være mulig å gjøre noe med. Argumentet med at i Norge jobber så mange syke og gamle, at her VIL det være mange som har sykefravær, vet jeg ikke om egentlig er helt riktig. Min erfaring gjennom mange år, er at de som har kort- eller langvarig fravær er de jeg ville forventet deltok i arbeidsNorge uansett (ergo, hverken gamle eller kronisk syke).

Kanina sa for 15år siden:

Det er jeg enig i. Jeg er bare uenig i hvordan man skal nærme seg problemet. Både hvordan problemet blir blåst ut av proporsjoner, og hvordan skylden skal fordeles. Det er helt klart stort potensiale for å tilrettelegge arbeidsplasser slik at man ikke behandler hjelpepleiere som forbruksvarer, og slik at ansatte i bedrifter som må omorganiseres, ikke føler seg verdiløse, for å nevne et par eksempler.

(Jeg tjener ikke noe på å holde meg hjemme, i alle fall. Tar t-banen og betaler det samme hver måned uansett om jeg drar på jobb eller ei. En del sykemeldte bruker også en del på å komme seg rundt til behandling og utredning).

rine sa for 15år siden:

Jeg får ikke grønnprikke deg, Billa, men jeg er selvfølgelig rørende enig i det du skriver her. :ja:

allium sa for 15år siden:

Det gjelder deg. Jeg har månedskort, og får ikke rabatt på det hvis jeg ikke bruker det en dag.

kie sa for 15år siden:

Jeg skulle ønske meg krav om kopi av oppfølgingslogg fra lege først, jeg. Og først og fremst fokus på det å bli frisk. Og at uansett hva man gjør, så skal det ha en hensikt. Dersom man har meget begrenset kapasitet og det er åpenbart at det vil ta tid før man er der hvor spørsmål om tilrettelegging etc. er aktuelle, så mener jeg man bør bruke opp den kapasiteten på behandling.

Men at noe bør skje, er jeg enig i.

DM sa for 15år siden:

Jeg er ikke uenig i at noe skal gjøres, jeg er bare uenig med argumentasjonen og løsningene dine.

Jeg tror det er stor forskjell på kortidssykemeldte og langtidssykemeldte, noen er det en gang, noen er gjengangere. Kostnaden ved å holde gjengangere i arbeid gjennom et helt liv fremfor å kaste dem ut av arbeidslivet er mye mindre enn om vi hiver dem ut av arbeidslivet fordi de er en byrde for de andre med sine gjentakende sykemeldinger.

Den eneste forutsetningen jeg kan se for at sykelønns-forslaget ditt skal kunne fungere, er om man først får alle opp i en lønn som gjør at de kan ta vare på seg selv som enslig, og ha litt slingringsmonn å gå på dersom de skulle miste litt av lønnen når de ble syk. Avskaffe ordet lavtlønnsyrker, og sørge for at man er i stand til å klare seg i det samfunnet vi lever i på den lønnen en får. Og selv da (og selv om det i seg selv er en god idé), synes jeg at det finnes mange andre bedre idéer. Som smilefjes sin om å sørge for at det er nok behandlere til å få folk på fote så fort som mulig. Gjøre det lettere for bedrifter å tilby goder som treningskort på helsestudio eller svømmehall, fysioterapeut i arbeidstiden, ergoterapeuter som passer på arbeidsstillinger og kommer med råd med jevne mellomrom, medarbeidersamtaler, veiledningssamtaler, mulighet til fleksibilitet i ulik grad. osv.

rine sa for 15år siden:

Ville du mistet hjemmet ditt om du fikk 80% lønn i 10 mnd, altså? :undrer: Noen måtte nok ha prioritert litt annerledes, men for de aller, aller fleste hadde det nok gått helt fint med reduksjon i lønn en periode.

Det blir ellers litt latterlig med en debatt der lavere sykelønn= minste hus og hjem/sulte ihjel. Det hadde vært artigere å diskutere hvis vi hadde holdt oss til realitetene.

kie sa for 15år siden:

Ang. det å tjene på å være sykmeldt.
Det å være syk er sjelden billig. Utgifter man eventuelt sparer på transport til og fra jobb, brukes gjerne på transport til/fra behandling, medisiner, behandlingstimer osv.

Pappatil3 sa for 15år siden:

Kjempebra inlegg Billa!

Det er desverre ofte slik at de som misbruker systemet ofte ødelegger for dem som har behov for det :(

En annen ting man bør tenke på med økt sykefravær, er at de som er syke, ofte må stå i lange sykehuskøer før de kan bli friske. En kollega av meg har nå ventet på å få operere skulderen i 6 mnd.
Jeg lurer litt på hvor mye som kunne blitt gjort med statistikken med kortere sykehuskøer?

kie sa for 15år siden:

Dine realiteter, mener du.

kie sa for 15år siden:

Joda. Men siden alle i helsevesenet som kjenner yrket sitt såpass på kroppen at de blir sykmeldt nå og da skal ut og finne annet arbeid, blir det muligens ikke så mye bedre med det første?

DM sa for 15år siden:

Hvem sin realitet tenkte du på da?

Kanina sa for 15år siden:

Det er sant, og hva man skal gjrøe med det, kommer an på hvem man synes de ødelegger mest for: skattebetalerne, eller de syke? Jeg synes det er viktigere å ha gode støtteordninger, og mener derfor at snyltere er en pris vi bare må betale for det.

Billa sa for 15år siden:

Problemet er ikke blåst ut av proposjoner. Det er faktisk er stort, STORT problem at 1/3 av arbeidsstokken i Norge er mottagere av offentlig støtte fremfor å delta i arbeidslivet. Hvem skal finansiere dette etterhvert?

Det er ikke om å gjøre å plassere skyld, det er om å gjøre å finne FAKTA på hvorfor er det slik. Ikke hva vi liker å tro, ikke det BEKVEMME eller PK. Utgangspunktet er "sutring", og da oppfatter jeg det slik at dette ikke gjelder alvorlig syke. De "sutrer" på ingen måte, slik jeg ser det.

Hele utgangspunktet til mange i denne tråden er at det finnes sykmeldte, som IKKE er for syke til å jobbe eller bidra. Det bare er litt bekvemt å ikke jobbe inne i mellom. Gi seg selv en velfortjent time out liksom. Det er absolutt ikke alle sykmeldte som blir sendt hit og dit til utredning (det er jo heller ikke alle som ønsker det). Det er på ingen måte ikke alle som blir fulgt opp med behandling. Hele problematikken er jo nettopp at altfor mange får en sykmelding i hånda og ny time om 4 uker (hvis man ikke bestiller time via mail da :rolleyes:). Slike unødvendigheter koster penger, for alle andre.

Så kan man gjerne peke på arbeidsgivere, dårlige ledere, generøse leger, unfalne NAV-konsulenter osv osv. Men altså, jeg mener det kan være et poeng å ansvarliggjøre individet også. Hva kan sykmeldte selv bidra med?

kie sa for 15år siden:

Jeg føler for å gjenta denne:

www.dagbladet.no/2010/01/04/kultur/kronikk/debatt/sykelonn/9763886/

Billa sa for 15år siden:

Neivel, så går du i null da. Du skjønte sikkert hva jeg mente allikevel ;)

ming sa for 15år siden:

Nå er ikke jeg Smilefjes, men med 80% inntekt i 10 måneder måtte vi definitivt prioritert annerledes. Solgt bilen og kjøpt en dårligere en, f.eks. Ungene kunne neppe fortsatt å være med i musikkskolen og i idrettsaktiviteter, ei heller i bokklubben. Vi kunne ikke reist for å besøke besteforeldre, og vi hadde definitivt måttet forringe kostholdet vårt (mindre sunn mat). Det hadde skortet på sportsutstyr (skisko som passer f.eks.). Osv. Vi hadde garantert ikke sultet ihjel, men jeg syns det er ganske provoserende at du helt oppriktig mener at det er OK at barn rammes på en sånn måte av foreldrenes sykdom! For det er barna som i hovedsak blir skadelidende, selv om det er kjipt for foreldrene også.

Og ja, det er mange unger som allerede er ekskludert fra fritidsaktiviteter, som allerede går med for små skisko på skidagene, som bare kan drømme om medlemsskap i bokklubb og som spiser usunn mat. Hva sånne familier må prioritere bort ved bortfall av 20% av (kanskje den eneste?) inntekten i 10 måneder, kan jeg bare fantasere om - og det er ikke hyggelige fantasier!

Billa sa for 15år siden:

Javisst, oppfølgingslogg fra lege :enig: Men han/hun skal vel skrive litt om dette til NAV etter 8 ukers sykmelding uansett. Og hvis man inkaller til dialogmøter, må jo alle involverte være med, og si litt om hva de har tenkt for at sykmeldte skal komme seg tilbake i jobb.

Kapasitet til å gjøre noen tanker om hva man selv vil med å være borte fra arbeidet, eller oppsummere aktivitet gjennom uka i noen korte ord bør alle ha, selv om de går til behandling.

Nessie sa for 15år siden:

Jeg kjenner en som gikk sykmeldt i mange mnd i fjor pga at han ventet på en operasjon (knær). Han jobber i byggebransjen, og som mange vet så var ikke akkurat 2009 et hurraår for de bedriftene. Og han sa selv at reaksjonen fra hans sjef var helt annerledes da, enn om det hadde vært for et par år siden liksom. Nå synes sjefen at det var helt greit at han gikk sykmeldt i 6 mnd, for det var jo en mann mindre å betale. Og nå trengte de han ikke. Sånn egentlig vil jeg tro det kan være papirarbeid i en sånn bedrift også, som en person kan gjøre selv om man venter på meniskoperasjon, men det var ikke snakk om det. Så noen ganger, for noen bedrifter, er sykmelding en veldig grei løsning, tror jeg. Og da blir vel innsatsen deretter også.

Hannah sa for 15år siden:

Jeg tror at de fleste klarer helt fint å takle reduksjon i lønn eller 1-2 karensdager i forbindelse med sykdom. Det som er det triste, er jo for de som i utgangspunktet kanskje såvidt får det til å gå rundt i løpet av en mnd. De vil få problemer ved en sånn løsning.
Jeg tror ikke at økonomiske bekymringer, uansett om bekymringen skulle gå på om man mister hjemmet sitt, eller om man må avbestille sydenturen som man har lovet barna sine, er noe godt utgangspunkt for å få noen friske og tilbake i jobb.

Kanina sa for 15år siden:

Det er jeg helt enig med deg i ( :humre: ). Vi kan godt ansvarliggjøre individene mer. men jeg tror de trenger litt hjelp (så jeg vil ikke ansvarliggjøre dem helt, altså :knegg: , sykefraværet er jo som du sier dyrt så det ville være dumt å stole på at folk flest faktisk vet hva som er best å gjøre i en slik situasjon). Jeg tror forebyggende helsearbeid kunne hatt noe for seg. Både for å hjelpe folk til å bruke kroppen riktig, og til å ha psykologiske verktøy til i bruk i konflikt- og sorg-situasjoner bl.a. Samt informere folk om hvordan de kan bruke helsevesenet bedre til å komme seg fortere tilbake i jobb. Men det er jo klart at folk stoler på legen sin, når legen gir sykemelding.

DM sa for 15år siden:

Er det et holdningsproblem, så må vi opprette holdningskampanjer tenker jeg.

Kanina sa for 15år siden:

Nessie sa for 15år siden:

Og så må det jo gjøres noe med blant annet turnusarbeidernes regler også. Sånn som det er nå så mister de ansatte rettighetene sine for tillegg om de trenger å tilrettelegge arbeidet sitt for å ikke bli sykmeldt, mens de beholder tilleggene sine om de blir sykmeldt. Man skal jo ikke straffes for å prøve å være i jobb heller.

Billa sa for 15år siden:

Per i dag er det flere bedrifter som tilbyr det du skisserer, blandt annet får vi treningstilskudd der jeg jobber. I dag blir dette lagt til som LØNN hos oss, og skal derfor inntektsbeskattes. Vips forsvinner over 25 % av bedriftens bidrag.

DM sa for 15år siden:

Ja, jeg er klar over det, så da er jo det et fint tiltak om reglene endres på dette området, ikke sant? Det må bli lettere for bedrifter å gi helsefremmende frynsegoder til sine ansatte (så kan de heller beskatte aviser og slike andre goder).

Billa sa for 15år siden:

[quote=Kanina;2058790]Det er sant, og hva man skal gjrøe med det, kommer an på hvem man synes de ødelegger mest for: skattebetalerne, eller de syke? Jeg synes det er viktigere å ha gode støtteordninger, og mener derfor at snyltere er en pris vi bare må betale for det. quote]

Men skal det bare vokse inn i himmelen mener du? Noen må bidra til inntektene som staten skal betale ut igjen. Tror du ikke etterhvert at vi kommer til å synes det blir fryktlig tungt når færre og færre deltar i selve verdiskapningen?

Når gode ordninger gjør at noen snylter og får penger de ikke har krav på, må vi tåle at de som sitter med ansvar for utbetalingene ser på hvordan de kan "luke ut" de som sutrer seg til å slippe å jobbe for lønnen de får.

Kanina sa for 15år siden:

Jeg tror det koster mer å ta snylterne, både i penger og i respekt for de som er syke, enn det gjør å sette inn tiltak for å få folk fortere friske, minke sjansene for jobbslitasje, og å forebygge psykisk sykdom.

Billa sa for 15år siden:

Men, hva hadde dere gjort hvis du skulle ut i fødselspermisjon?

Kanina sa for 15år siden:

Døh! Det heter fødselspermisjon. (Kunne ikke dy meg, etter å ha sittet på fingrene en stund nå) :spikke:

Billa sa for 15år siden:

Seriøst? Mener du at ikke alle (som ikke er i koma) bør klare å sette ned noen ord på et papir om hva de har gjort siden siste dialogmøte?

Nessie sa for 15år siden:

Man kan vel velge 100 % ?

Billa sa for 15år siden:

Takk, er så lenge siden jeg var der selv u see :p :løper opp og retter:

Storm sa for 15år siden:

Man kan jo velge 100% i en kortere periode enn om man velger 80% lønn (husker ikke akkurat uketall).

Er det ikke foreldrepermisjon det heter?

safran sa for 15år siden:

1/3 av arbeidsstokken sykemeldte? :undrer:

Kanina sa for 15år siden:

Dessuten er man jo uenige i akkurat dette. Vokser det virkelig inn i himmelen? Ja, det er mange som er syke og borte fra arbeidslivet, men forskere har jo også påpekt at det ikke er noen særlig høyere andel nå enn for 20 år siden. Som sagt tidligere: jeg er enig i at man kan diskutere bruken av skattepenger på diverse velferdsgoder. Det gjelder jo alt fra politi, skole, helsevesen, etc. Nå sist var det pensjonene som fikk unngjelde (og pensjonene kommer til å vokse inn i himmelen, det er det bare å innse). Helsevesenet får unngjelde hele tiden. Men å starte debatten med antydninger om at folk har så dårlig arbeidsmoral og alt var bedre før i tiden, ble helt feil fokus, mener jeg.

Billa sa for 15år siden:

Jo, men de færreste gjør jo det. Og jeg lurte på om de som hevder at de vil måtte gjøre store, negative, endringer i hverdagen, heller da velger nettopp 100 % støtte i en kortere periode...

kie sa for 15år siden:

Bli friske. Det er bare det at det avhenger gjerne av flere enn en selv.
Jeg synes "ansvarliggjøringen" (jeg vet ikke om jeg synes fordommer og beskyldninger om latskap i alle kanaler er ansvarliggjøring) av individet er for ensidig, for fordomsfull og maniulerer i stor grad med en (for mange) allerede vond skyld- og skamfølelse for noe man ikke kan noe for.

Slik jeg oppfatter det virker det som om jobb #1 for en sykmeldt er å karre seg tilbake til jobb. Jeg mener at jobb #1 bør være å bli frisk.

I tillegg synes jeg den skjeve "ansvarliggjøringen" blir ganske feil når man tenker på hvor kapasiteten ligger. Det er den som ikke er den profesjonelle part, den med lite makt i situasjonen, den som har en allerede dokumentert redusert kapasitet som skal "ansvarliggjøres" og "være aktiv" osv. Det er en grunn til at folk sier at man jammen må være frisk for å være syk.

Derfor mener jeg at man i større grad bør ansvarliggjøre de profesjonelle partene. Og forhåpentligvis sørge for at det ikke er så innmari tilfeldig hva slags oppfølging man får, slik det er i dag.

Jeg synes forøvrig det er rimelig idiotisk at sykmeldtes samarbeidspartnere bedriver så stor ansvarsfraskriving som noen gjør der de gauler ut i media og andre steder. Dersom du er fastlege og synes at det er så mange som sutrer seg til sykmelding urettmessig, så ta grep, da! Man har da tross alt et ansvar for de sykmeldingene man skriver og dersom man føler at mange av sykmeldingene man skriver ut er unødvendige så blir det for teit å skyve hele ansvaret for det over på pasientene sine og si at de ikke har ansvarsfølelse. Jeg ville i alle fall ikke ha hatt en lege som ikke turte å gi sin reelle medisinske vurdering. Det er jo derfor jeg går til legen og ikke nabokjerringa.

Kanina sa for 15år siden:

Seriøst?! Mener du man må ligge i koma for å ha gyldig grunn til å ikke kunne skrive ned aktiviteter?! :what:

ming sa for 15år siden:

Jeg skal ut i fødselspermisjon om noen uker. Vi har valgt 100% dekning.

Billa sa for 15år siden:

:løper opp og retter igjen:

Billa sa for 15år siden:

Nei, brukne armer går også. Under tvil, da det går an å diktere.