Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Nå kommer jeg inn i dette sent i gamet, men vil gjerne stille et spørsmål: er det lov for enslige menn som ikke er homofile å benytte denne metode? Der de er biologisk far, altså?
Jeg hadde egentlig skrevet en del mer om hvorfor jeg spør, men skjønner at det blir litt for sensitivt. Hvis noen av dere har rukket å lese det jeg skrev, er det fint om diskusjonen gjøres litt mer vagt, og evt. fjerne sitater.
I Norge er jo ikke surrogati lov for noen, men det er fullt lovlig for en norsk mann å bruke surrogatmor i utlandet og ta med seg barnet hjem fordi han er biologisk far, ja. Hvorvidt han er homo, hetero eller noe helt annet har ingen betydning.
Takk for svar. Jeg ble forvirret fordi jeg hadde forstått det slik at det kun var homofile som kunne ta med barnet hjem til Norge. Godt å se at det var feil.
Jeg synes ikke at det at det er vanskelig å få adoptert er et argument for at det skal være greit å benytte seg av surrogatmor. Like lite som at det at det er mange foreldreløse barn i verden er noe argument mot det.
Utgangspunktet for surrogati er vel å avhjelpe hetrofile par i en etablert familierelasjon, som har en uønsket dysfunksjon i forplantningsbiologien. Så har det utviklet seg videre til at mennesker med sodomisk seksualitet har ønsket å ta del i fruktene til dem som sverger til reproduktiv seksualitet. Og så videre til enslige individer, uavhengig av reproduktiv relasjon. Hva er neste trinn? Statlig avl uten, eller med statlig oppnevnte, nære foresatte?
Om ikke noe annet, så er i hvertfall uttalelsene til Brutus noe som får en til å vekselsvis knegge og vekselsvis riste på hodet. Han liver opp, han gjør det. :humre:
Kommer nok til å bli det sedvanlige, med Maria Amelie-tårer, det der. Obskøne greier, med tanke på alle barna i det landet som er predestinert til elendighet. Grenseløs egoisme og det burde vært lovregulert bedre i forkant her i landet.
Ja, det der reagerte jeg også på. Jeg så ikke hele programmet, bare noe stykkevis og delt, men ut fra det jeg oppfattet, så fremstod hun som et offer i aller høyeste grad.
Men det er jo sånnsett rett det, og en argumentasjon vi støtter i adopsjonssammenheng... Man betaler dyrt når man adopterer, men man betaler ikke for barnet. Man kjøper ikke et barn, man betaler administrasjon, saksbehandling, oversettelse, barnets opphold på barnehjem før adopsjon etc, men man betaler ikke for et barn.
Det er jo samme argumentasjon som kan brukes til å ligge bak hennes utsagn?
Jeg synes det er (i hvert fall) én stor forskjell: Hun har betalt for at barna skulle bli "produsert". Ved adopsjon betaler man for et barn som allerede er født skal bli ivaretatt på best mulig måte.
Joda, det er en stor forskjell på mange måter, og jeg er ikke tilhenger av det hun har gjort, jeg bare sier at jeg på et vis ser argumentasjonen bak utsagnet hennes.
Fremmed egg, fremmed sæd, fremmed livmor, og hun har betalt for produksjonen av dette barnet. Hun har kanskje ikke kjøpt barna, men definitivt kjøpt produksjonen av dem. Hvis hun syns det høres bedre ut. :gal:
Det hun mener med at hun ikke har kjøpt dem er vel strengt tatt at hun har vært kjip på prisen sånn at ingen har hatt særlig fortjeneste på dem? :gruble:
Jeg så det, og syns egentlig det var et relativt balansert program. Det kom klart fram at hun hadde løyet, og det meste av sympati havnet hos disse alenefedrene som hadde alt i orden og til og med etterbetalte surrogatmødrene da de fikk vite at ikke hadde fått nok lønn.
Jeg er enig med han som hadde fått tvillinger. Nå får de få denne moren hjem med sine barn også får de se på lovgivingen og være TYDELIG så vi slipper dette flere ganger. Det er to uskyldige barn midt oppi dette.
Lovgivingen er tydelig. Det er derfor der er så problematisk å slippe henne hjem med tvillingene, fordi det da blir vanskelig å si nei til nestemann som gjør der samme. Det går liksom ikke an å gjøre loven mer tydelig enn at den sier man ikke kan dra til et fremmes land, betale for å få et en kvinne befeuktet og føde barn, for så å ta det hjem. Man har ikke samme mulighet til å lovregulere at en mann befrukter en dame, som så velger å overlate barnet til en etter det er født. En mann som ikke er biologisk far ville få samme problemer som denne damen har fått.
Det finnes ingen smutthull i loven de kan slippe henne inn gjennom, for så å tette det. De må gjøre et unntak hvis hun får det, og hvordan skal de nekte nestemann som sitter i India med en nydelig unge, som er statsløs og som har knyttet seg til henne/ham/dem å komme hjem.
Det er virkelig ikke så enkelt at de kan slippe henne hjem.
Og den dagen kjøp og salg av barn blir lov, den dagen håper jeg aldri kommer n
Hun kan da reise hjem når hun vil. Men hun kan ikke ta med seg disse barna som altså ikke er hennes med annen rett enn kanskje hevd.
Lovverket er krystallklart og det må hun bare forholde seg til. Forøvrig syntes jeg hun virket som om hun overhodet ikke hadde skjønt noe som helst i programmet - men det kunne hun kanskje ikke virke som heller sålenge hun prøver å få saken sin gjennom.
Men, kan hun ikke adoptere barna i India?
Jeg skjønner at det blir en lang og omstendelig prosess, hun må sikkert bli indisk statsborger osv, men det er henne vel tross alt vel unnt....
Men er lovverket så veldig utydelig da? :vetikke: Slik jeg skjønte det er det "bare" at lovverket ikke tillater det hun ønsker. At lovverket til India og Norge tilsammen er såpass på skjærings at det i tillegg går utover barna (ved at ikke er indiske heller, såvidt jeg forsto) er jo forferdelig synd.
Hun sa hun hadde undersøkt lovligheten av dette i forkant uten å få noe svar, og at det på det tidspunktet ikke var noen tydelig lov i forhold til dette. Er det feil?
Loven er jo ikke endret. Men det er ikke så rart at hun ikke fikk noe klart svar, det er ikke akkurat slik at dette er hverdagsjus. Hvordan hun da ga seg i kast med det uten å ha forsikret seg om at det gikk greit er for meg en gåte.
Det store spørsmålet er bo også hvem hun spurte i forkant. Sånn espørsmål bør jo virkelig avklares skikkelig, og man hør jo ikke slå seg til ro med at der er uklart.
Ikke kjøper jeg den heller, det finnes egne (under)forum for surrogati, hvor dette diskuteres, det finnes en egen forening, som kjemper format det skal bli lovlig. For å ikke snakke omnar adopsjonsloven også er krystallklar på at at det ikke er slik adopsjon foregår.
Beklager, men jeg mener virkelig at det ikke er lov å være så dum som dette, eller ta så enkelt på det før man får produsert to barn. Om det så var at hun ikke hadde fått noen klart svar - da gjør man ikke noen før man har fått et klart svar.
Jeg for min del tror ikke litt en gang på den forklaringen. Om man har klart å søke seg fram til hvor man kan få surrogatihjelp, hvem som kan donere egg og sæd osv, da har man god oversikt. Man ramler ikke oppi noe sånn på en slump, gjennom en tilfeldig anonse på nettet.
Det var en helt tydelig lov den gangen og den er helt tydelig nå. At hun ikke får et svar når hun sender brev og spør om ett eller annet er et fint smutthull (og dermed også får blankofullmakt til å omgå en lovs intensjon) er jo ikke så rart.
Men hun er ikke barnas mor og det var det null tvil om på tidspunktet heller. Hun valgte å ta sjansen likevel, og det vil neste også gjøre dersom dette går fint.
Problemet hennes er jo at hun ikke hadde egen sperm eller egg å avlevere. Hadde hun vært homofil, enslig mann med prima sædkvalitet eller hatt egg som fungerte, hadde hun berga bra.
Delvis rett. Etter norsk lov er mor den som enten har født eller adoptert barnet. Far er den som er gift med mor, har erklært farskap eller fått det tilkjent etter dna-prøve. Det er derfor på ingen måte sikkert at dette hadde gått så bra med egne egg heller. Men da kunne man kanskje endret noe til hennes fordel fordi det blir litt likestillingspolitisk snodig at egg og sperm skal behandles så ulikt av lovverket.
Dette er en forferdelig stygg sak synes jeg og jeg er heller ikke overbevist om at dette er til det beste. Hun har tatt seg til rette og får nå "belønning" for det. Jeg ser at barna er uskyldige i dette, men likevel. Jeg er veldig redd for hva som skjer videre.
Jeg ser at det dermed er hjemmel for å produsere barn til eget bruk på denne måten heretter. Jeg synes ikke det er det aller, aller minste bra. Med forbehold om eventuelle ting i akkurat denne saken som ikke fremkommer.
Med tanke på barna, er det jo bra at dette har løst seg. Det står vel ingen plasser at hun nå har fått ja til å adoptere dem, bare at de har fått opphold i Norge. Selv om det skal vel godt gjøres at de blir tatt fra henne, all den tid det er hun som har hatt omsorgen helt siden fødselen.
Det er vel den ene løsningen jeg kan se i denne saken som vil stanse fremtidige saker. Om disse barna hentes til Norge og adopteres til noen andre som er godkjente som adoptivforeldre.
Det ville jo kanskje gjøre at andre ville tenke seg om to ganger før de prøvde noe liknende, men levende små barn kan jo ikke akkurat brukes for å sette et eksempel til skrekk og advarsel heller.
Signerer hver og en som ikke nødvendigvis mener dette er en gladsal, og skulle gjerne visst hvordan dette ble løst. Det er nitrist om dette nå åpner for at man kan kjøpe barn uten å gå via etablerte adopsjonskanaler.
Det er stadig barn som er over et år som blir adoptert fra utlandet til norske foreldre. Så vidt jeg vet går det som oftest greit med disse barna.
Ergo - det burde ikke gi barna skade på liv og sjel om de kommer til Norge - og så blir bortadoptert til et par som har søkt via lovlige kanaler. Slik får barna, forhåpentlig, et godt hjem, etter å ha hatt en - forhåpentlig fin - oppvekst hos "fostermor".
Dette, ser jeg, er eneste måte å få denne saken i havn på, uten at det smaker av at heretter er det fritt fram for alle med økonomi til det å reise til India og kjøpe seg barn. :mumle:
Hun har jo fått endelig avslag på adopsjonssøknaden. Da håper jeg myndighetene sørger for at disse barna får et godt hjem. Bare fordi KAV er den eneste de kjenner så betyr ikke det at hun er skikket til å ta vare på dem. Og tracklisten hennes så langt når det gjelder å ta vare på dem er faktisk ikke så god sånn jeg ser det.
Hvis dette stemmer ser det ut til at myndighetene gjør hva de kan for å skremme andre fra å gjøre det samme som Volden. Blir spennende å se om hun får bli verge, men det får hun vel sannsynligvis.
Er det ikke mest naturlig at de kommer i et fosterhjem i første insans? Evt som kan adoptere etterhvert? Jeg vet ikke hvordan dette vanligvis gjøres f.eks. med mindreårige asylsøkere.
Jeg ville da synes at det mest naturlige var at hun, som barna kjenner som sin mor, får foreldreansvar for barna dersom hun er skikket. (Omsorgsevnene hennes kjenner vi egentlig ikke til, det får barnevernet vurdere.) Man tar ikke barna bort fra sin opplevde mor for å straffe mor. Det kan umulig tjene barna. Jeg synes dere er veldig harde her nå altså. Jeg synes denne saken har vært så opprivende, jeg kan ikke forstå at den skal lokke noen avgårde til India for å mekke babyer. Jeg synes den er rimelig til skrekk og advarsel jeg. Selv om de kommer seg til Norge til slutt. Hvem tør vel gamble på noe sånt igjen?
Hun har fått endelig avslag på adopsjonen. Jeg er spent på å se om dette endelige avslaget virker eller hva som skjer.
Jeg mener også at dette i ekstrem grad handler om presedens og har ingen problemer i det hele tatt med å se for meg flere gjøre dette dersom belønningen er egenkjøpte barn. Som Volden selv sier om og om igjen i dokumentaren så var det andre som hadde gjort dette før henne.
Jeg vet ikke helt om den adopsjonssøknaden ble avvist på grunnlag av at hun ikke var skikket, eller om det var fordi barna ikke var "adopterbare" - de hadde jo ingen nasjonalitet, og ingen som kunne frigi dem for adopsjon.
Og presedens kan man ikke skape ved å frata to barn sin mor. Det finnes andre måter. Og jeg vil si at det har de jo gjort ved at det ble så vanskelig å få med barna hjem. Jeg tolker også artikkelen slik at de har avklart med indiske myndigheter at surrogacy som skjer i India er Indias problem, og at Norge ikke påtar seg ansvaret. Den problemstillingen har jo ikke vært avklart tidligere.
Den godkjennelsen hadde vel ikke noe med egnethet å gjøre, mer at det formelt ikke kan adopteres barn man ikke er i slekt med, når det skjer utenom den vanlige veien ? Mulig at hun har blitt avvist som vanlig søker tidligere, det kjenner jeg ikke til.
Tja? Skrekk og advarsel? Jeg vet ikke det. 9 mnd svangerskap og 14(?) i India. Det er en god del kortere prosess enn en adopsjon prosess. Pluss at om saken skaper presidens så vil det ikke bli 14 mnd i India inframtiden, iom at man ikke vil måtte finne opp smutthullet flere ganger.
Det er helt klart at det er to barn med i bildet her, men det er virkelig ingen krise å få nye foreldre i en alder av drøye året. Vår sønn var det da vi fikk ham, etter at han hadde vært i et stabilt fosterhjem hos en familie fra han var født. Så akkurat "tenk på barna"-argumentet synes jeg er svakt når ungene er så små det hadde vært verre om vi snakket 3-4 år pluss. Hun ER ikke moren deres så lenge barna verken er biologisk hennes, eller har adoptert dem.
Jeg kjenner at det virkelig plager meg at man skal kunne gjøre det hun har gjort. Det strider mot absolutt alt av rettsfølese i meg, og jeg klarer vrieklig ikke å ha sympati med henne. Jeg tror ikke litt en gang på at hun ikke visste at det hun gjorde var ulovlig på alle plan. Man kan ikke være så dum, og så likevel klare å gjennomføre surrogati med donoregg og -sæd.
Det er utrolig trist om dette ender opp med å bli smutthullet for andre som ikke kan/vil gå gjennom en adopsjonsprosess. Jeg forstår det brennende ønsket om barn, men det kan ikke rettferdiggjøre at man bruker fattige kvinner fornå produsere dem.
Mener du det er uten betydning for ett åringer å miste sin primærtilknytning ? Det er jo mange adoptivbarn som får tilknytningsforstyrrelser, og det går ikke strålende med dem nødvendigvis.
Jeg synes vi må skille mellom hva vi synes om surrogati og om denne damen har handlet spesielt ille. Surrogati er "halvveis lov" i Norge. Jeg skjønner GODT at man kan bli forvirret. Hvis du drar til USA så kan det gå ganske smooth, og man kan få foreldrepermisjon via NAV osv. Og her mikser man egg og sæd etter eget forgodtbefinnende. Det leser vi intervjuer av foreldre som har gjort i ukeblader og landsdekkende aviser. (SG og NM har sågar egne forumklubber for surrogatforeldre!) Denne indiske vrien er tricky, for her har de ikke det samme lovverket som visse stater i USA, som gir mulighet for å få navnet sitt i fødselsattesten til barnet. Det hun har gjort er klønete, og ser skittent ut i ettertid. Men at hun virkelig handlet i så ond tro er ikke sikkert, mener jeg. At hun underveis har gjort det verre for seg ved å lyve er jo ikke bra. Men dog.
At vi må ha kontroll på dette er klart. Og det får vårt lovverk ta hånd om (ved å lage system for å gjennomføre surrogatsvangerskap kontrollert i Norge, forhåpentligvis). Men nå ser folket på bjerget her hjemme også at dette er noe folk gjør, og det må vi ha et system for å håndtere. Jeg diskuterte dette faktisk med min lege i dag, som jobber med infertilitet. Som hun sa, dette har hun drøssevis av pasienter som ender opp med å gjøre! Og det klarer man ikke stoppe. Når andre vestlige land tillater det så har ikke nordmenn tenkt å sitte på gjerdet. Vi kan ikke ignorere det. Det blir som irene som ikke får ta abort. De drar til England. Og vi drar til USA (og ingen vil vel dra til India igjen).
Selvfølgelig er det ikke ideelt for noe barn å skifte omsorgspersoner. Men mange barn som får tilknytningsforstyrrelser, er det det? De som får det er oftest de som har hatt en turbulent start på livet med mange og skiftende omsorgspersoner, slik at de ikke har lært å knytte seg til noen og/eller ikke våger å knytte seg til noen i redsel for at disse også skal forsvinne - en forsvarsmekanisme. Jo flere brudd, jo verre.
Min 1-åring var i begynnelsen livredd for at vi skulle forsvinne, det satt i lenge, denne engstelsen for endringer. Men noen tilknytningsforstyrrelse har han ikke, og ikke har han noen minner eller tanker om det første året sitt heller, selv om vi ha en hel dagbok med tekst og bilder som forteller hvor flott han hadde det hos en familie som satte ham høyt.
Nei, det er ikke ideelt å få nye foreldre, selvfølgelig er det ikke det. Men det er heller ikke verdens undergang, og særlig ikke for barn som har hatt en stabil omsorgsbase.
Men hjertet mitt blør for disekteringen guttene. Det er skrevet mye om dem som de skal måtte forholde seg til når de er blitt voksne nok til det. Det er ikke bare-bare for alle å være adoptert, det er neppe bare-bare å bli til på dett viset heller.
Hva som er best for guttene vet jeg virkelig ikke. Men hva som er best for samfunnet er jeg ikke i tvil om. Og det er at adopsjon ct deles skjer innen for regulerte rammer som gjør at foreldre godkjennes, og at fattige kvinner ikke utnyttes fornå produsere barn for rike(re) mennesker. Barn er ingen salgsvare!
Mener du at hun kunne fått til det stuntet der ved å velge USA og ikke india? Altså med fremmed egg, fremmed sæd og likevel bli stående som mor til barna?
Stygg sak! Men denne damen skal være ganske så uskikket som mor før myndighetene tar og adopterer barna til noen andre. Det å kødde med barns tilknyttning når det ikke er nødvendig er virkelig ikke noe man bør gjøre. Jeg jobber med tilknyttninsproblematikk og det er vondt å se hva det gjør med barn og hvor vanskelig fremtidige nære relasjoner kan bli.
Ja, hvis hun valgte riktig stat. Jeg husker ikke helt hvilke det er som gjelder (California er jeg ganske sikker på), men en surrogatavtale gir status som birth mother.
Jeg satt igjen med en følelse av at det var om å gjøre å skaffe seg barn koste hva det koste vil. Hun virket... "trassig". "Se hva dumme Norge utsetter meg og barna for!" Men det kan jo være et utslag av klippingen i dokumentaren, jeg vet ikke.
Amerikerne ventet fryktelig lenge før de satt foten ned for adopsjon fra Guatemala, selv om det var rimlig åpenlyst for alle at man der betalte kvinner for å sette barne bort for adopsjon. Og at mange ble stjålet fra mødrene i tillegg. Det er ikke altid en grunn til å godkjenne noe bare fordi andre får lov. Det kan hende det er de andre som burde endre seg vår vei.
Og samme lik ingen med abort synes jeg ikke går an i det hele tatt.
Surrogati i form av en søster/venninne føder barn for de er en ting. Men med en gang man begynner å ta betalt så blir det en industri av det, og man ender opp med at barn blir solgt. Jeg klarer ikke å se at ønsket om barn rettferdiggjør det. Ikke om jeg aldri så mye tar på meg ufrivillig barløsbrillene mine. Jeg hadde forblitt barnløs. Man skal forklare/forsvare dette til barna sine også. :nemlig:
Ja det var vel der de hele gikk galt og det som gjorde at India heller ikke an erkjente dem? At India så henne som mor, mens Norge ikke gikk med på det?
Med andre ord var det hun snubla i det faktum at hun er norsk. Hun kan med andre ord ha vært på utenlandske forum hvor dette har gått helt supert. Ikke at dette er noen unnskyldning, men det kan være en slags forklaring.
Mindy: I Storbritannia tillater de surrogacy så lenge kvinnen ikke betales for det. (Men får dekket kostnadene.) Det er vel egentlig det som er policy i USA også tror jeg, men der definerer de kostnader litt videre, for jeg tror de tar med tapt arbeidsinntekt. Eller noe sånt. Anyways - vi kunne hatt en ordning som Storbritannia. Det er mange kvinner som ønsker å tilby seg å bære frem barn for andre. Det trenger ikke bli noen stygg business. Så lenge det er regulert! Og det er det som er poenget. For når "alle" rundt oss tillater det, så gjør nordmenn det også. Og det er ikke FÅ land det er snakk om. At vi snakker om USA er helst fordi de tillater utlendiger å gjøre det i eget land. I Storbritannia (og Finland, trur eg) er det kun for egne innbyggere.
Det kan hun ha vært, men man må likevel være bra dum for å ikke forstå at det som gjelder i Utlandet ikke gjelder i Norge. Særlig når det finnes Norske forum og en norsk forening hvor man kjemper for å gjøre dette lovlig. Jeg har aldri vurdert surrogati, men jeg har vanket i ufrivillig barnløs-forum. Og til o med jeg vet at det ille er mulig for en enslig kvinne å gjøre de på det viset, fordi det i praksis er en ren adopsjon.
Det hadde sikkert vært mulig å få til en ordning for innbyggere i eget land hvor man ikke hadde penger involvert ut over dekning av reelle utgifter, lettere i Norge enn feks i USA hvor man har private sykehus og leger som også skal ha en bit av kaka. Men det blir jo en helt annen diskusjon (men det var kanskje jeg som tok opp temaet? :knegg: ). Men per i dag må nordmenn forholde seg til norske lover. Som er alt annet enn uklare, om man leser dem.
Nei det kan det ikke all den tid hun sendte forespørsel på forhånd for å få bekreftet at dette var lovlig og ikke fikk til svar at dette var lovlig. Hun sier rett ut at hun tok sjansen fordi det hadde funka før.
Ettersom jeg har fotstått er det barna som har fått oppholdstillatelse, siden de er statsløse. Det må oppnevnes verge her i Norge, og moren får nå anledning til å søke om adopsjon.
Jeg syns ikke dette er så svart hvitt som noen av dere vil ha det til.
Er det selve surrogatien som er så ille? Det at en kvinne bringer frem et barn på vegne av andre? I så fall er det greitt om kvinnen er venninne/familie ellers ikke? Selv om mange kvinner ikke orker tenke tanken på å skulle skilles av med sitt nyfødte barn, kan man utelukke at det finnes kvinner som kan akseptere dette, gitt situasjonen?
Hvis det er pengetransaksjonen som er ille, hva da med egenandel i forhold til prøverør? Isolert sett er vel dette sammenlignbart: pengetransaksjon for at en barn skal bli født?
Er det greitt så lenge det er er videreføring av arvemateriale til foreldre gjennom donor-mor/far, ellers ikke? (altså Arve Juritzen-varianten eller tilfellet eggdonasjon fra mor uten fungerende livmor) Er virkelig den biologiske linken så sentral? Vi vet jo at adopsjon fungerer også når der ikke finnes arvemessige bånd. Og biologisk relasjon mellom foreldre/barn er ikke akkurat et 100% suksesskriterium for vellykket oppvekst?
Videre er det greit å gi blod, nyrer og beinmarg til andre for å redde liv eller øke livskvalitet til fremmede, selv om det kan være risiko involvert? Men altså ikke svangerskap?
Og hva med å sette sitt eget liv i fare, ta risiko, for å utøve et yrke og tjene til livets opphold? Er det ikke det yrkessoldater gjør, f.eks. i Afganistan? Sykepleiere som går lange nattevakter og blir utbrent? Politi? Barnevernsansatte som får arr i sjelen etter langvarig eksponering mot barns lidelse?
Og ikke minst: den evige debatten om fattige kvinner som setter helsen på spill for å dyrke frem andres unger, bare for å tjene til livets opphold: I så fall: hvem bestemmer hvem som har god nok økonomi til kunne ta stilling til et slikt oppdraget? Og hvem som er for fattig til å gjennomføre surrogati og dermed er henstilt til å jobbe 18 timer dagen som underbetalt tekstilarbeider, hvis man er heldig?
Min mening er i hvert fall at det er for unyansert å sette Kari Ann Volden i direkte ledetog med djevelen på bakgrunn av det som har skjedd. Det går an å være i mot utnytting av og tvang mot kvinner, samt kidnapping, kjøp og salg av barn uten å dermed være kategorisk imot surrogati.
Jeg synes det er ille av et menneske som ikke har fått tillatelse på forhånd å reise til India for å bli mor via surrogati.
Det minste man bør kunne forvente er, etter min mening, at man har papirene i orden før man reiser.
Ikke at man alltid skal bli reddet av staten.
Tillatelse, schmillatelse. Du kan fint flytte til Singapore, bo der i 10 minutter, søke adopsjon, få en unge etter 10 dager og så flytte til Norge. Ok, man må kanskje gi det litt mer tid, og man må snakke med BV i Norge, og det er papirpushing involvert, men det er ikke noe offentlig gapestokk eller noen som forsøker å kaste deg ut av Norge for godt heller.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.