Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jo, men fordi han ble tatt. Og det er ingen følelse jeg har empati med. Jeg forstår jo teoretisk sett at noen kan oppleve det slik, men det er ingen følelse jeg selv kan sette meg inn i, som er det jeg forbinder med empati.
Jeg klarer fint å føle empati med folk som har gjort noen de ikke skulle gjort og som får livet snudd opp ned, mye pes og kanskje til og med straff i ettertid. Hadde Øygard innrømmet hva han har gjort og ikke prøvd å skylde det hele på et barn, eller i det minste tatt den latterlig lave straffen sin og latt det bli med det i stedet for å komme med halvkvedede viser som bidrar til å sverte jenta enda mer, kunne jeg sikkert følt et snev av empati med han. Dessverre har oppførselen han i denne saken bare ført til at jeg føler avsky og kvalme hver gang jeg hører et nytt utspill fra ham. Det er nesten slik at jeg har mer forståelse for hva han gjorde før han ble anmeldt enn jeg har for det han holder på med nå.
Hadde han brydd seg en døyt om jentungen, og hennes ve og vel, skulle jeg nok ha klart å prøve å vise ham litt medfølelse, eller i hvert fall litt forståelse. Men så lenge han nekter for alt, og fortsetter å prøve å valse henne ned, med ulne, sleipe hentydninger i media, har jeg ikke evne til å sette meg i hans sted, og prøve å forstå. Man oppfører seg ikke slik mot barn, uansett!!!
Men handler empati om å vise medfølelse eller forståelse? Handler det ikke om å klare å forstå (=sette seg inn i) at han har det jævlig (uten hensyn til om man synes at han fortjener det eller ikke)? Jeg tenker at han har det helt jævlig. Vel fortjent - men jeg kan uten videre forestille meg at han har det. Han har det jævlig og ønsker det sannsynligvis ugjort. Uavhengig av om han ønsker det ugjort fordi han ble oppdaget eller fordi han har forstått at det er galt så kan jeg forstå at han har det jævlig. Er det ikke empati? Hva er det i såfall hvis det ikke er empati?
Men å forstå at noen mest sannsynligvis ikke har det greit på grunn av noe man kan tenke seg frem til ved hjelp av logiske resonnementer eller på grunn av kjipe konsekvenser, trodde jeg ikke ble regnet som empati. Da ville vel ikke mangel på empati (i større og mindre grad) vært et tema når det gjelder psykopatiske trekk, f.eks.?
Jeg vet ikke om det er mulig for meg å ha empati med en overgriper av den typen jeg tror dette er snakk om, i betydningen av å virkelig forstå hvilke følelser han har overfor dette. Jeg forstår teoretisk sett at han synes det er dumt å bli fakket, men jeg vet ikke hvordan det føles å ha en sånn virkelighetsoppfatning. På samme måte som at noen som beskrives med lite empati vanligvis ikke klarer å sette seg inn i hvordan det føles for andre å bli lei seg. Men de kan fint lære at folk blir det, og gjenkjenne disse situasjonene.
Betyr dette at de som vanligvis beskrives med lite empati har empati, men bare med - hva skal vi si - litt uvanlige følelser i forhold til de fleste andre? :gruble:
Dette har jeg brukt lang tid på å skrive, fordi jeg har drevet med andre ting i mellomtiden, så mulig diskusjonen er langt avgårde når dette postes.
Når jeg mentalt tar på meg Øygardens mokkasiner får jeg bare et stort behov for å slå meg på brystkassen mens jeg skylder alt faenskapen på noen andre.
Meg i hans sko:
Jeg i hans mokkasiner omså et par timer hadde jeg hatt så vondt at jeg ville skreket ut "unnskyld!"
Unnskyld for at jeg tenkte at et barn hadde samme følelsregister som meg, unnskyld for at jeg brukte min makt for å holde på et barn, unnskyld for at jeg lot min kone tro at dette barnet var min liksomdatter, unnskyld for at jeg ville ha henne for meg selv og sa til hennes potensielle ungdomskjæreste at hun var klar for mer intimitet før hun var klar for selv... Unnskyld for alt!!!!
Jeg syns ikke synd på Øygard. Måten han har opptrådt på både før, under, mellom og etter rettssakene er så tvers igjennom uredelig og ubehagelig, det er igrunnen skremmende å se et menneske som er så lite i kontakt med virkeligheten og har så komplett manglende evne til å ta følgene av det han har gjort.
Jeg har en niese på 13, snart 14, og det grøsser i meg når jeg ser helt konkret hvor ungt det er. Femtiåringer som fascineres av og forholder seg til og omtaler barn på den alderen som Kvinner er det noe seriøst i veien med. Æsj, æsj, æsj.
Jeg har ingen problemer med å forstå at han har det kjipt og tungt nå.
Det fallet i annseelse han har gjort føles sannsynligvis utrolig bittert.
Å være en så mektig mann og oppleve å ikke bli trodd, å bli latterliggjort og få sine mest intime detaljer smurt utover forsiden i pressen må være utrolig belastende for han.
Jeg håper de filmer når han hentes for sone!!!!!
For selv om jeg kjønner at han har det vondt og hvorfor har jeg ikke et fnugg av medfølelse for den gamle grisen.
Nei, det er absolutt ikke noe problem å skjønne at han har det temmelig elendig. DET er lett å tenke seg. Han har jo tydelig vært en mann som har likt å føle seg som helten i filmen der oppe i bygda, med politikernettverk og kjendisfotograf og elskerinner og Brimi og PR-dame og alt med seg. Helt sikkert ikke like gøy å sitte inne med antagelig heller gretten frue og stappe i seg bløtkaker fra folket og lese på nett alt det grisete han har skrevet til en liten jente.
Det er SÅ VELDIG hans egen skyld at han har falt ut av det livet han hadde, og snart skal i fengsel. Det er mange kriminelle jeg kan klare å mobilisere en viss sympati for på ett eller annet nivå, men ikke han der altså.
Men det er jo ingen som sier at de har sympati med ham. Empati betyr jo vare det du sier. At man klarer å sette seg inn i hvordan han har det. Ikke om man syns synd på ham.
Ja, det var sånn jeg også tolket det. Jeg har empati og skjønner godt at det ikke er så moro for gromgutten fra Vågå lenger. Sympati derimot...
Skjønner ikke helt hva du mener her, jeg har ikke sagt noe om sympati jeg vel? Og jeg reagerte heller ikke på empati-biten i det Ingvar Ambjørnsen skrev.
Ja, jeg vet forskjellen på empati og sympati. Ble litt overrasket over å få den inn med teskje, spesielt siden jeg faktisk skrev at jeg godt kunne skjønne at fallet fra gullgutt-ordfører til riks-gammel-gris har vært tøft. :)
Hva mener du med at han fortjener respekt? Jeg har ingen respekt for den mannen, ikke i det hele tatt, og kan heller ikke se at han fortjener respekt.
Han har fått dommen sin i et sivilisert samfunn, han har fått gå fritt i snart to år etter en alcvorlig forbrytelse, han har fått prosedere saken sin i media like lenge, han har fått en svært kort straff som han får sone under helt menneskelige forhold. Ekstremt menneskelige fengselsforhold faktisk, hvis en ser det i et litt større perspektiv enn bare dette lille landet. Det får jaggu holde. Jeg har ikke tenkt å reise opp og kaste råtne egg på ham, men respekt får han aldri fra meg.
Vissvass. Respekt er noe man må gjøre se fortjent til. Ikke noe man har rett på i kraft av å eksistere i verden.
Human behandling og rettferdighet etter loven er noe alle har krav på og fortjener, uansett hva de har gjort. Respekten kan man se langt etter når man oppfører seg slik Øygard har gjort.
Og hvis du med mobbmentalitet mener "kritikk i media" og "omtale i befolkningen", så mener jeg at Øygard bare har seg selv å takke; det var han som valgte å prosedere saken i media i utgangspunktet. Det er nok av folk i like høye stillinger som har gjort tilsvarende gale ting, som ikke har fått like hard medfart, men de har heller ikke stilt opp i riksdekkende media med "hjemme hos"-reportasjer og svertekampanjer av motparten.
Jeg kommer aldri, noensinne, til å respektere et menneske som begår overgrep mot barn, uansett om de hevder at de er mennesker aldri så mye.
Jeg sier som Filifjonka - kaste råtne egg på ham vil jeg ikke synke til, jeg er glad vi bor i et rettssamfunn, hvor overgripere blir lovlig dømt og straffet. (Straffenivået i slike saker er en annen diskusjon.)
Men respekt? Man skal jaggu gjøre seg fortjent til respekt, og Øygard har ikke gjort seg fortjent til det i mine øyne.
Jeg tror du blander respekt og verdi.
Øygard har sin grunnleggende verdi som menneske inntakt. Den kan aldri rokkes ved og det betyr bla at han har krav på en rettferidg rettsak, på mat og oppevaring av en viss kvalitet når han soner. At han har sine grunnleggende rettigheter inntakt, som stemmerett og rett til å ikke bli utsatt for vold og sjikane. Det er grunnleggende menneskerettigheter og noe alle har krav på. Fordi alle mennesker har lik verdi, uansett. Virkelig uansett.
Respekt derimot, se det er noe man fortjener. Å bli respektert er IKKE en menneskerett. Heldigvis! Å bli behandlet med respekt er heller ikke en rettighet, men med noen unntak, alle skal møtes med respekt i helsevesen og andre steder der man har grunnleggende rettigheter.
Man kan godt forakte personer for hva de er og hva de til stadighet gjør. Jeg forakter typer som han der intenst, maktmennesker som misbruker makta si. Hadde jeg møtt ham hadde jeg oppført meg høflig. Det er det vi har høflighet til. Hadde jeg møtt ham på jobb hadde jeg oppført meg profesjonelt.
Men det er klart at det er helt greit forakte folk som misbruker barn.
Menneskeverdet har han helt klart fortsatt inntakt. Og jeg er ikke uenig i at det er grenser for hva man trenger å si om et annet menneske, selv om denne personen har gjort noe moralsk forkastelig. Men jeg er er likevel enig med Esme: det er både forståelig og greit å forakte folk som gjør foraktelige ting.
Syns du selve ordet "kriminalomsorg" tyder på at de ansatte der ikke har instrukser om å behandle de innsatte med normal høflighet? Å skulle ha "respekt" for barneovergripere på et personlig plan er noe helt annet og neppe beskrevet i stillingsinstruksen.
Tenkte jeg også på. Har en god venn som jobber i fengsel, og jeg tror han behandler de innsatte med respekt altså. Uansett om de fortjener det eller ikke. Det betyr selvsagt ikke det samme som at man respekterer det gale de har gjort.
Jesus behandlet også kriminelle og syndere med respekt (uten sammenligning for øvrig). Bare nevner det.
Respekt betegner en positiv følelse av aktelse eller ærbødighet for en person eller en annen enhet (for eksempel en nasjon eller en religion), og også konkrete handlinger og oppførsel representativt for den anseelsen.
Man gjør seg fortjent til respekt ved å utføre eller oppnå noe som andre verdsetter og beundrer.
Ja, selv om hevnlysten og rettferdighetssansen i oss gjerne ønsker at de skal komme ut av fengselet som totalt ødelagte mennesker (om enn i det hele tatt), så er det vel mer samfunnsøkonomisk lønnsomt at de kommer ut igjen som samfunnsnyttige mennesker.
Respekt er jo å behandle noen med ekstra varme og erbødighet. Jeg tviler seriøst på at innsatte blir behandlet med respekt. Og hva det har med denne saken å gjøre skjønner jeg heller ikke, det er neppe noen her som skal passe på Øygard i fengselet, vi snakker om hva man føler som privatperson.
Bortsett fra det, så håper jeg virkelig at innsatte i norske fengsler blir behandlet med verdighet og høflighet.
Og så kjenner jeg at det er vanskelig å diskutere med folk som ikke kan betydningen av vanlige ord.
Det er forskjell på å behandle noen med respekt og det å ha respekt for noen.
Det første krever normal høflighet og oppførsel, det andre må vedkommende ha gjort seg fortjent til. Jeg har null og niks respekt for Rune Øygard. Jeg syns han fortjener mange flere år i fengsel enn det han har blitt dømt til og at han er en svært uredelig og usympatisk forbryter, det betyr ikke at jeg mener at fangevokterne skal spytte i maten hans og komme med ukvemsord når de kommer med den.
Jeg har sittet på møte med overgriper. Uggen følelse i magen og null respekt. Allikevel ble han behandlet som andre mennesker jeg møter gjennom jobb. Det mener jeg at han har krav på.
Når det gjelder Øygarden ville jeg ha gjort nøyaktig det samme. Behandlet ham skikkelig, men holdt kontaktet på et minimum. Privat ville jeg valgt bort en venn som hadde oppført seg som ham. Det kan jeg ikke på jobb.
Jeg kan også få medfølelse med overgripere som har hatt en fæl barndom og vært utsatt for de grusomste overgrep selv. Nå er jo ikke akkurat han som denne tråden handler om i denne kategorien. Han har såvidt jeg husker holdt er langt innlegg i tingretten om den trygge og kjærlige oppveksten sin. Så her er det nok andre mekanismer som gjør at han føler seg hevet over loven og syns det er greit å være "kjæreste" med et 14 å gammelt barn.
Jeg møter noen mennesker i min jobb som har gjort veldig gale ting. Jeg har ingen respekt for dem som mennesker, deres manglende respekt for andre har til og med ødelagt liv, og dette er noe jeg ikke kan respektere. Likevel er jeg høflig, jeg er hyggelig og jeg gjør en god jobb.
Jeg er totalt uenig at man skal ha respekt i form av å være menneske. Respekt er noe man får fordi man fortjener det. En overgriper fortjener ikke respekt.
Man kan ikke forvente at man kan bryte loven, ta seg til rette i samfunnet og med andre mennesker, brukte makt for å tilfredstille seg selv og atpåtil få respekt. Man får velge.
Dette ble en veldig snål diskusjon. Jeg synes absolutt ikke at jeg som privatperson må ha respekt for alle andre mennesker som finnes rundt i verden, jeg synes ikke alle må ha respekt for meg heller. Og grensen min for "fortjener ikke min respekt" går lenge før det Øygard har gjort.
Skulle jeg møte ham som yrkesutøver blir det selvsagt noe annet, da skal jeg i det minste behandle ham med respekt.
Jeg kan godt si at jeg har respekt for elgen. :nemlig: Uten at jeg føler alle disse tingene.
Jeg kan også finne på å si at man respekterer røykeforbudet eller privatlivets fred.
Ett ord kan godt ha flere betydninger, avhengig av sammenhengen det brukes i. Dere gjengir her en definisjon av ordet. Når noen mener at man bør behandle Øygard med respekt så kan det bety noe helt annet enn at man respekterer han som person, føler ærbødighet og hva det nå skal være, eller har respekt for handlingene hans. Det betyr vel mer det at man skal utøve normal folkeskikk overfor alle, uansett hva de har gjort. Jeg tror folk bare snakker forbi hverandre her.
For meg er det forskjell på å behandle noen med respekt og på å ha respekt for dem. Jeg tror ikke man kan "tvinges" til å repsektere alt og alle. :niks:
Man må da kunne holde ting fra hverandre, man trenger ikke å ha det minste respekt for avskyelige handlinger eller dem som utfører dem. Men man kan ha resepkt for deres universelle menneskeverd og rettigheter som borgere. Man kan forstå hvorfor en barnom med vold og overgrep kan gjøre dem til overgripere, men man trenger ikke å forstå overgrepet eller overgriperen.
Det er bevist en nær sammenheng mellom å ha vært utsatt for overgrep og risiko for å bli overgriper selv. Det er en mulighet til å forstå overgriperen, men også en sterk motivator til å sørge for at færrest mulig blir utsatt for overgrep, behandle og hjelpe dem som blir det og sende tydelige signaler om at overgrep mot barn er uakseptabelt og at ansvaret alltid er den voksnes.
Ikke som jeg har fått med meg. Jeg har ett ørlite håp om at han ikke anker etter råd fra advokaten, men at riksadvokaten gjør det for å skape ny presidens. Og at det går rett vei med straffen så andre offer orker å ta kampen senere
Jeg har ikke sett MYL uttale seg i det hele tatt, bare den andre advokaten til RØ kom med en uttalelse like etter dommen. Det var en slik "vi vurderer anke" uttalelse. RØ hadde det famøse intervjuet dagen etter dommen, ikke mer fra han heller.
Jeg synes det har gått flere uker siden dommen. Jeg vet ikke om jeg håper på en anke (kansje RØ får noen mnd til:jupp: ) eller å bli ferdig med dette. Jeg klarer ikke å la være å følge med.
Henter opp denne, for jeg kan ikke se at noen har svart deg.
Det som beskrives her er egentlig kjernen i de fleste overgrepssaker, og kanskje noe av det som gjør det så skadelig psykologisk? En overgriper er som regel en person barnet har tillit til, ser opp til, og ofte er glad i. I tillegg bruker mange overgripere nettopp det å gi barnet noe; opplevelser, penger, leketøy eller andre ting barnet verdsetter, i en prosess som leder opp til selve overgrepet/ene og hvor de seksuelle handlingene barnet gjør blir del av en slags "byttehandel". Ofte innfører de byttehandlingen på mer uskyldige ting, og utvikler det etter hvert ("her skal du få et kult dataspill - kan du bære denne sekken opp trappen for meg?"). Denne prosessen er en del av det som kalles "grooming", måten overgripere "klargjør" barna på.
Og gjennom groomingen oppstår det mange doble og vanskelige følelser for barna; de er takknemlige og glade for gavene de får, og vil ikke gå glipp av godene - og de får en opplevelse av at alt som skjer er noe de selv velger, at de selv deltar og er ansvarlige. Ofte plukker overgripere ut barn som er litt "utenfor" på en eller annen måte, og savner nettopp gode opplevelser, fine ting eller status. I tillegg er barna som sagt ofte glad i overgriper, i noen tilfeller er det jo familiemedlemmer de har kjent hele sitt liv, og skal fortsette å ha bånd til. Disse doble følelsene skaper store problemer for mange utsatte, det er ikke lett å plassere skylden der den rettelig hører hjemme.
Dette var en tankevekkende forklaring. Og jeg tenker at dette er noe det er viktig som forelder å ha i bakhodet når det gjelder egne barns relasjoner til andre voksne.
Blærgh. Det viser seg at psykiateren som forsvarerne til Øygard var så sure for ikke fikk lov til å vitne under saksgangen har erklært seg inhabil. Hvorfor? Jo, han var visst hyttenaboen til Øygard, gitt. :gal:
Eg orkar rett og slett ikkje meir frå MYL, så ignorerer eitkvart innslag der ho måtte dukke opp. Ein har trass alt eit visst ansvar for å ivareta eige blodtrykk. :nemlig:
Eg kunne i grunnen tenkt meg å ikkje anmeldt kanskje, men gått til erstatningssøksmål mot øygard og myl for å så så mykje dritt og insinuasjoner om jenta i saken.
Hovedsaken der er jo det anonyme tipset. Det virker jo rent ut ondsinnet (det ble jo ikke funnet noen klanderverdige forhold). At det så er en Øygard-venn som gjør inspeksjonen er vel mer illustrernde for at det har vært "Øygardvenner" i nært ut sagt alle viktige stillinger, enn at det sier noe om at han gjør noe klanderverdig i denne saken. De kan jo ikke la være å etterforske tips de får.
Uten å si noe om bygder og livet på bygda generelt: Det der er en av grunnene til at jeg vil forsvinne i mengden i en by.
Det er ikke sikkert denne Remen har gjort noe klanderverdig her, det er vel tipseren som i utgangspunktet er ute etter å sverte jenta og familien og man har vel plikt til å undersøke alle tips de får inn i Mattilsynet vil jeg tro.
Men det at man i små samfunn ofte har flere roller i forhold til hverandre gjør jo ting mer komplisert, særlig når det oppstår konflikt. Jeg hadde bare ikke orket det.
Tenk det:rolleyes: At en så erfaren psykiater "glemmer" å opplyse om dette føyer seg inn rekken av eksempler på kameraderi som har vært typisk for denne saken.
Ja. Og da må den tilbake til lagmannsretten for ny behandling der, om Høyesterett er enig. Har det sluppet ut hvilke mulige saksbehandlingsfeil de påberoper seg?
"Rune Øygard selv skriver i en SMS til Dagbladet at han ikke vil kommentere saken i dag, fordi han ønsker at alle uttalelser kommer fra hans forsvarer Mette Yvonne Larsen.*"
Kan han ha tatt til seg råd i denne runden eller kan MYL day hardt mot hardt for å få ham til å fremstå som mer sympatisk siden "hjemme hos" helt klart ikke forbedret situasjonen hans
De fleste saker blir vel avvist av Høyesterett tror jeg at jeg leste et sted. Husker ikke hvor stor prosent, men det er ingen selvfølge at den kommer videre. Veldig spent på utviklingen her.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.