Skremmern sa for 15år siden:

Det er vel det som er problemet, for hun forstår ikke det.

Mrs. Longbottom sa for 15år siden:

Ja, du har vel rett i det. Jeg har liksom hele tiden troen på å nå den lille resten av fornuft, men jeg kan vel bare gi opp....

Billa sa for 15år siden:

Men det JEG ikke forstår, er det at det blitt så mye tøffere i NORGE da (av alle steder), enn i resten av land vi kan sammenlikne oss med :vetikke:

De siste kvartalene har det f.eks vært en betydelig økning av sykmeldte i byggebransjen samtidig med at denne bransjen sliter veldig etter finanskrisa. Er det virkelig noen som tror at ikke denne økningen har sammenheng med at det er mer gunstig å få sykelønn fremfor å motta en av de andre støtteordningen vi har som arbeidstagere?

Det er mange faktorer som skulle tilsi at hvis f.eks en inkludering av funksjonshemmede og kronisk syke kommer til å øke sykefraværet (dette hevdes jo, og sikkert med rette), skulle etter alle solemerker de siste års økning av uføretrygdede heller ha gitt motsatt resultat...

Til slutt, det er flere som har lurt på om tallene regjeringen sitter på virkelig er reelle, og om de er blåst opp. Nå har jeg lest enkelte artikler som hevder at det på ingen måte er noen krise, og at vi ikke er %vis mer syke i forhold til landets bruttonasjonalprodukt enn tidligere. Når vi vet at BP også avhenger av f.eks lakseeksport og oljepriser blir slike påstander veldig ullent for meg.

Flere gir inntrykk av at de synes det virker som om jeg gjør en god lederjobb utifra det jeg skriver her inne, og det synes jeg er veldig godt å høre. Jeg gjør så godt jeg kan med de jeg har ansvaret for. Det betyr ikke at jeg ikke kan ha to tanker i hodet samtidig, og også se de kjempestore utfordringene vi har i Norge når det gjelder krav til alle ledd i kabalen. Av og til føles det som om norske arbeidstagere må ha ting så ekstremt mye mer skreddersydd enn arbeidstagere utenfor våre grenser. Jeg mener virkelig at vi burde reise på kollektive studieturer UT AV LANDET før vi snakker om brutalisert arbeidsliv og tøffe krav. Virkelig.

Nessie sa for 15år siden:

Klart det kan ha en sammenheng, jeg kom jo med eksempel på det tidligere i tråden, om en bekjent av meg. Men jeg tror det kan være like mye arbeidsgiver som arbeidstaker sin skyld akkurat det.

kie sa for 15år siden:

Men Billa: Det er vel litt som det sto i den ene artikkelen. At de fleste har fått det bedre, mens et mindretall har fått det ganske mye verre. Han som sa det hadde lang erfaring fra Arbeidstilsynet, forøvrig. Og når 5% står for 80% av sykelønnsutgiftene, så kan det jo være at det også har en sammenheng der?

Mrs. Longbottom sa for 15år siden:

Altså, jeg kan godt være enig i at det er et problem at det er mange som er syke, og at det er fryktlig kjedelig at vi må bruke penger på å betale de som bare er arbeidssky (for det er klart de fins også) og ikke egentlig syke. Jeg bare er veldig uenig i at det er de som faktisk er syke som skal ta støyten for det, som det blir med karnsdager eller reduksjon i sykelønn. De som faktisk er syke har så mange ekstra belastninger at jeg syns ikke de fortjener en til.

Billa sa for 15år siden:

Men, når vi ser på det store bildet, ikke enkeltsaker, hvorfor er det blitt et så stort problem i NORGE? Er norske arbeidsgivere dårligere enn resten, og hvorfor det i såfall? Norsk helse er jo best i verden, så hvorfor er vi så SYKE når det gjelder arbeidet vårt?

kie sa for 15år siden:

Ja. Og jeg tror at tilleggsbelastningen i seg selv kan påvirke helsen og tempoet folk blir bedre i også. Så om vi med f.eks. kutt får 5 av 100 ut av sykepengesystemet, så har vi kanskje lagt en solid demper på tilfriskningen til 95 andre, slik at de vil koste mer. Og kanskje hevet terskelen tilbake inn i arbeidslivet akkurat nok til at enda flere av dem faller varig ut.

Billa sa for 15år siden:

Men, er dette unikt for Norge da? At noen faller utenfor?

rine sa for 15år siden:

Jeg hadde egentlig sagt "tadaa", men la gå:

For noen, men ikke for alle.

Bare fortsett med å gi tyttebær du, du må da ha en enorm oppspart kvote. :humre:

1.Arbeidslivet er bittelitt for tøft?
2.Godene bittelitt generøse?
3.Eller har folket folketbittelitt for liten motivasjon og grunn til å gi det lille ekstra når det røyner på?

Jeg tror på en kombinasjon, men når det gjelder økningen i sykefraværet (mens andre land er stabile, arbeidsdagene og arbeidsoppgavene for veldig mange blir enklere) holder jeg en knapp på punkt 3. :nemlig:

Etter min mening er det Billa som har de mest fornuftige innleggene her i tråden. Med meg selv som en god nr. 2. :kry:

Nessie sa for 15år siden:

Det er nok mange slike enkeltsaker vil jeg tro, rundt omkring? Og jeg vil nok tro at det i nedgangstider føles som en lettere løsning for firmaet og ha en person sykmeldt, hvor han får lønna si fra NAV, enn å ha han på tilrettelagt arbeid i bedriften i 6 mnd i påvente av operasjon. :vetikke: Det var iallefall det arbeidstaker følte.

Billa sa for 15år siden:

Men dere, dette er jeg ikke uenig i. Jeg bare lurer på hvordan noen kan hevde at den gunstige sykelønnsordningen i Norge ikke er hovedårsaken til at sykefraværet er så stort. Og hvordan man kan hevde at det ikke er et problem. Da tenker jeg på alt fravær, inkl egenmeldinger, som jo også er en del av den økonomiske belastningen både arbeidsgivere og NAV må ta på egen kappe.

Billa sa for 15år siden:

Dårlig kommunikasjon er veldig uheldig, men er det er norskt fenomen? Det tror jeg neppe, og da er jeg tilbake med hvorfor disse tingene tydligvis skal være så fremtredende her hos oss? I nedgangstider, med arbeidsledighetstrygd som svært sannsynlig inntektskilde, er nok sykelønn langt å foretrekke for mange, tror jeg.

rine sa for 15år siden:

:nemlig:

Folk som ikke skjønner at sykelønnsordningen i seg selv er hovedgrunnen til problemet, må gå med skylapper, eller være totalt tette i pappen. Virkelig. Jeg skjønner at man kan være uenige i løsningen på problemet, men jeg kan ikke fatte og begripe at det i det hele tatt skal være nødvendig å diskutere grunnen til at landet med verdens gunstigste sykelønnsordning har verdens høyeste syketall.
: oppgitt:

Nessie sa for 15år siden:

Men jeg kan fortsatt ikke se hvorfor det er den gode sykelønnsordningen vår som er gal. Den er god. Ikke gal. Og jeg mener fortsatt at det er feil å endre på den. Da må man endre på systemet hvor man klarer fange opp de som utnytter/snylter det litt bedre, og hvordan leger jobber sammen med arbeidstaker etc. Jeg tror det gjenstår MYE der. Jeg tror ikke det er selve ordningen som er feil.

oslo78 sa for 15år siden:

Jeg er helt enig med Billa. Vi må finne ut hvorfor sykefraværet i Norge er så mye høyere enn i land hvor det beviselig er et mye tøffere arbeidsliv. Hvorfor har vi så mange trygdede? Hvorfor har vi så mange syke? Kan det være at grensen i Norge for å holde seg hjemme fra jobb er litt lavere enn i andre land?

Jeg er usedvanlig sjelden hjemme fra jobb. Kun ved omgangssyke, og den har jeg sjelden. Litt feber, forkjølelse, vondt i halsen, hodepine, osv blir med meg på jobben. Ifølge FP er jeg da uansvarlig som tar sjansen på å smitte andre. Men vi har et særdeles lavt sykefravær på jobb (3%), og de andre lærerne følger samme politikk som meg. Kan det være at faktisk sykefravær blir mindre selv om vi i ny og ne skulle finne på å smitte hverandre siden vi har en høy terskel for å være hjemme? Skal vi kanskje tåle å hangle noen dager uten å være hjemme fra jobb? Skal vi heller la huset flyte de dagene vi hangler istedenfor å la jobben ta støyten? Jeg er tilbøyelig til å mene at jobben får ta mye av støyten for en for stor totalbelastning, og jeg mener bestemt at altfor mange legger opp til en for høy standard for prikkfritt hjem til at det lar seg kombinere med "3 barn og jobb".

rine sa for 15år siden:

Men du er enig i at den gode sykelønnsordningen er grunnen til problemet?
For meg blir det rart å vite årsaken til et problem, for så å prøve å fikse noe annet, som egentlig ikke er årsaken. Hvis du skjønner?

Heilo sa for 15år siden:

www.aftenposten.no/jobb/article3093735.ece

Det er veldig mange forskjellige og sammensatte årsaker til sykefravær. Denne artikkelen tar opp en av dem, som bl.a. går på korttidsfraværet. Hvordan skal arbeidsgivere forholde seg til slike sykedager eller mistanke om slike sykedager?

oslo78 sa for 15år siden:

Jeg er enig med deg i en del, rine. Men sykelønnsordningen ER ikke problemet. Problemet er at vi har det for godt i Norge og at vi er vant til at Staten ordner opp i det meste. Mange skjønner heller ikke at Staten er oss selv og at det er oss selv som får lide hvis Staten blir blakk.

Så de høye sykefraværstallene mener jeg er et symptom på en holdning i samfunnet som tilsier at Staten må ta bøygen hvis enkeltmennesker er i en vanskelig situasjon, selvforskyldt eller ikke selvforskyldt. Siden Staten skal ordne opp i alle slags problemer, blir det rett og slett for mye - og ingen er med på at det er akkurat deres problemer som ikke skal kunne fikses av Staten.

Men noe må nok gjøres, det blir spennede å se hvilken regjering som tør. Enten med nivået på sykepenger, nivået på uføretrygd, nivået på pensjon, antall år vi må jobbe for å ha rett på pensjon (er jo tatt tak i allerede), lønninger i det offentlige, hvilke lidelser som skal behandles på sykehus, egenandeler hos lege, skolefinansiering, osv. For etter olja har vi ikke så mye penger mer lenger, og noe må det kuttes i - spesielt siden det sammenfaller med eldrebølgen og stadig færre i arbeidsfør alder som faktisk arbeider. Sammenlign med en privat husholdning. Det nytter ikke å si at "jeg trenger ny bil" hvis man faktisk ikke har penger til den. For å kjøpe ny bil da, må det kuttes et annet sted. Verre er det ikke.

Billa sa for 15år siden:

Ja, har lest artikkelen og de har gjort mye bra, og det er absolutt råd og tips å ta med seg. Men, det er allikevel ingenting av dette som kan forklare hvorfor vi i Norge tilsynelatende har et større medisinsk behov for å være borte fra jobb enn vår utenlandske kollegaer.

Nessie sa for 15år siden:

Nei, jeg mener ikke det er ÅRSAKEN til problemet. Problemet er nok mer sammensatt enn som så. Jeg har mye mer tro på holdningsskapende arbeid, informasjon, kommunikasjon og samarbeid på tvers av instanser, enn å ta fra folk som er syke ordninger som gjør at de kan ha en ok hverdag.

rine sa for 15år siden:

Dette er jeg veldig, veldig enig med deg i.Jeg har jo også skrevet flere ganger tidligere at en del av problemet er at grensene for hva som er statens ansvar, og hva som er den enkeltes ansvar gradvis blir flyttet. I dette ligger det, etter min mening, også en grunn til å se på om alle diagnoser skal gi like stor rett til utbetaling. F.eks.

allium sa for 15år siden:

Men vet vi at vi har det?

Sykelønnsordningen gir oss muligheten til det, men det kan vel hende at våre utenlandske kolleger har det samme behovet. Siden de ikke har økonomisk mulighet, tvinger de seg på jobb likevel. Var det ikke noen som skrev tidligere i tråden at Norge har verdens høyeste produktivitet pr. arbeidet time? I andre land er produktiviteten lavere fordi folk som egentlig ikke klarer å jobbe noe særlig bra går på jobb likevel.

Heilo sa for 15år siden:

Billa, jeg tror du misforsto meg, dette er en annen artikkel en de forrige Aftenposten-artiklene. Beklager at jeg ikke var mer tydelig. Dette handler om sykefravær som skyldes alkoholmisbruk. En litt annen problematikk, som jeg tenkte det kunna være interessant å kaste inn i denne diskusjonen.

kie sa for 15år siden:

Ja. Ifølge ILO, så har vi det. Det er det merkelig nok ingen som gjør noe særlig nummer utav i samfunnsdebatten. Kanskje det fordi det ikke lønner seg?

Mange mener at man i Norge ikke vet hvor godt man har det osv. Dersom det er tilfelle, så er dette kanskje en annen del av det? En slags offentlig syting i media om ordninger som nettopp er med på å gjøre oss til verdens mest produktive land, samtidig som vi ikke lar folk lide dersom helsa krangler? Hva skiller den slags "syt" (politikere og andre syter over "dårlige borgere") og den man gjerne anklager "mannen på gølvet" for? :vetikke:

Billa sa for 15år siden:

Ja, vi har vel det? Det er vel ingen sammenliknbare land som kan vise tilsvarende tall når det gjelder fravær fra arbeidslivet, i form av sykefravær eller uføretrygd. Produktiviteten øker også fordi vi benytter mer teknologi og fordi arbeidstiden har gått betydelig ned. I følge SSB kan det se ut til at produktiviteten også er på vei nedover, så det er kanskje greit at vi ser litt på deltagelsen i arbeidslivet uansett så ikke vi andre må jobbe oss i hjel for å holde den oppe...

allium sa for 15år siden:

Ja, men skyldes det at de er mindre syke eller at de ikke har råd til annet enn å gå på jobb selv om de er syke?

Jeg kunne også gått mer på jobb hvis jeg hadde tapt lønnen min på å bli hjemme. Men jeg hadde jo ikke fått gjort noe på jobben, så belastningen ville bare blitt flyttet over på arbeidsgiveren, som måtte gitt meg lønn for ikke å jobbe.

Billa sa for 15år siden:

Oj, sorry :o Jeg skal lese (fikk ikke opp linken i stad). Men, som en som har vært borti AKAN på arbeisplassen også, er sikker dette tips å ta med seg :)

kie sa for 15år siden:

Jeg er forresten nysgjerrig på hva andre her mener kan være årsaken til at vi ifølge ILO er mest produktive per time her i landet.

Billa sa for 15år siden:

Ja, da har vi jo i det minste fått fastslått at en annen sykelønnsordning enn den norske hadde fått flere i jobb ;)

Spørsmålet da blir jo om ikke flere har hatt et poeng med at hver og en av oss nok kunne gått noen runder ekstra før vi kjenner godt etter om vi ikke er pittelitt for syke til å gå på jobb i dag. Jeg inkluderer på ingen måte alvorlig syke inn i denne problemstillingen, de behøver høyst sannsynlig nok ikke kjenne veldig etter...

Billa sa for 15år siden:

I følge DN kommer det an på hvordan man regner produktivitet. ILO har tatt nasjonalprodukt og delt på antall arbeidetet timer. For Norges vedkommende øker dermed produktiviteten per time jo mer olje vi pumper opp og jo færre timer vi jobber. Vi jobber halvparten så mange timer som folk i Sør-Korea. Og vi ligger ikke på topp når det gjelder produktivitet per person i arbeid.

DM sa for 15år siden:

Dette med statistikk er egentlig veldig morsomt. Hvordan man beregner fattigdom feks. I Norge følger vi en utregningsmåte (OECD sin, der de regner 50% av medianinntekten), mens dersom vi hadde fulgt EU sin utregning (de regner 60% av medianinntekten), så ville tallene sett helt annerledes ut. (88.000 vs 127.000) De ville fått store problemer fordi alle minstepensjonistene ville blitt fattige, og da ville hele bekjempelse av fattigdompolitikken blitt noe ganske annet.

Om vi skal sammenligne tall fra land til land, så er det så utrolig mange ting å ta hensyn til. Både hva som er inkludert i tallene de skal regne ut i fra, hva slags utregningsmåte som brukes. Hvilke andre relevante faktorer som kan spille en rolle. Vi har fått så fantastiske tall på antall liggedøgn i institusjon etter en eller annen reform. Det som skjedde i praksis var at statistikken på gjengangspasienter (også kalt svingdørspasienter) er skutt i været. Folk blir ikke friske, de blir sykere, men hey, tallene ser fine ut. Og akkurat det tror jeg kan bli resultatet dersom noen går løs på noe av det vi har i dag.

Jeg tror ikke løsningen er å kutte ned på det vi har i dag. Jeg tror løsningen er å finne ut hvor skoen trykker og finne på noe nytt! (Ja, dont even get me started om omorganiseringen til NAV. De prøver å gjøre det beste ut av det systemet som er, og finner på masse tullete ting. Hva med å omstrukturere hele systemet? Det de har gjort nå vil skape litt flere arbeidsplasser i NAV, og sikre dem som allerede har arbeidsplass der, men at det blir bedre for brukerne? Nope. Litt enklere å sette seg inn i kanskje, men absolutt ikke innholdsmessig bedre. :skuffet: )

Billa sa for 15år siden:

Som et kuriosa er vel også stort sett alle studenter som skal overleve på studielån også å regne som fattige i begge eksemplene dine? DET er jo helt utrolig når vi vet at Norge trenger all den kompetansen vi kan klare å presse gjennom høyere utdanning, og ikke minst at høyere utdanning gir lavere sannsynlighet for sykefravær/uføretrygd. Et grep kunne jo være å belønne studenter noe mer for innsatsen, kanskje til og med flere ville vurdere å studere etter videregående :) Flere land vi sammenlikner oss med har et betydelig høyere fokus på utdanning enn vi har her i landet.

Jeg er veldig enig i at tall fort kan brukes til å gi oss akkurat den statistikken vi ønsker, og det gjelder selvsagt uavhengig av HVA man ønsker å (be)vise. NAV er utømmelig tema, helt enig. Jeg prøver virkelig å huske at det er mennesker på jobb som gjør så godt de kan der også, og misunner dem ikke oppgavene de har og som de skal få fremover. Jeg har prøvd NAV både som bruker, arbeidsgiver og leverandør. Ikke imponert over systemet, men har truffet enkelt-ansatte som virkelig står på i motvind.

Teflona sa for 15år siden:

Totalt tett i pappen prøver en tankerekke (jaggu vanskelig):
Norge ligger relativt høyt på sykefravær. Der er vi enige. Hva er det med samfunnet vårt som fører til det, bortsett fra en god sykelønnsordning?
Vi har en stor andel av befolkningen i jobb sammenlignet med mange andre land (de fleste) og da vil nødvendigvis en del av disse ha helseproblemer, selv om de er i jobb. Vi har et mer inkluderende arbeidsliv (iallfall på papiret). Dessuten føder norske kvinner flere barn enn yrkesaktive kvinner i mange andre land, noe som også fører til økt fravær når de går gravide. Vi har også flere eldre i arbeid enn i de fleste andre land vi sammenligner oss med. Mange i jobb fører til mange med rett til sykelønn. Men mange i jobb gir jo også økte inntekter!
I 2003 var forresten sykelønnsutbetalingens andel av BNP 2, 3 prosent, i 2008 var det 1, 7 prosent.
Lav andel arbeidsløse gir høyere sykefravær (og motsatt), men vi ønsker vel ikke høyere arbeidsledighet for å få ned sykefraværet.

007 sa for 15år siden:

Polyanna sa for 15år siden:

Fordi det er en jallastatistikk, totalt blåst opp av oljekroner.

Polyanna sa for 15år siden:

Curling-generasjonen. :nemlig:

(Jeg tuller egentlig ikke, heller)

Mrs. Longbottom sa for 15år siden:

men kan man ikke prøve å gjøre noe med det, da, som ikke rammer så hardt de som allerede har det vanskelig

Katta sa for 15år siden:

Kan være interessant lesning for noen: www.legeforeningen.no/id/159266.0

kie sa for 15år siden:

Tja. Noen av oss prøver å lære oss til å faktisk kjenne etter. Når kroppen har vrælt i lengre tid, bare for å bli ignorert av en "flink pike".

Som student i praksis har man litt av den nådeløsheten en del vil ha mer av i forhold til sykdom. Du hadde 2,5 fraværsdager. Basta. Mer enn det og praksisen ble ikke godkjent, og måtte tas om igjen i sin helhet. Jeg vet at jeg klarte mye allikevel. Jeg hadde et barn som ble utredet i en periode og skrapet sammen tid nok til alle testene og andre oppmøter. Det gikk. I en annen praksisperiode var jeg hardt rammet med klasehodepine i 6 av de 8 ukene. Anfallene var "heldigvis" på kveld/natt. Det gikk også, selv om det var umenneskelig tøft. Kanskje fungerte disse tingene også siden jeg "bare" var student og gikk oppå den vanlige bemanningen. Selv om jeg slett ikke kan huske å ha fått noe slækk. Snarere tvert imot. Studenter blir satt til mye rart noen ganger.

Jeg vet noe om å presse seg, med andre ord. Det er min ryggmargsrefleks. Det er der min selvfølelse ligger. Og det er nettopp det som er problemet. Det er nettopp det som fikk meg hit jeg er i dag. Og jeg kjemper stadig mot fristelsen det er å bare gjøre mer av det samme. Fordi jeg vil levere tilbake et bedre fungerende "produkt" når jeg en dag igjen kommer tilbake til arbeidslivet. For tiden er jeg på "verksted" og det gjelder å ikke komme igjen og igjen med samme feil. Jeg synes jeg skylder resten av samfunnet det. For tro ikke at jeg ikke er takknemlig for den sykelønnen jeg får.

Det at det er slik for meg trenger selvsagt ikke bety at det er fasiten i forhold til alle. Jeg ser den. Men jeg tror heller ikke at jeg er så fryktelig unik. Smilefjes sin modell hadde funket veldig bra for meg. Og jeg tror det ville ha funket minst like bra i forhold til noen som bruker sykmelding som "gratis ferie". (Ja, for jeg vet da at det også finnes.) Det er vinn-vinn, det. Og kanskje man da kunne ha justert bedre i begge ender? Både de som presser seg altfor mye og de som ikke presser seg i det hele tatt?

Billa sa for 15år siden:

Ok, tallene i setningen som er uthevet baserer seg på BNP, som vi vet avhenger av oljeinntekter og andre faktorer som på ingen måte egentlig direkte kan påvirkes av oss. Når oljeprisen går opp, går sykefraværet ned i denne likningen ;)

I Norge så er det en stadig større andel av de som ikke er 100 % arbeidsføre som går over på (midlertidig) ufør. En markant utvikling de siste årene har ikke gjort noe med sykefraværet overhodet, og det er jo underlig all den tid argumetasjonen er at høy deltagelse av disse gruppene i arbeidslivet gir høyt sykefravær.
Det er vel heller ikke blandt de eldre at sykefraværet er høyest? Min erfaring (dog bare min observasjon) er at de som er syke, langtid eller kortid, er de vi forventer skal være i jobb uansett. Mener å ha lest at det er gruppen rundt 30 år hvor fraværet øker mest. Og som før nevnt, unge menn i byggebransjen.

Jeg lurer også på om svangerskapspenger er med i all denne statistikken over sykelønn. For er man ikke i stand til å jobbe på grunn av graviditet, så er det jo svangerskapspenger man skal ha, ikke sykepenger som sådann

Teflona sa for 15år siden:

Nei, sykefaværet går jo ikke ned når oljeprisen går opp :knegg:, dette viser jo bare andelen som går til sykelønn av BNP, og i rene penger vil det sikkert ha økt, men ikke i prosent. Jo flere som jobber, jo høyere BNP er jo også en måte å se det på, selv om "alt annet" selvsagt spiller inn. Poenget er at vi ikke bruker uforholdsmessig stor andel av BNP på sykelønn, slik enkelte mener; det er jo nesten så vi snart blir bankrott pga sykelønnsutbetalinger.
Svangerskapspenger er vel ikke akkurat en utbredt ordning? Jeg har aldri hørt om noen som har fått det, sykemeldig er nok fortsatt det vanligste, om enn ikke alltid det riktige.
Korttidssykefraværet er vel rundt 1% og er stabilt, det er på langtidssykefraværet man bør sette inn virkemidler, eventuelt forebygge.

Billa sa for 15år siden:

Når oljen ikke lenger flommer, matte-, lese- og skriveferdighetene er like dårlige blandt de unge som i dag, studenter fortsetter å velge vekk naturvitenskaplige fag (teknologiutviklingen stagnerer) og eldrebølgen setter inn. Da er vi på god veg til å ha et stort problem med for høye offentlige utgifter.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Det er mulig de eldre ikke er så mye syke. Men om de ikke ble tatt hensyn til når de var førti og faktisk syke så var de kanskje ikke i arbeidslivet mer når de ble niogfemti?

DM sa for 15år siden:

Det er sant. Men jeg er ganske sikker på at vi ikke finner løsningen ved å gå løs på sykelønnsordningene. Å gjøre det mer gunstig å studere, - feks en liten lønn under utdannelse, med belønninger for fullføring på normert tid ol slik lånekassen har (gjerne for høye resultater også, men da er jeg kanskje nede på ungdomsskolenivå :knegg: ), å gjøre det gunstigere å få barn slik at vi kan produserer flere innbyggere/arbeidstakere pr eldre, er to tiltak jeg mener ville være gunstig. Noe annet vil jo også være å vurdere mer innleid arbeidskraft. Men det aller viktigste synes jeg, er å gjøre noe med bedriftspolitikken. La det lønne seg å være innovativ, sørge for at vi har arbeidsplasser som skaper verdier, slik at vi klarer oss dersom/når oljen tar slutt.

Billa sa for 15år siden:

Det er sant, men da er de jo strengt tatt heller ikke med på å dra sykefraværsstatistikken opp nå for tiden :dulte:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Nei. Men de som gjør det kan stå i jobben sin til de blir femtini.

Billa sa for 15år siden:

Tenker ikke på en femtinåring som "eldre" jeg, da (et sikkert tegn på at jeg selv begynner å dra på årene... :rolleyes:). Det finnes jo dessuten god statistikk på hvilke aldersgrupper som har stort/lite fravær, uten at jeg har den i hodet akkurat nå :)

Teflona sa for 15år siden:

www.nrk.no/nyheter/norge/1.6934666
Her står det forresten noe om verdiskapningen i Norge de siste årene, at den har økt selv når oljeinntektene ikke telles med.

Polyanna sa for 15år siden:

En ting jeg har tenkt på: Som arbeidsgiver så tjener vi på langtidsfravær. Det verste for oss er faktisk at folk kommer tilbake og prøver seg og så kanskje blir delvis sykemeldt en periode igjen. Altså har vi ikke noe insentiv for å la folk prøve seg litt, og ha i hvert fall litt kontakt med arbeidslivet. Siden hver ny "selvstendig" sykemeldingsperiode utløser en ny toukersperiode der vi betaler lønn men får null inntjening.

Skulle insentivmodellen oppmuntret litt mer til at arbeidstaker prøver seg tilbake? :vetikke:

Og mens jeg er inne på arbeidsgivers andel: Det er tre ansvarlige for arbeidstakers sykdom: Ren uflaks, arbeidstaker selv og arbeidsgiver. Er det ikke egentlig rimelig at også arbeidstaker skal ta delansvar for egen helse - også økonomisk?

Billa sa for 15år siden:

Anbefaler å åpne linken, der var det nyttig info og viktige synspunkter fra en som ikke mener sykefraværet er et problem. Hele poenget med en slik debatt er jo at vi er åpne for ALLE innspill og synspunkter, også de vi ikke nødvendigvis deler :dulte:

Billa sa for 15år siden:

Heller gulrot enn pisk, mener du? Helt enig!

Teflona sa for 15år siden:

www.dagensmedisin.no/nyheter/2004/03/23/sykefrav-ret-i-norge-har-ik/index.xml

Forsker i arbeidsmedisin uttaler seg. Noen år gammel, men like fullt interessant.

kie sa for 15år siden:

Ja.

Najade sa for 15år siden:

Dette er ikke riktig, jeg har sakset dette fra nav.no:

Svangerskapspenger gis til friske gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeidet under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret.
Du kan ha rett til svangerskapspenger hvis arbeidet, eller forhold på arbeidsplassen, medfører risiko for skade på fosteret. Det er et krav at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid.
Dette gjelder for eksempel

• arbeid med kjemiske stoffer
• fysisk slitsomt arbeid
• arbeid med stressbelastning
• psykososial forhold

Dette regelverket tolkes veldig strengt, f.eks så regnes tvillingsvangerskap som et svangerskap med økt risiko. Gjeldende policy er at det skal vurderes tidlig om den gravide kan arbeide (tidligere veileder anbefalt fra 20-22 uke, nå er det lagt mer vekt på vurdering igjen). I så måte mener jeg det ville være mest naturlig at tvillinggravide fikk svangerskapspenger, men det skjer ytterst sjeldent.
Det er dumt, både fordi man kan miste sykepengerettigheter (viss man blir syk etter fødsel/ferdig permisjon så regnes de siste tre årene sammen for samlet sykefravær), og fordi det gir et noe feilaktig bilde av sykefraværet totalt.

Så vidt jeg har fått med meg står nemlig svangerskapsrelaterte sykemeldinger for en ganske stor del av økningen, og det kan selvsagt skyldes flere ting. En av dem er ganske sikkert at svangerskapsomsorgen også fra helsepersonells side er blitt mer "omsorgsfull", et godt eksempel på dette er i forhold til flerfødsel.

Billa sa for 15år siden:

Ok? Nå ser ikke jeg at det du har skrevet står i kontrast til det jeg skrev egentlig, men uansett, LO ønsker at man nå skal ta ut gravide av statistikken for å da se hvor vi da ender i talljungelen. Så det kan jo bli spennende lesning.

Perhonen sa for 15år siden:

Ok, et lite tankeeksperiment her.. jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg må trene for å holde meg i god nok form til å klare å være i arbeid. Sykdommen er ikke så alvorlig at den ikke kan holdes i sjakk med trening, og slik unngå å bli ufør. På en av mine treningsøkter faller jeg og brekker beinet og har siden vært delvis vært 100%sykemeldt, og delvis aktivt sykemeldt. I den perioden jeg var 100% sykemeldt hadde jeg store smerter, samt at jeg slet veldig med å komme meg frem på krykker. Jobben jeg har krever en stor grad av hurtig forflyttelse så det fungerte ikke. Siden har jeg gått aktivt sykemeldt fordi jeg vil være på jobb. Si jeg ikke hadde fått sykemelding eller valgt å ikke sykemelde meg fordi jeg ikke fikk sykepenger, og da valgte å gå på jobb. Hvems belastning og hvems problem ville da min skade ha blitt? Jeg ville ha overført problemet ikke bare på arbeidsgiver, men også på mine kollegaer, som kanskje ville blitt utslitte og syke fordi deres arbeidsbelastning ville blitt mye større, og da kan man bare se for seg sirkelen utvide seg. En liten skade og liten belastning for en kort periode ville kunne ha utvidet seg til å bli et stort problem. For meg, for mine kollegaer, for barn og foreldre der jeg jobber, og for min arbeidsgiver.

oslo78 sa for 15år siden:

Sitat overhørt (eller lest): "Kan du ikke få deg en ukes sykemelding så du kan venne av ungen (2 år og 4 måneder) med pupp om natta og sove ut på dagen mens hun er i barnehagen".

shute sa for 15år siden:

Hva legger du i at man er ansvarlig for sykdommen? Altså, jeg kan ikke se at arbeidstaker (eller arbeidsgiver for den saks skyld) har noe "delansvar" for at det var glatt på fortauet og vips var man sykmeldt med beinbrudd.

Og nei, jeg ser ikke på det som rimelig at arbeidstaker i enhver setting skal ha økonomisk delansvar for sykdom.

Polyanna sa for 15år siden:

Det er vel en relativt liten del av sykefraværet som skyldes plutselig uflaks. Livsstilssykdommer har en STOR del, for eksempel. Folk som skal være gravide, pusse opp hus og flytte samtidig som de har full jobb bidra også (:kremt: ). Folk som SKAL jobbe fullt, ha prikkfritt hus, tre små barn, aktivt sosialt liv og trening smeller til innimellom.

Men det blir kronglete at det for den ENKELTE en gang kan være ren uflaks, andre ganger noe med arbeidplassen, og andre igjen mer eller mindre "selvforskyldt", og man kan jo ikke akkurat behovsprøve heller.

Men over tid så jevner det seg jo ut? :vetikke:

Og en ting: Kronikere bør holdes ute av enhver ordning der man snakker om både karensdager og at arbeidsgiver skal betale mer. Der bør alt komme fra staten, fra første sykedag.

shute sa for 15år siden:

Joda. Mange livsstilssykdommer. Men som du sier, bortimot umulig å behovsprøve. Det blir litt som debatten om hvor idiotisk en ekstremsportutøver skal oppføre seg før redningsaksjonen går for egen regning.

Og hvorfor skal kronikerne holdes utenfor, dersom sykdommen er såkalt selvpåført..? Om man først mener at livsstilssykdom skal svi litt på pungen, burde jo KOLS-pasienter flest være selvskrevne i den gjengen.

Det blir en for umulig sortering, og dermed synes jeg det er helt urimelig at delansvar skal tillegges den syke. Jeg tror ikke noe på at det for enkeltpersonen nødvendigvis jevner seg ut over tid, selv om det godt kan gjøre det for grupper. Den enkeltpersonen som pådrar seg et komplisert beinbrudd det ene året, får whiplash det neste og en kreftdiagnose litt senere vil fremdeles sitte med regninga. Jeg synes systemet skal være så vanntett at det ikke skjer.

Polyanna sa for 15år siden:

1-2 dager med karens er jo ikke akkurat å "ta regninga", da.

Og kronikere skal behandles annerledes, ja, for å sikre at de faktisk kan jobbe. Det er meningsløst å uføretrygde folk fordi de er arbeidsuføre deler av tiden.

Men jeg har IKKE foreslått behovsprøving, altså. Jeg syns vel at karensdager som kanskje svir "rettferdig" og kanskje "urettferdig" er et hull i nettet av en størrelse som er akseptabel, og som gjør nettet litt mindre komfortabelt til bruk som hengekøye.

shute sa for 15år siden:

Scenariet jeg nevner kan jo medføre rimelig mange korte sykmeldinger da. Litt cellegift her og litt nakkesmerter der og there you go. Skeptisk.

(Kan dog kanskje være med på tanken om definisjonen på kroniker er ekstremt vid. Per i dag kan man f.eks få fritak fra arbeidsgiverperioden - altså at enhver sykmelding uavhengig av varighet dekkes av NAV - bare ved en legeerklæring på at man har uvanlig høyt sykefravær og det ser ut til å ville vedvare. Uten noen spesifikk diagnose. Da kan det fungere. Om man går for typen diagnoseliste som utløser kronikerordning vil alle som er udiagnostiserte, feildiagnostiserte eller bare har kronisk uflaks en periode rammes grundig av karensdager).

Billa sa for 15år siden:

Fritak for arbeidsgiveransvar kan søkes av enten arbeidsgiver eller arbeidstaker selv. Det er definerte antall dager og lengde på perioder som inngår i vurderingen fra NAV :gjort dette mange ganger:.

Behandlingstiden for disse søknadene er imidlertid ikke prioritert, da det kun er arbeidsgiver som venter på evt refusjonspengene. Det er uheldig, mener jeg, da jeg som arbeidsgiver må vente i månedsvis (ja faktisk inntil ett år) på et svar om jeg har råd til å ta inn vikar eller ikke for hver gang den det gjelder er borte.

kie sa for 15år siden:

Virrvarr har noen interessante poeng ang dette, og også de forskjellige landene man har dratt inn for å sammenligne oss med i den offentlige debatten.

Den nederlandske modellen, der arbeidsgiver har mer økonomisk ansvar:

Selve debatten kan man se her:
www1.nrk.no/nett-tv/klipp/601307
(Ca. 15 minutter inn i sendingen)

Og Virrvarrs kommentar i ettertid, da:

shute sa for 15år siden:

Ja, jeg vet. Jeg har slikt fritak. Poenget mitt var at det er en god ordning i forhold til definisjoner. Man kan søke bare risikoen er forhøyet, uten å nødvendigvis kunne tilskrive den forhøyede risikoen en spesifikk diagnose. Dermed er ordningen åpen for også de som ikke har fått en diagnose eller som er "uforklarlig" mye syke.

(Uten å gjøre det til en debatt om "akkurat min situasjon," liksom, så er jeg et kroneksempel på noen som ville slite grundig om karensdager ble innført. Jeg har hva legene er skjønt enige om at er en kronisk forhøyet infeksjonstendens, men det er det jo ingen diagnose som heter. Jeg kan godt ha f.eks tre lungebetennelser, syv øyebetennelser, ti bihulebetennelser, fire runder streptokokkhalsbetennelse, fem-seks runder øregangsbetennelse og noen måneder uforklarlig feber på et år.

Om jeg hver gang sykmelding er påkrevd skulle trekkes et par dager i lønn hadde det gått betydelig ut over privatøkonomien min, og veien ville være kort til enten å dra seg på jobb som et smittefarlig og udugelig vrak eller å be om lenger sykmelding enn behovet tilsa i tilfelle residiv innen kort tid ... Nå har jeg et par kronikerdiagnoser også :sjukling (TM):, så jeg kunne alltids kommet under unntaksregler, men i utgangspunktet er det ingen påvist sammenheng mellom disse og alle infeksjonene.

Dritsært sykdomsbilde, javisst. Men det forekommer jo, og jeg mener prinsipielt sett at ingen skal ha en voldsom økonomisk merbelastning av å være syk).

Polyanna sa for 15år siden:

Shute: Jeg vil i hvert fall ikke være for et karensdagsystem hvis det ikke hadde mekanismer som tok høyde for den slags "sjuklinger".

En interessant, anekdotisk greie jeg hørte her om dagen, ang. byggingen av broen mellom Sverige og Danmark. Den ble bygget av svenske firmaer fra den svenske siden, og ditto danske fra den danske siden. Svenskene var bedre på det meste, blant annet sykefravær OG arbeidsulykker og uønskede hendelser. En av grunnene som ble oppgitt var karensdager. Ikke at folk slepte seg på jobb samme hvor sjuke de var, men ikke bare arbeidsgiver men også arbeidstager hadde et sterkt insentiv for å unngå hendelser som kan medføre økt sykefravær. Man hadde altså mye større etterlevelse av prosedyrer på den svenske siden. Og det er jo ofte der det svikter når det gjelder arbeidssikkerhet: Etterlevelse fra de ansattes side. Nå er det jo store kulturforskjeller også mellom Sverige og Danmark, særlig når det gjelder å like lover og regler, men jeg mener at det her også var underbygget med intervjuer og dypere studier.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Hvis det skal være et argument at grunnen til at jeg er syk er livsstilen min med trøstespisingen så skal dundre meg samfunnet da ha et ansvar for at ingen tok vare på meg da jeg var liten sånn at jeg endte med å trøstespise også. :kjevle:

Eller så kan vi ta på alvor at folk ikke spiser seg til døde eller røyker på seg kreft fordi de syns det er kult.

shute sa for 15år siden:

Men hvordan skulle det kunne det? Jeg er ofte sykmeldt. En "skulker" kan også være ofte sykmeldt med vage vondt-i-ryggen-og-uff-så-teit-sjefen-er-begrunnelser. Verken jeg eller "skulkeren" har noen kronisk diagnose. Jeg er "heldig" nok til å feile noe som er påviselig ved blodprøver og temperaturmålinger og streptokokktester og hva har du, så slipper jeg i hvert fall å bli møtt med et sukk av fastlegen, men settingen er likevel den samme: Hyppig sykefravær, ingen diagnostisert kronisk sykdom. Hva skulle da utgjøre sorteringen? Legens skjønn? Om systemet stolte på legens skjønn ville det vel ikke være noe behov for karensdager?

Perhonen sa for 15år siden:

Her mener jeg vi har et eksempel på en yrkesgruppe som faktisk utgjør en fare for seg selv og andre om man innfører karensdager. Noen er godt betalt, noen er ikke så godt betalt, og faren er at de vil gå på jobb uansett hvordan formen er for å unngå å bli trukket i lønn, og jeg må innrømme jeg har særledes lite lyst til å ha svimete bygningsarbeidere rundt omkring. Med en god del venner innenfor denne bransjen vet jeg hvor store kravene til sikkerhet er, men vet ikke om det å være hundre prosent frisk er et av dem. Og det burde være. Hverken innenfor industrien eller byggebransjen har syke folk noe på jobb å gjøre. Det være seg om det er psykiske eller fysiske problemer. Vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å innføre karensdager.
I forgårs var en av mine kollegaer hjemme fra jobb. I en dag. På grunn av feber. For ti år siden ville hun holdt seg hjemme tre siden hun allikevel mistet tre dager. Jeg syns det har vært en stor fremgang.

oslo78 sa for 15år siden:

HVA?????? (Skingrestemme) Man skal ha MINST en feberfri dag før man beveger seg noe sted (sakset fra uendelig mange barnehagetråder her og på andre tråder).

Perhonen sa for 15år siden:

Riktig. :) Hun hadde feber på søndag. :) Ellers hadde hun ikke fått lov å komme tilbake. Flinke jenta ringte meg på søndag for å si fra om at hun var syk slik at jeg fikk god tid til å skaffe vikar. Veldig bra.

Polyanna sa for 15år siden:

Hæ? Det med feber pluss en dag gjelder vel ikke voksne?? Og tror du virkelig hun ville holdt seg hjemme tre dager uansett fordi hun ville mistet dem ellers? Virkelig? (Altså, jeg vet at det skjedde før, men jeg håper inderlig ikke at noen av MINE kolleger er noen sånne snyltende, unnaslutrende, begrageriske slabbedasker).

Digresjon.

Uansett så viste visstnok erfaringene fra den broen at det var de med karensdager som hadde færrest hendelser og trøbbel med sikkerheten, stikk motsatt av det du sier, Perhonen.

007 sa for 15år siden:

En dag feberfri hjemme gjelder barn, ikke voksne.

Polyanna sa for 15år siden:

Ja, det gjør da det?

Jeg hadde blitt rimelig månebedotten om en av mine ansatte tok "feberfri dag"-sykedag. (Om de derimot sa at de fortsatt føler seg syke og trenger en dag til før de er i gang igjen, så ville det selvsagt vært noe annet. Uansett ganske hypotetisk - jeg har aldri følt behov for å kontrollere ansatte på dette. Derimot har jeg gitt formaninger om å ta det mer med ro, innimellom...)

Slettet bruker sa for 15år siden:

Man må jo se an. Om en voksen har ligget med halsinfeksjon i to uker så har man gjerne en dag med nesa over vann før man går på jobben. For å komme seg bittelitt ovenpå. Men hadde man litt feber en kveld og det var det hele så er man vel ikke borte i det hele tatt.

007 sa for 15år siden:

Selvfølgelig må man se det an. Voksne klarer å kjenne på formen og ta avgjørelser ut fra det - barn har vanskeligere for å vurdere egen form og da kan "en dag feberfri hjemme" være en grei regel. Barn er dessuten mye mer aktive, de er mer ute og de er dermed lettere motagelige for ettersykdommer.

oslo78 sa for 15år siden:

Bare en presisering: Jeg var ironisk. Jeg synes nemlig regelen om en feberfri dag er helt tullete, i hvert fall på barn i skolealder. Jeg har hatt elever som knapt har vært på skolen pga foreldre som følger denne regelen bare ungen har hatt 37,4 dagen før!

kie sa for 15år siden:

Den har jeg kjent litt på noen ganger. Altså å si ifra i god tid vs. å se an formen. Spesielt når det har dreid seg om vakter man ikke bare kan gå hjem fra. Noen ganger ble man bedre raskt nok allikevel. Andre ganger tror man at det skal gå bra og har et problem når man er alene på natt og har 9 timer igjen før vaktskiftet. Pasientene skal jo ha forsvarlig pleie også.

Billa sa for 15år siden:

Digresjonerer videre... En bekjent overhørte følgende uttalelse bak seg i en kø: "Neeiii, jeg har jo en igjen en 3-dagers, men den hadde jeg tenkt å ta i forbindelse med en langhelg i Madrid" :snill:

safran sa for 15år siden:

Det er en helt hårreisende holdning som provoserer meg noe så enormt! :mad:

Skremmern sa for 15år siden:

Jeg er bare innom får å si at jeg er redd. Jeg skjelver og blir kvalm av tanken på å kutte i sykelønnen. Og jeg kan ikke huske å ha vært sykemeldt en eneste dag.

Polyanna sa for 15år siden:

:grøsser:

Nessie sa for 15år siden:

Jeg har heldigvis aldri hørt noen uttale seg på den måten. :lettet:
Jeg opplever heller at folk kommer litt for raskt tilbake på jobb når de er syke og bruker egenmeldinger. Før de er i form, og kanskje mens de enda kan smitte andre.

rine sa for 15år siden:

Redd, skjelven og kvalm? Du kvalifiserer helt klart til en tredagers. :nemlig:

:humre:

Skremmern sa for 15år siden:

:knegg:

Nei, helt seriøst. Temaet ble debattert på radioen mens jeg dusjet min nakne kropp, og jeg fatter bare ikke tankegangen. Trodde kollektiv straff var noe bare forsvaret dreiv med.

Billa sa for 15år siden:

Jeg har mange til gode :nemlig:, la oss dra til Roma :lykkelig:

shute sa for 15år siden:

Det er viktig å få med de relevante tingene i enhver diskusjon. :D

kie sa for 15år siden:

Når vi snakker om svenske og danske modeller for sykefravær:

www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3382176.ece

Fastlege og kommunelege Ottar Grimstad kommer også med noen synspunkt på de foreslåtte endringene i bloggen sin.
ottarg.blogspot.com/2009/11/moralsk-trygdepanikk.html

Retz sa for 15år siden:

Jeg har flere ganger hørt uttalelser som går på å bruke egenmeldings- eller sykt barn-dager som et tilskudd til ferie, hviledag eller andre ting som faller langt utenfor det det var ment som. Det samme gjelder simulering for å få sykemelding, men den siste her har jeg bare hørt én gang. Og disse folka skammer seg ikke en gang, selv ikke når det blir påpekt for dem at dette er riv ruskende galt. Da tenker jeg at det sikkert er enda flere som gjør dette, men som holder det for seg selv. Reine skulkere med andre ord.

Likevel vil jeg beholde sykelønna som den er. Vi har et system som åpner for misbruk og da vil det alltid være noen som misbruker. Og greit nok, jeg vil heller sponse en del skulkere (og sutrere) enn å se velferdsgodene våre bli redusert. Jeg hadde ikke blitt fattig av et par karensdager i året, men en liten gruppe hadde nok slitt betydelig mer. Og foreløpig velger jeg å være solidarisk. Så får jeg heller revurdere hvis fraværet øker.

kie sa for 15år siden:

Ja, man blir jo kvitt misbruk i enhver velferdsordning dersom man fjerner den mer eller mindre. Det er en veldig enkel, men ganske kynisk løsning. Jeg mener at et samfunn som ønsker å ta vare på hverandre og være solidariske, samt har så mange kloke hoder, bør klare bedre. Og vi bør forvente bedre av oss selv enn lettvinte og hjerterå løsninger. Det minner meg om et visst politisk parti sine løsninger i andre saker. Eller tidligere hets mot aleneforsørgere fordi man linet opp en rekke anekdotiske "bevis" for at alenemødre var latere og mer snyltende enn andre. Det samme synes jeg jeg ser tendenser til her. (Altså i debatten som foregår i media og andre steder.) Og det skremmer meg at så mange synes at det er greit.

"Løsningen" som foreslås er altfor lettvint og altfor umenneskelig/usolidarisk der man liksom skal tåle så inderlig vel det meste som ikke rammer en selv. Og for å pleie den dårlige samvittigheten skal man i massiv selvsuggesjon innbille seg at de man rammer bare er noen fæle snyltere som fortjener det.

Æsj.

Æsj, Æsj, Æsj!

kie sa for 15år siden:

Forøvrig: Jeg har også et og annet anekdotisk bevis, også i snylteretningen. Men da snakker vi jo om svindel. Misbruk. Og det må deales med for seg. Ikke ved å mistenkeliggjøre hele gruppen som bruker ordningen.

Nessie sa for 15år siden:

Forøvrig kan jeg ikke si at jeg er overimponert over oppfølginga fra NAV. :himle:

Tussa sa for 15år siden:

Som arbeidsgivar tape en masse pengar på at folk er sjukmeldt utover arbeidsgivarperioda. En betaler arbeidsgiveravgift okke som. I privat næringsliv er dette omtrent 250 000 på ei lønn på rundt 600 000. I det offentlige enda dyrare. I tillegg har en alle tapskostnadane i forhold til produksjonstap. Sintef har tall på dette:
Erstatta av vikar: 900 kr i tap.
Overtidsbetaling av andre ansatte: 2000 i tap.
Opprettholdelse av drift uten erstatning: 3000 i tap.

Tap for bedrifta pr. dag i indirekte kostandar! Vi har rekna ut at hos oss koster sjukefråvær i samla direkte og indirekte kostnadar 4800 pr. dag. Det er mykje pengar.

Heldigvis er det tilbakevirkande kraft, men det er SVÆRT lang saksbehandlingstid på desse søknadane.

Ein anna ting i forhold til IA-avtalen og egenmeldingar. Egenmeldingsbruken er ikkje auka i Norge totalt etter innføring av IA-avtalen. Eg skreiv lengre oppe at en hadde en boom i 4.kvartal, men den er forbigående. Egenmeldingar ligg på rundt 1-1,5% og har lagt stabilt der sidan før innføring av IA-avtalen.

Tussa sa for 15år siden:

Eg har vore på kurs i dag. Og der var fokuset retta litt meir over mot dei andre delmåla i IA-avtalen utover sjukefråvær, nemlig det å auke pensjonsalderen og hindre tidlig uførheit. En har klart nå målet om gjennomsnittlig 6 måneders auke i pensjonsalder og det en har tjent inn i det er visst fleire gongar auken i sjukefråværsutgiftene til staten.

Sjukefråværet i Norge har forøvrig ikkje auka, men utgiftene har. Dette med bakgrunn i at fleire er i jobb enn for ti år sidan. I tillegg blir det berre fleire og fleire kvinner i deltidsstillingar, som har det høgste sjukefråværet.

Tussa sa for 15år siden:

Eg lærte jo det på kurs i dag! :eek: Med 300 deltakarar i salen og NAV som kursholdar. Nesten frista til å sende dei lovteksta. Takk for informasjonen :)

Perhonen sa for 15år siden:

Feberfri skal de være som skal jobbe på min småbarnsavdeling med barn mellom 1 og 2 år. Jeg ønsker minst av alt at voksne skal spre sykdom blant småbarna, vi har et stort ansvar i forhold til smitte blant barna. Tross alt betror foreldrene oss det mest dyrebare de har, og det gir et stort ansvar. Ergo, syke holder seg hjemme. Blir det innført karensdager vet jeg omtrent hva det vil bety i forhold til smittebegrensning i en barnehage. Voksne som hoster og nyser og har feber og fandens oldemor med seg.

Det er mulig svenskene lykkes med å ha innført karensdager, men allikevel tror jeg at det vil være uheldig om syke og halvsyke mennesker går på jobb der sikkerhet bør være i høysetet. Jeg ønsker feks ikke å sitte på en buss hvor sjåføren er halvsvimete på grunn av feber og forkjølelse. Jeg tror forøvrig at terskelen for å holde seg hjemme i flere dager var lavere den gangen man kunne/skulle være hjemme i tre dager. Men mulig det gjorde at smitten i bedriftene ble mindre, og at man kanskje har et høyere sykefravær i dag pga at flere blir syke når man kommer for tidlig tilbake til jobb.

Nessie sa for 15år siden:

Nå ser jeg at du har fått svar på dette da. Men vi får refundert iallefall. Det er mer lønnsomt for oss at en person er sykmeldt i 4-5 uker, enn akkurat de dagene arbeidsgiver betaler for (16 dager).

mkj sa for 15år siden:

sånn rent teoretisk så stemmer det sikkert godt, utover 16 dager er det jo 'gratis' - men jeg håper da inderlig jeg er såpass 'needed' og dyktig i min jobb at de tjener mer på å ha meg der enn at jeg er sykemeldt.

malou sa for 15år siden:

Har ikke lest gjennom hele tråden, men blir oppgitt over all negativ fokusering rundt dette. Min indiske bror bruker et genialt ordtak: "Har du en arm så kan du servere te." Har i landet dreier all fokus seg på hva du IKKE kan gjøre når du er syk, istedet for å tilrettelegge det du faktisk kan mestre.