Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg må si jeg fik skikkelig klump i halsen av den saken om hun som ikke får med seg barna sine hjem.
Ja, det var naivt og dumt å ikke ta hensyn til reglene som gjelder her til lands, men om det er slik at far kan påta seg foreldreretten på en så enkel måte som han kan, hvorfor er det da ikke slik for kvinner? For det blir det samme gjør det ikke? ELler er jeg på viddene her? Far føder jo ikke samme hva.
Jeg syns at når saken nå engang er kommet opp bør man i alle fall ikke la dette gå utover de stakkars barna da.
Kvinnen det er snakk om er garantert helt knust, og hvor dumt gjort det engang var å gjøre det på den måten så syns jeg faktisk ikke hun skal straffes ved å ikke få med seg barna sine hjem. Da får hun heller få en passende straff når hun kommer hjem.
Desperasjon kan gjøre mye med et menneske, bare så det er sagt.
Når en enslig mann kan gjøre det, hvorfor ikke da en enslig kvinne?
Er ikke det diskriminerende? Sånn er det jo med donasjon av egg og sæd også om det ikke har skjedd noe jeg ikke har fått med meg.
Jeg kan ikke alt for mye om dette egentlig. Og ja, jeg skjønner godt man gjør mye når man er desperat, men da tenker jeg at man nesten burde gjort det på en måte som ville ført til at hun fikk med seg barna hjem. Selv om det kan handle om å omgå loven. Nettopp fordi dette omhandler to uskyldige barn så synes jeg kanskje hun burde ha gjennomført dette på en annen måte. :vetikke: Vi kan jo ikke ha det sånn at Norsk lov ikke gjelder fordi vi er uenig i den heller.
Ja, selvfølgelig er jeg enig i at man må gjøre dette i lovlige former. Men gjort er gjort nå, så hva skjer nå? Jeg syns ikke det er rett at barna ikke skal få komme inn i landet når de har norsk mor. Hvorfor er det annerledes for mor enn for far i slike tilfeller? Det er ikke riktig syns jeg. Og jeg syns norsk lov bør endres om det virkelig er slik.
Det er jo litt for sent å peke nå når det er to uskyldige barn inne i bildet mener jeg.
Det jeg mener er at disse ungene er norske, å burde da få norske pass. Burde jo ikke være et problem for en Norsk mor å få sine barn til norge. Finnes ikke noe rasistisk mening i det jeg skriver da. Men blir mektig frustrert når det er snakk om unger som etter min mening da er norske, å så skal de ikke få passet. Synes dette er en innmari trist sak.
Kanskje det er jeg som er dum, men skjønner ikke hvorfor en mann kan gjøre dette i usa men ikke en dame i India.
Nå skal jeg være forsiktig med hva jeg sier, men det ble meg fortalt at det skulle være en artikkel i VG i dag om en annen dame i samme situasjon. Men dette har jeg ikke lest selv. Men om det er tilfelle bør det jo være likt i alle saker. Eller??
Ja, det er jo håpløst at det skal være forskjell mellom kjønnene angående dette. For etter norsk lov er jo barna ikke norske. Morskap følger ikke genene, men den som føder barnet tydeligvis. For menn er det annerledes, siden de jo i utgangspunktet "bare" bidrar med gener, og vil kunne fremme farsskaps-sak om så er, uavhengig av hvordan kvinnen er gjort gravid. Forskjellen er altså at en kvinnes egg ikke anses som tilstrekkelig for å kunne hevde foreldreskap.
Det er jo ikke umiddelbart enkelt, det der. Norsk lov sier at mor er den som føder barnet. Vi kunne endre det til at mor er den som eide egget, men hva skjer da med fødsler etter eggdonasjon?
En digresjon, men adopsjon/stebarnsadopsjon i slike tilfeller er idioti og ville være det også i et tilfelle med eggdonasjon. Adopsjonsprosessen lar ungene slenge rundt i juridisk limbo inntil den er innvilget. Jeg tror ikke noen nyfødt ville ha fordeler av å offisielt sett være barn av f.eks anonyme eggdonor "Barbara" i California inntil den enslige moren som benyttet seg av eggdonasjon, gikk gravid og fødte fikk adoptert barnet...
Det viser seg nå at moren har løyet om det biologiske materialet. Eggene var ikke hennes, så i realiteten har hun her satt igang reproduksjon av et par unger ved hjelp av to indere mot betaling. Ganske drøy historie.
Huff, det er trist, trist, trist for hun det gjelder. Men jeg er samtidig veldig glad for at de har strenge regler her, og for at de har satt foten ned og gjort prosessen særdeles vanskelig for de som gjør dette. Det skal ikke være sånn at det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse i sånne etiske vanskelige sak. Det hadde jo undergravd hele lovverket og grunnlaget for det, om alle som dro og fikk surrogatbarn i etterkant bare fikk et "åh, gjorde du/dere det, ja? Vel, nå er ungene her, så velkommen hjem".
Jeg har vært i ufrivillig barnløs-skoene, og kan meget vel sette meg inn i smerten og de vonde følelsene av å ikke kunne få barn. Jeg har en sykdom som gjør at jeg også i en periode kjente på "hva om vi ikke blir godkjent"-følelsen. Men jeg er likevel 100% enig med meg selv om at man skal ikke utnytte mennesker som kan få barn likevel. En ting er å få en søster eller venninne eller tilsvarende til å bære fram et barn til en. Det bli i mine øyne noe helt annet å få et fremmed menneske i et fattig land, hvor det heller ikke er sosialt akseptert (det er en grunn til at disse damene bor på egne hjem og ikke forteller familie og venner om hva de "jobber" med) å være surrogatmor. Hvor man gjør det for pengene. Det nytter ikke at indiske myndigheter velsigner industrien.
Jeg har vært skeptisk hele veien til disse India-surrogat sakene. Men det var veldig trist å se at det endte slik likevel. Jeg føler med denne moren, men det er ikke mer rett likevel. :(
Okei, så han var ikke faren heller?
Jeg ser liksom ikke helt at dette er så mye verre enn å bruke surrogatmor fra India jeg? Gener og foreldreskap er jo ikke nødvendigvis noe som henger sammen?
Jeg leste det i avisen i dag, og det gjør jo historien utrolig trist i forhold til disse to barna syns jeg.
Hva skjer med dem nå?
ALtså, moren driter jeg i, hun dret på draget da hun løy om dette.
Jeg syns det var en ille sak forrige gang den var oppe, og følte med moren som ikke fikk med seg sine biologiske barn hjem pga byrokrati. Men dette syns jeg snudde om på saken, så den ble enda værre.
Men hvis de tillater dette, så er det jo strengt tatt det samme som å frislippe adopsjon - bestillingsadopsjon. Hvem som helst kan jo da bare gå ut og betale noen for å få barn for dem. For blir rettsikkerheten til barna og de biologiske foreldrene og barna som fødes av da? Det er jo en grunn til at adopsjonsfeltet er strengt lovregulert.
Jeg er enig med deg i at dette ikke er "verre" enn vanlig adopsjon. Problemstillingen er vel at adopsjon (i Norge i alle fall) er en strengt regulert prosess, hvor man "godkjenner" foreldrene, både ut fra Norske krav og fra adopsjonslandet sine krav.
Surrogatmødre og det som er gjort her; det å bestille et barn som ikke er biologisk sett sitt eget er uregulert. Med de fordelene og ulempene det medfører - både for de som ønsker seg barn, de som er surrogatmødre og juridisk sett. (Hvem sine barn er dette egentlig per i dag?)
Sitat fra advokaten hennes : "på dette tidspunktet ante hun ikke noe om regelverket og konsekvensene" :dåne:
Da er det schmart å dra til India og inseminere ei dame med donerte egg og donert sæd. Også håper hun at norske myndigheter ikke "tvinger" henne til å bo i India? :snill: Jeg blir så grinete av folk som rører det sånn til for seg og forventer staten Norge kommer inn og ordner opp. Hva med å sette seg inn i regelverket selv, f.eks? :mumle:
Men surrogati med donoregg er jo helt "juridisk kurant" (Jeg sier ikke noe om etikken) så lenge man har med en egen, biologisk far. Via stebarnsadopsjon vel og merke, men det er uavhengig av donoregg eller mors egne egg.
Problemet her kommer av donoregg OG donorsæd, og surogati. To av tre går greit, juridisk, men alle tre er en for mye. for ja, hvem sine barn er egentlig dette pr i dag? De er juridisk sett foreldreløse, burde vel kunne fristilles for adopsjon, men (heldigvis!) har norsk lov en regulering av adopsjon som ikke lar norske foreldre reise ut i verden og velge seg et barn.
Denne saken er juridisk sett ikke grei, og etisk sett, slett ikke grei skuring.
Det blir vel også realiteten, antar jeg. At de havner på et barnehjem og fristilles for adopsjon. F.eks. til Norge, men da til noen som har gjennomgått adopsjonsprosessen. Ellers må hun antakelig finne en måte å bli i India på. Dette er jo helt utrolig.
Men i Norge er da ikkje tillatt med adopsjon av statsløse barn, og India er ikkje villig til å gi dei indisk statsborgerskap. Dermed er da lite truleg barna blir adoptert til Norge slik saka står i dag.
Da er du et bedre menneske enn meg. :flau: Jeg klarer ikke å ha sympati for henne i den situasjonen hun har satt seg og ikke minst de to barna i. Dette synes jeg er så kynisk og idiotisk at jeg har ikke ord.
Jeg mener at eksperimentering på mennesker ikke er greit og at dette faller innunder der sånn omtrent. Jeg har ingen - ingen - ingen sympati med det tullet her og er i dette tilfellet meget glad for at et strengt regelverk gjorde at dette ble stoppet. Jeg vil tro det er et godt adopsjonsmarked for disse barna på en eller annen måte.
Leder i avisen idag at siden hverken egg, sæd eller surrogatmor er norske klarer de ikke å ordne det selv med den beste velvilje / for det hjelper jo ikke at damen mener de burde vært norske. Kanskje hun hadde trodd det hele skulle skli under radaren? :vetikke:
Jeg sier ikke at hva moren har gjort er riktig, men jeg synes at det blir veldig feil for å skulle ta to 7 måneder gamle babyer bort fra den eneste omsorgspersonen de har. Denne situasjonen blir ikke riktig uansett, men blir det bedre av å ta dem bort fra den de kjenner som mor, plassere de hos noen andre, evt. på institusjon, i påvente av adopsjon?
Jeg ser noen si at "jammen, hadde det vært hennes BIOLOGISKE barn, DA, da hadde det vært grei skuring". Men er det det? Både juridisk og moralsk?
Er det virkelig ok at rike, vestlige kvinner får fattige, desperate kvinner i u-land til å bære frem barna sine? Barnløshet er en stor, stor sorg og livskrise, men er vi virkelig villige til å betale en SÅ høy moralsk pris for at folk skal slippe den?
Vil vi ha flere slike saker? Nei. Da har vi ikke store valget. Hun får søke om å få adoptere dem selv. Eller så får hun bli i India da - om det er slik at hun har rettmessig foreldreansvar der. Rett og slett.
Å utsette seg og kroppen sin for en så stor helsemessig påkjenning og risiko som det et svangerskap jo er (vi bare liker ikke å tenke på det...) syns jeg dog er hakket drøyere enn at man betaler noen for litt husarbeid på andre siden av kloden...
Jo. Men vi har surrogatmødre i Norge også. Jeg kjenner litt til en. Det er ikke pengene som er motivasjonen for at hun har gjort dette. Så det finnes damer som altså gjør dette rett og slett for å gi noen et barn. Vi bør jo ikke tenke at det er ok i Norge, men ikke i India sånn automatisk?
Forferdelig sak. Damen har satt disse barna i en håpløs situasjon med bakgrunn i egen desperasjon over barnløshet. Det klarer jeg virkelig ikke forsvare, altså. Denne situasjonen bør ikke løses kjapt og greit slik at flere blir motivert til å skaffe seg barn på samme måte. Ikke kan jeg se hvordan barna skal kunne få komme til Norge heller. Barna har ingen tilknytning til Norge, med unntak av at kvinnen som bestilte dem og har tatt vare på dem etter fødselen, er norsk. Vel, det finnes mange foreldreløse barn som tas vare på av norske mennesker i andre land, men de kan ikke bare adopteres av sine omsorgstakere uten å være frigitt til adopsjon og gå gjennom gyldig adopsjonsprosess de heller.
Likevel frykter jeg selvsagt hva som vil skje med de aktuelle barna i denne saken, hvis omsorgstakeren reiser hjem til Norge uten barna. India aksepterer dem ikke som sine statsborgere, hvilket jeg for så vidt ikke kan forstå, all den tid barnet har indisk mor og far og er født i India. Men hvis staten India ikke vil ivareta dem, hvem skal ivareta dem da? Ikke at jeg tror et opphold på et indisk barnehjem er selve lykken, men det er tross alt bedre enn å sveve i ingenmannsland. Den norske kvinnens visum går ut om noen mnd, og uten å kjenne Indias visumregler, vil jeg da tro hun må forlate landet. Norske myndigheter har ingen juridisk forpliktelse til å sørge for at barna er ivaretatt når hun drar, men det moralske ansvaret i denne saken er jammen påtrengende.
Spørsmålet i dette tilfellet, er hun i det hele tatt skikket til omsorg med den type adferd? Det er helt ute på kanten på den bakken som bikker nedover mot de her patologiske tilfellene der damer søker opp gravide på nettet og får for seg at ungen egentlig er dems. Det bør ringe bjeller lenge før det kommer til det her punktet. Få vedkommende hjem og i terapi!
Ja, det blir det. Mange, mange indiske barn lever i barnehjem i månedsvis i påvente av å bli hentet av adopsjonsforeldre, og det går bra med de fleste. Og nesten et hvilket som helst alternativ (som ikke omfatter mishandling eller omsorgssvikt for ungene) er bedre enn et alternativ som åpner for lovlig handel med ufødte barn.
Jeg vet at det er skrekkelig vanskelig å være ufrivillig barnløs, men selv foreldre som står midt i en adopsjonsprosess (kanskje spesielt de, når jeg tenker meg om) hevder knallhardt at det er bra at reglene er så strenge som de er.
Det er ikke lov til å være så naiv at man tror indiske damer velger en rolle som surrogatmor for vestlige foreldre fordi de gjør det av sitt hjertes godhet. At en norsk dame gjør en slik (venne)tjeneste for noen er ikke i nærheten av å kunne sammenlignes, for hun er ikke økonomisk avhengig av å gjøre det. (Jeg tror ikke egentlig at du er så naiv, altså.)
For meg blir det litt som å si at det er dumt å fordømme folk som reiser til Thailand på sexreise, når mange norske kvinner har ONS helt aldeles frivillig.
Det er vel et fåtall av adoptivbarn som ikke blir fjernet fra de eneste omsorgspersonene de har kjent i sitt korte liv ved adopsjon. Ikke alle adoptivbarn er babyer engang, en god del er over 1 år.
Så hvis disse babyen ikke kan adopteres av andre fordi damen her har hatt ansvar for dem i 7 mnd vil jo det si at ingen barn egentlig kan adopteres. Eller at alle adoptivbarn har store tilknytningsproblemer med sine foreldre fordi noen andre tok vare på dem da de var små.
Jeg tenker at man ikke bare kan ta seg til rette og så forlange å få lov å ture frem fordi det nå blir vondt å rette opp i feilene.
Det du sier her, kan jo også overføres til andre ting. Hva hvis jeg regelrett kidnapper en baby fra sykehuset, klarer å holde meg på rømmen i 7 mnd, skal jeg da bare få beholde ungen? For da er jo jeg den eneste omsorgspersonen barnet kjenner.
Nå ER jo tilknytningsproblematikk ganske vesentlig å adressere for folk som adopterer også. Det går ofte bra, men det er ikke noe å føyse bort heller. Det er virkelig ikke bare-bare å flytte en baby fra omsorgspersoner det har knyttet seg til.
Uten at det endrer det at man fortsatt ikke kan fikse denne saken.
Damen har satt disse babyene i en helt, helt umulig situasjon. Hun må kanskje rett og slett flytte tl India, da? :vetikke:
Jeg syns ikke det bare-bare er å sammenlikne det med vanlig adopsjon, der har man jo faktisk det aspektet at foreldrene ikke har ønsket barna av ulike årsaker, i motsetning til her.
Jeg skjønner veldig godt det politiske problemet her, og syns dama har gjort en magebrøler, og det er helt klart hennes feil, men skulle ønske man fant en løsning hvor dette ikke gikk utover barna i vesentlig grad. Det er jo nemlig ikke så enkelt å sette bort disse barna for adopsjon heller, siden de er statsløse, og dermed uadopterbare.
Nei, altså - jeg er helt enig i den også. Dilemmaet mitt ble mer om det er greit å nekte en ting på bakgrunn av at man ser på hvor god økonomi den som skal gjøre det har. Og hvor man skal sette grensen. Det ble noe skurr med at det kjennes ok ut med en norsk surromor og ikke med en indisk en. :gruble:
Men hvis dette skal bli et av hovedargumentene for at hun skal få beholde barna (nå vet jeg ikke hva som er sagt av advokat eller henne i den siste tiden) så synes jeg allikvel at det sammenlignbarn med adoptivbarn generelt- selv om disse to babyene er sterkt ønsket.
Det er vel en del krav hun må oppfylle for å få indisk statsborgerskap. Dessuten mister hun sitt norske statsborgerskap da:
En norsk borger som har fått statsborgerskap i et annet land etter å ha søkt om eller uttrykkelig samtykket i å få det, eller ved melding, mister automatisk sitt norske statsborgerskap.(UDI)
Jeg føler med henne, jeg har ikke sympati. :knegg: Altså, jeg forstår at det må være uendelig kjipt å innse at man ikke får med seg hjem unger man føler er sine og som man har hatt omsorgen for i 7 mnd. At man er livredd for deres videre sjebne - og over tanken på at man kanskje må bosette seg i India for å beholde dem.
Jeg synes imidlertid ikke at det betyr at hun nå skal få fripass. Faktisk begriper jeg ikke at det skal være mulig, uten å samtidig si at det vil gjelde alle som gjør det samme, og på den måten undergrave surrogatiloven fullstendig.
Som jeg skrev tidligere - jeg ser ikke problemet med at noen bærer barn fram for noen de er glade i. Men jeg ser definitivt problemet i at kvinner - uavhengig hvor i verden - ser på det å få barn som en måte å tjene (hardt tiltrengte) penger på, og at noen mennesker synes det er ok å kjøpe barn på denne måten. For det er det man gjør - man kjøper et barn, et barn som er spesiallaget for formålet. Det er ikke snakk om å adoptere barn som allerede er kommet til verden, og som trenger et nytt hjem, det er snakk om å lage et barn for det formålet å ta det med hjem. Det er milevis mellom det og adopsjon. Det kan ikke vagt sammenliknes! Barn som adopteres er barn som allerede er født, og som ellers ville måtte bo på barnehjem/på gaten/i dårlige hjem osv. Surrogatbarn er barn som ikke hadde blitt til om ikke noen hadde bestilt akkurat det barnet.
Så kan man jo si: ja men hva med disse to barna, de er jo statsløse/vil ikke bli klargjort for adopsjon osv osv. Og ja, det er en uendelig kjip situasjon denne kvinnen har skapt for disse barna. Og når jeg leser "jeg visste ikke at det kunne få slike konsekvenser"-ish snakk, så blir jeg skikkelig :snill: og tenker at det får være måte på å være dum! Virkelig! Og jeg har ingen umiddelbar løsning på hva man gjør med disse barna. Men det første man bør gjøre er å sørge for at de får et statsborgerskap. Og så får man finne noen som er kvalifisert til å adoptere dem. Og jeg mener at det ikke uten videre er gitt at det er hun som har hatt dem de siste syv mnd.
Adopsjon i Guatemala var en god stund slik - kvinner ble gravide mer eller mindre for å adoptere dem bort - de fikk betalt for det (eller frastjålet barna hvis de ikke ville adoptere dem bort. :snill: ). Norge stoppet adopsjonen derfra fordi det var såpass grått det som skjedde der borte, og etter gjorde flere land det samme. Tror til og med USA til slutt måtte innse at det ikke var særlig ryddige forhold der nede lengre, og jeg vet Guatemala jobber for å rydde opp i forholdene - slik at de barna som faktisk trenger nye hjem kan få det.
Nå dro jeg diskusjonen litt ut på siden her, men jeg brenner ganske sterkt for at vi som adopterer skal kunne se ungene våre i øynene etterpå. Og det må gjelde for surrogatbarn også. Jeg har ei datter som lurer veldig på fortiden sin, og jeg er fryktelig glad for at jeg skal slippe å fortelle at jeg leide en mage hos en fattig dame et eller annet sted, som barn fram henne for å få penger til å forsørge familien. Barn er ikke og skal ikke være en vare som kjøpes for penger, verden bærer helt galt av sted om det blir sånn at barn produseres etter våre behov for å få barn.
Og igjen, det sier jeg vel vitende om at jeg var så når å bli en av dem som måtte gå barnløs gjennom livet selv. Jeg var blant de heldige som fikk adoptere, som fikk barn. Men jeg vet også med meg selv at jeg ikke ville fått barn for en hver pris, da ville jeg heller løst det behovet på annet vis - som fostermor feks.
Men altså, hva er EGENTLIG forskjellen på å sette inn sine egne egg hos en rugemor, og å kjøpe et sett egg og sette inn hos en rugemor?
Forskjellen er vel kun gener?
Ikke hevngjerrig. Forebyggende. Får hun lov til å ta med disse barna hjem er det jo samme som å si at alle andre som måtte finne på å gjøre det må få lov til det samme. Det er jo ikke mindre synd på de foreldrene og barna som kommer etter henne.
Man må tenke på barna oppe i dette her, de er den uskyldige parten. Det betyr ikke nødvendigivs at hun som har hatt dem i 7 mnd er den som skal være moren deres.
Norges lover sier at ingen av delene er lov, så de ser ingen forskjell. Forskjellen var at hvis det hadde vært hennes egg, så hadde det vært en adopsjon av et eget barn, et ørlite smutthull. Nå er det adopsjon av andres barn, som er regulert av internasjonale konvensjoner i tillegg til norske lover.
Det siste der er det vel liten tvil om.
Men det gjøres da stadig med sæd?
Funker ikke sæden din kan du få litt fra et annet sted.
Det gjøres da også i Norge?
Det er vel ingen etisk forskjell, det er vel bare det at genetikk tidligere hos kvinner var "fasiten" og derfor er det blitt slik. (juridisk)
På samme måte som at hvis to menn har sex med en kvinne samme helg, hun blir gravid, så er det bare den mannen som er biologisk far til barnet som blir å betale bidrag. Det er jo heller ikke "rettferdig", begge mennene gjorde det samme.
Men i Norge er sæddonasjon lov. Dessuten er det da barnets mor som føder barnet - det adopteres aldri. Hadde denne kvinnen fått et donoregg og født barnet selv hadde det vært hennes barn etter norsk lov.
Men loven skiller tydligvis mellom biologiske egg og kjøpte egg?
I praksis betyr jo dette at barna er eggdonors "problem".
Om det er genene som er viktige?
Nja, jeg vet ikke om det ville vært rettferdig å ilegge bidrag til den andre mannen, han med ørlittegranne slappere svømmere :D
Det er ganske mange barn som adopteres bort som ikke er uønsket, men barnevernsbarn (tatt fra foreldre som ikke kunne ta vare på dem).
Og du sier det selv: Barna er statsløse og uadopterbare. Det betyr at hun som har hatt dem i 7 mnd ikke kan adoptere dem, hun heller. Når de blir gjort adopterbare er det ingen selvfølge at hun skal adoptere dem heller. Da må de adopteres gjennom det systemet man har for adopsjon. Mener jeg.
Og nei, man skal ikke kimse av tilknytningsproblematikken. Men det er samtidig ikke et veldig tungtveiende argument.
Den som er gift med mor ved fødselen er barnets far etter loven her. De tajmer det til når babyen kommer ut - ikke inn.
Jeg er enig. Det er en selvfølge at når disse barna er adopterbare så skal de adopteres etter gjeldende regelverk. Så mye som adoptivforeldre går gjennom for å få et adoptivbarn så skal det ikke gå an å shortcut'e alt sammen på denne måten. Det er en grunn til at regelverket er som det er.
Så man skiller alts massivt på å være mor og det å være far?
Og det funker ikke sånn for par som lever i partnerskap, gjør det vel?
Om far altså er mor, så får ikke mor automatisk foreldrerett om de er gift?
Da må man stebarnsadoptere?
Nei. Den som er gift med mor blir barnets far. En kvinne kan ikke bli far. Men om hun tok med seg den indiske damen hit og giftet seg med henne og deretter stebarnsadopterte barna så ville det vært hennes barn - og den indiske morens.
Det er ikke så rart at man skiller mellom far og mor her.
Biologisk far blir man på en måte: Man spruter sæd inn i mor (eller får hjelp til det).
Men mor har to biologiske roller: Hun bidrar med et egg. Og hun bærer frem barnet, med sin livmor, næring fra sitt blod, fødsel, etc, i ni måneder.
Jeg kjenner jeg er sterkt i mot å se på del to (å bære frem barnet) som noe helt underordnet, noe man kunne gjort med en maskin, om man bare klarte å konstruere den.
Så den loven er rett og slett ganske kjønndiskriminerende altså?
En mann må ikke adoptere et barn unfangen ved sæddonasjon, mens en kvinne må?
Det hørtes dyktig urettferdig ut!!
En kvinnes kvinnelige partner og en kvinnes mannlige partner er ikke sidestilt i loven i slike saker, nei. Og ja, jeg er av den oppfatning at det burde de være.
Det er jeg enig i.
Det er en vesentlig forskjell på å donere en sædcelle og på å bære frem hele barnet.
Dog ser jeg ikke noen forskjell på å donere en sædcelle eller en eggcelle.
Hæ? Dette skjønner jeg faktisk ikke?
Joda, jeg er gravid og jeg føder, men barnet er da vitterlige like mye min mann sitt, som mitt?
(og aller mest er barnet seg selv ;) )
Jada, men i dette tilfellet er jo ikke nødvendigvis denne damen uskikket som forelder.
Og det er jeg selvfølgelig egentlig enig i, altså. Jeg er ikke for at man skal kunne kjøpe seg et barn her og der, det MÅ skje etter de retningslinjene og lovene som foreligger.
Det er jeg fremdeles nja og tja til, selv om jeg egentlig er enig med deg her også.
Har du sett denne artikkelen i VG? Der står det at man behandler saker ulikt ut fra om ting har skjedd i USA eller i India. Nå skal det sies at artikkelen jeg lenker til ble skrevet i forrige omgang dette verserte i nyhetene, altså før det ble kjent at kvinnen ikke var biologisk mor. Det kan ha hatt noe å si.
Og så tenker jeg at vi har alle gjort dumme ting uten at man trenger å få det trykt inn. Umiddelbart klarer jeg ikke å se at det skal være noen stor forskjell på at en mann gir sæd og får tak i surrogatmor + donoregg kontra at en kvinne gir egg og får tak i surrogatmor + sæd. At definisjoner for eksempel er "Barnets mor er den som føder ungen" og "Er moren gift (med en mann), så er ektefellen far til ungen" blir for meg mest teknikaliteter. Jeg syns ikke det må være opplagt at den som føder en unge er den som er juridisk mor til ungen.
Så jeg hadde likt at man sluttet å kalle henne dum, jeg. Hun har tatt noen veldig gale valg som har satt henne - og ikke minst tvillingene - i en svært vanskelig situasjon. Hun hadde rett og slett ikke oversikt over lovverket men hvem var det egentlig som hadde det før denne saken blomstret opp i media?
Hun klarte å finne ut av dette med surrogatmødreskap i India samt bestille et barn der. Ergo er hun ikke ravende idiot. Hun kan orientere seg til en viss grad.
Hun satte i gang med dette uten å ta hensyn til de lovene enhver smarting som greier å finne en surrogatmor må klare å skjønne at man skal lese.
Da kan vi etterhvert slå fast at hun er ganske rar og villig til å gå så langt som til å fremskaffe små barn til en helt uviss skjebne for å sjanse på å få viljen sin. Det er ikke spesielt pent.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
